Sist fredag ble ACER-rettssaken avsluttet i Oslo Tingrett. Nei til EU mener stortingsvedtaket fra 2018 om tilslutning til EUs energibyrå ACER, var ulovlig, og har saksøkt Staten. Grunnlovens paragraf 115 står sentralt. Den åpner for at Stortinget med 3/4 flertall kan overdra noen av statens oppgaver til en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet.
07. nov. 2021
| JAN CHRISTENSEN
- Norge er ikke tilsluttet EU eller har medbestemmelse i ACER, EUs energibyrå. Til tross for dette har Stortinget overført viktige oppgaver i forbindelse med vår nasjonale strømforsyning til ACER. Å overføre myndighet til sammenslutning der Norge ikke er tilsluttet, strider også mot Grunnlovens paragraf 1 som bl.a. slår fast at Norge har nasjonal suverenitet.
- ACER arbeider for "samording" og "harmonisering" av strømprisene i EU/EØS. Det har betydd - og vil bety - sterk økning av norske strømpriser. Husstander vil få mangedoblet sine strømregninger. Bedrifter vil miste sitt konkurransefortrinn. Vedtaket om å gi ACER myndighet over norsk strømforsyning, rammer mange og er svært "inngripende".
- Vedtaket om norsk tilslutning til ACER, ble bestemt med alminnelig flertall. Selv om Stortinget hadde hatt fullmakt til å avgjøre ACER-tilslutning, måtte et sånt "inngripende" vedtak avgjøres med kvalifisert flertall, det vil si 3/4 flertall.
Å reise sak mot Stortingets nærmest hevdvunne rett til å bestemme hva de vil, er en kostbar affære. Nei til EU har samlet inn over 1,7 millioner kroner for å kunne føre saken.
Nei til EUs søksmål ble først møtt med avslag. Borgarting lagmannsrett hevdet i 2019 at søksmålet var abstrakt, og ikke hadde "grunnleggende betydning for befolkningen i alminnelighet".
Denne kjennelsen ble anket, og Nei til EU vant fram: Med stort flertall kom Høyesterett fram til at søksmålet var aktuelt og kunne fremmes på prinsipielt grunnlag.
Saken kom dermed tilbake der den begynte, i Oslo Tingrett.
Om Nei til EU får medhold, må Stortinget behandle en eventuell ACER-tilslutning på nytt.
Om Nei til EU ikke får medhold, vil avgjørelsen bli anket. Om nødvendig helt til Høyesterett.
Hva er vitsen med grunnlovsbestemte vedtaksregler som et flertall kan velge å se bort fra etter eget forgodtbefinnende?
Om Norge, som flere andre land, hadde hatt egen forfatningsdomstol, kunne inngripende EU-vedtak vært unngått.
En særskilt domstol ville da hatt som oppgave å verne om og forsvare Grunnloven, og påse at Stortinget holdt seg innenfor eget maktområde.
En særskilt domstol ville da hatt som oppgave å verne om og forsvare Grunnloven, og påse at Stortinget holdt seg innenfor eget maktområde.
At en grasrotorganisasjon som Nei til EU med egne midler må påta seg denne vaktbikkje-rollen, tjener vårt demokrati til liten ære.
Stort bilde i toppen: Budskapet til Stortinget var ikke til å ta feil av. (Nei til EU | Eivind Formoe)
