Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

I stedet for å sette konkrete mål for hvor mye Norge skal kutte i egne klimagassutslipp har Norge gått via EU-systemet for å oppfylle Paris-forpliktelsene. Dette har blitt en hvilepute som utsetter vår egen klimaomstilling, mens vi venter på at EU skal kutte utslipp.  

Dersom det kommer et direktiv om at alle enten skal være dekket av en tariffavtale eller ha minstelønn så er det i strid med vårt kollektive avtalesystemet.  Det betyr også at EU tilriver seg en myndighet nordisk fagbevegelse mener EU ikke har.

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Nei til EU utgir innføringshefte om EUs klimapolitikk, og det hendige heftet skal ut i skoler over hele landet.

– Høstens vervekampanjen er godt i gang, og når jeg som leder forventer at andre skal verve nye medlemmer, må selvsagt jeg også verve aktivt, sier Nei til EU-leder Kathrine Kleveland.

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

Over 60 % av EUs «fornybare» energiproduksjon, bygger på brenning av biomasse (hovedsakelig pellets) til energiformål. Gjennom fornybardirektivet som ble revidert i 2018 definerer EU denne energikilden som 100 % karbonnøytral. Å regne bioenergi som en nullutslippskilde har imidlertid lite faglig hold.