Jubileumsmøte – 30 år siden folket stemte Nei
Buskerud Nei til EU vil invitere deg til en markering for å feire 30 års jubileet for Norges nei til å delta i EU. En del personer er invitert til å si noe om sitt inntrykk av hva som skjedde i de ulike tidsrommene alt fra selve avstemmingen og i tiden etterpå.
Protokoll fra fylkesårsmøtet i Buskerud Nei til EU 2024
Fylkesårsmøtet i Buskerud Nei til EU 2024 ble avholdt på Kongsberg 9. mars 2024. Her finner du protokollen fra årsmøtet.
Protokoll fra fylkesårsmøtet i Buskerud Nei til EU 2023
Fylkesårsmøtet i Buskerud Nei til EU 2023 ble avholdt i Folkets Hus i Drammen 25. mars 2023. Her finner du protokollen fra årsmøtet med uttalelsen som ble vedtatt.
Årsmøter og strømpriser
Både Buskerud Nei til EU og Drammen Nei til EU har avholdt sine årsmøter. Vi kunne vært langt flere. Oppmøte er et problem. Ikke bare for Nei til EU, men for organisasjonslivet over hele landet. Demokrati krever at folk engasjerer seg og stiller opp. Hva må til?
UNDERGRAVING, ACER-RETTSSAK OG GRUNNLOVSDOMSTOL
Sist fredag ble ACER-rettssaken avsluttet i Oslo Tingrett. Nei til EU mener stortingsvedtaket fra 2018 om tilslutning til EUs energibyrå ACER, var ulovlig, og har saksøkt Staten. Grunnlovens paragraf 115 står sentralt. Den åpner for at Stortinget med 3/4 flertall kan overdra noen av statens oppgaver til en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet.
Grønt skifte, strømpriser og EØS
Jorda har gradvis blitt varmere. Is smelter, hav stiger, skog brenner. Klimaet har blitt mindre forutsigbart. Ved å fase ut bruken av fossilt brensel – kull, olje og gass – håper «ekspertene» å holde klimaendringene i sjakk. Energibehovet må da skaffes på andre måter. I første rekke som fornybar kraft, produsert av vann, vind eller sol. Vann har fordelen at det kan lagres i demninger. Vannkraftverk kan regulere produksjonen i takt med etterspørselen. Norge har overskudd av elektrisk kraft. Våre vannmagasiner har kapasitet på 70 % av vårt årlige kraftforbruk. Selv etter måneder med tørke vil det være nok vann i demningene. Med vind og sol er det annerledes. Disse energikildene er mer væravhengige, og kraften må brukes samtidig som den produseres.
Kampen fortsetter
SV er ute av regjeringsforhandlingene. Det var ikke uventet. Fortsatt domineres Ap og Sp av for mye "sentrumspolitikk", og for lite grasrot, fagbevegelse og "Lundteigen"-tenkning. Ei mindretallsregjering Ap/Sp måtte derfor bli løsningen. Det ryktes at Ap nok en gang får gjennomslag for at EØS-avtalen skal ligge fast i kommende stortingsperiode. Det er heller ikke uventet. EØS er jo et av Jonas Gahr Støre sine livsverk.
Seier eller nederlag?
Et viktig resultat av Stortingsvalget er at vi nå høyst sannsynlig får et regjeringsskifte og ei regjering med flere EU/EØS-motstandere. Viktig er også at alle Nei-partiene kom over sperregrensa. Det betyr at Nei til EU/EØS-motstanden i folket i større grad gjenspeiles på Stortinget.
Lundteigen som statsministerkandidat!
Rødts førstekandidat fra Buskerud, Linn-Elise Øhn Mehlen, kom med et friskt utspill på Buskerud Nei til EUs folkemøte forrige lørdag: Per Olaf Lundteigen som rødgrønn statsministerkandidat! Forslaget ble møtt med stor applaus. Fra Lundteigen selv, som også satt i møtepanelet, kom det ingen kommentarer.