Norge som et selvstendig land i verden, ikke i EU
Uttalelse fra årsmøtet i Buskerud Nei til EU 2025. Vi vil ha norske politikere som forstår at de er valgt for å representere folket og for å jobbe for norske interesser, og ikke for å være EUs agenter i Norge.
Politisk kontroll over krafta
Uttalelse fra årsmøtet i Buskerud Nei til EU 2025. Vi krever at politikerne tar tilbake kontroll over vår egen kraft ved å ta strømmen av markedet og sørge for at strømmen selges til selvkost.
Protokoll fra fylkesårsmøtet i Buskerud Nei til EU 2024
Fylkesårsmøtet i Buskerud Nei til EU 2024 ble avholdt på Kongsberg 9. mars 2024. Her finner du protokollen fra årsmøtet.
Strømmen er vår!
Uttalelse vedtatt på fylkesårsmøtet til Buskerud Nei til EU 25. mars 2023.
Protokoll fra fylkesårsmøtet i Buskerud Nei til EU 2023
Fylkesårsmøtet i Buskerud Nei til EU 2023 ble avholdt i Folkets Hus i Drammen 25. mars 2023. Her finner du protokollen fra årsmøtet med uttalelsen som ble vedtatt.
Årsmøter og strømpriser
Både Buskerud Nei til EU og Drammen Nei til EU har avholdt sine årsmøter. Vi kunne vært langt flere. Oppmøte er et problem. Ikke bare for Nei til EU, men for organisasjonslivet over hele landet. Demokrati krever at folk engasjerer seg og stiller opp. Hva må til?
UNDERGRAVING, ACER-RETTSSAK OG GRUNNLOVSDOMSTOL
Sist fredag ble ACER-rettssaken avsluttet i Oslo Tingrett. Nei til EU mener stortingsvedtaket fra 2018 om tilslutning til EUs energibyrå ACER, var ulovlig, og har saksøkt Staten. Grunnlovens paragraf 115 står sentralt. Den åpner for at Stortinget med 3/4 flertall kan overdra noen av statens oppgaver til en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet.
Grønt skifte, strømpriser og EØS
Jorda har gradvis blitt varmere. Is smelter, hav stiger, skog brenner. Klimaet har blitt mindre forutsigbart. Ved å fase ut bruken av fossilt brensel – kull, olje og gass – håper «ekspertene» å holde klimaendringene i sjakk. Energibehovet må da skaffes på andre måter. I første rekke som fornybar kraft, produsert av vann, vind eller sol. Vann har fordelen at det kan lagres i demninger. Vannkraftverk kan regulere produksjonen i takt med etterspørselen. Norge har overskudd av elektrisk kraft. Våre vannmagasiner har kapasitet på 70 % av vårt årlige kraftforbruk. Selv etter måneder med tørke vil det være nok vann i demningene. Med vind og sol er det annerledes. Disse energikildene er mer væravhengige, og kraften må brukes samtidig som den produseres.