Steg for steg innebærer tilknytningen til EUs energiunion svekket nasjonal kontroll og myndighet på energiområdet.
Nei til EU mener EUs energipakke 4 med fornybardirektivet griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.
Derfor krever vi at Stortinget sier nei og legger ned veto mot fornybardirektivet og energipakke 4, slik EØS-avtalen gir full anledning til.
Stopp fornybardirektivet!
Fornybardirektivets endring av dagens konsesjonssystem for vindkraft er et angrep på vårt demokrati.
Norge har allerede 75 prosent fornybar energi, i hovedsak vannkraft. Det er mer enn i noe EU-land. Fornybardirektivet i Energipakke 4 sier at EU-landene skal ha 32 prosent fornybar energi innen 2030 som en felles forpliktelse (økt til 42,5 prosent i EUs nye versjon av direktivet). EU vil at Norge skal bygge ut mye mer kraft, blant annet vindkraft, som skal gå til EU-land.
Direktivet vil svekke demokratiet ved at utbyggingsprosjektene skal behandles raskere. I fornybardirektivet som Norge nå skal ta stilling til i EØS settes det en tidsfrist på to år. I dag er vanlig behandlingstid av vindkraft syv år.
Når godkjenningen skal skje raskere, enklere og billigere går det på bekostning av muligheten for involvering av berørte parter. Faren er stor for at lokaldemokratiet blir overkjørt. Tiden blir for knapp til å gjennomføre en ordentlig behandling i kommunene.
Formålet med fornybardirektivet om mye mer kraftutbygging vil føre til ødeleggelse av natur. Hastverksbehandlingen vil svekke hensynet til naturen.
I EUs nye versjon av fornybardirektivet skal det utpekes områder der ny kraftutbygging får unntak fra krav om utredning av miljøkonsekvenser. Direktivet sier at utbygging av ny kraft skal være en samfunnsinteresse som går foran andre hensyn i EUs naturlovgivning. Prosjekter med ødeleggende konsekvenser for natur vil kunne gjennomføres ved at utbygger betaler et pengebeløp. Men er naturen en vare som kan kjøpes og selges?
Fornybardirektivet pålegger at ordningen med opprinnelsesgarantier skal fortsette. En opprinnelsesgaranti skal garantere at en viss mengde energi er produsert, men selges uavhengig av krafta. Dette skaper spekulasjon og øker kostnadene for norske bedrifter som uansett bruker fornybar kraft. I Hurdalsplattformen lovte også Arbeiderpartiet å «fjerne ordningen med opprinnelsesgarantier og prioritere industriens kraftbehov». Burde ikke regjeringen alene av denne grunnen avvise fornybardirektivet?
Les mer
- Fornybardirektivet på 1-2-3 (Tekst og video)
- Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?
- Uttalelse fra Nei til EUs råd: Veto mot fornybardirektivet
- Fornybardirektivet artikkel for artikkel
- EUs fornybardirektiv og forsvarlig saksbehandling
Veto mot energipakke 4!
Energipakke 4 er tusen sider med regelverk for EUs energiunion. Pakka kommer til oss gjennom EØS. Men vi kan si NEI. Vi trenger politisk kontroll over krafta – utenlandskablene må brukes til utveksling, ikke import av høye strømpriser! Vi krever veto mot hele energipakke 4.
EUs energipakke 4 er et omfattende regelverk som består av fire forordninger og fire direktiver, som endrer og legger til regelverket i energipakke 3 (tredje energimarkedspakke). Energipakke 4 ble vedtatt sommeren 2019, og har trådt i kraft i EU. Den er per i dag ikke tatt inn i EØS-avtalen. Regjeringen ønsker å innføre tre av direktivene fra pakken, men sier de ikke ønsker å innføre det resterende direktivet og de fire forordningene.
Norge har hatt lave strømpriser for folk og industri som et viktig konkurransefortrinn. Det koster kun 12 øre å produsere en kilowattime vannkraft i Norge. EUs energipakker har som mål å skape et konkurransebasert indre marked i EU, der EU bestemmer. Men lave strømpriser i Norge forutsetter at vi må ha politisk kontroll med krafta av hensyn til næringsliv og folk i Norge. Kraft er viktig infrastruktur som ikke kan være underlagt et børsbasert strømmarked.
Energipakke 4 innebærer at energibyrået ACER og reguleringsmyndigheten for energi (RME), får enda mer myndighet på bekostning av nasjonal kontroll. Vi blir pålagt å gjøre 70 prosent av eksportkapasiteten tilgjengelig for markedet. Unntaksmulighetene for å bruke deler av flaskehalsinntektene til å redusere nettleien, blir enda mer begrenset.
Vi har allerede sett at tredje energimarkedspakke gjør det svært vanskelig å regulere krafteksporten. Energipakke 4 lager et nettsystem der kapasitetsbegrensninger skal bli så godt som umulig. Nasjonal politisk kontroll settes helt til siden.
Energipakke 4 har av EU blitt kalt «ren energi»-pakken. Ved å innordne seg EUs energiunion og ACER mister derimot Norge viktige verktøy for grønn omstilling. Tilkoblingen har gitt økt strømpris i Norge, og tilgangen på strøm som er nødvendig for klimaomstillingen og framtidsrettet næringsutvikling blir enda mer en knapphetsvare.
EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å reservere seg mot nytt regelverk, også kalt vetoretten. EØS-avtalen setter rammer for eventuelle motreaksjoner fra EUs side. Det er ingen krav om begrunnelse for å bruke vetoretten.
Les mer
- Er EUs energisparemål effektivt?
- Boligkrav i Energipakke 4
- Analyse: Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?
- Denne siden gir god bakgrunn om EUs energipakke 4: Sant og usant om ACER og energiunionen
- Vett nummer 3 2020: Skal EU styre strømmen?
- Løpeseddel fra 2025: Hvem skal bestemme over norsk energi?
- Folder fra 2022: Vårt vern mot elektrosjokk: Ut av ACER!
Slik kan du bidra!
- Bli aktiv i ditt lokal- og fylkeslag i Nei til EU
- Skriv innlegg til dine lokalaviser
- Vær aktiv på sosiale media
- Delta på markeringer og arrangement mot fornybardirektivet og EP4. Se arrangement i kalenderen
