Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.
Denne våren innførte Ap-regjeringa tre av direktiva i EUs fjerde energipakke. Det la til retta for at nye utgåver av desse tre direktiva allereie no er på trappene for Noreg sin del. Dei nye utgåvene sementerer og forverrar problema ved EUs fjerde energipakke, og må derfor avvisast.
Bygningsenergidirektivet var saman med fornybardirektivet det mest kontroversielle av det regjeringa innførte. Dette direktivet fremja krav om å laga strategiar og vegkart for å rehabilitera alle bygg, både offentlege og private, med mål om at dei blir energinøytrale innan 2050. Den nye utgåva legg endå strengare føringar for denne rehabiliteringa.
Klimaforskjellane, og det faktumet at Europa bruker gass til oppvarming i Europa gjer at norske hushald bruker fire gonger så mykje straum som eit gjennomsnittleg hushald i Europa. Dette gjer ei innføring av direktivet her mykje meir kostbar. Noregs Bank har rekna ut at det i snitt vil kosta 450 000 kroner for eit norsk hushald.
Fornybardirektivet var på si side kontroversielt særleg på grunn av dei korte saksbehandlingsfristane i vindkraftprosjekt. Pålegget om maksimal saksbehandlingstid på to år vil etter alt og dømma få store konsekvensar for moglegheita lokaldemokratiet har til å påverka, noko som er svært uheldig når vindkraft allereie er eit svært betent politisk tema i Noreg.
I det reviderte fornybardirektivet blir kravet stramma inn ytterlegare, og inneheld ein frist på eitt år i prioriterte prosjekt.
Også det reviderte energieffektiviseringsdirektivet byr på problem. Her blir krava skjerpa om å redusera energiforbruket, noko industrien tidlegare har vore bekymra for at hemmar utvikling og klimaomstilling i norsk næringsliv. Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva. Dei må derfor avvisast, og Noreg må leggja ned veto mot å innføra desse gjennom EØS-avtalen.
Stort bilde i toppen: Borgny Sletten, leiar i Oppland Nei til EU.
