Nei til EU markerer motstand mot innføring av tre direktivene fra EUs fjerde energipakke foran Stortinget 12. juni 2025.

Er det ikke bare for SV og Rødt å si det samme som Vedum?

Det enkleste er at SV og Rødt ikke inngår budsjettsamarbeid uten at Ap garanterer at det ikke innføres nye energidirektiv, spesielt EUs fjerde energipakke.

Klassekampen 31. juli mener lederen i SVs EU/EØS-utvalg Fredrik Tønnesen at det er nødvendig med samarbeid mellom Senterpartiet, SV og Rødt for å stanse nye energidirektiv. Tidligere leder i Nei til EU Roy Pedersen svarer 7. august at det ikke er realistisk at neisida med dagens styrkeforhold «kan hindre at Ap normalt samarbeider med høyrepartier for å innføre nye EU-direktiv».

Til VG 6. august 2025 sier Vedum: «Vi kommer ikke til å sikre noe budsjettflertall med Arbeiderpartiet én uke, hvis de uken etter skal gå sammen med Høyre på energipolitikken og EUs fjerde energipakke.»

Det enkleste er at SV og Rødt stiller de samme krava. Ikke budsjettsamarbeid uten at Ap garanterer at det ikke innføres nye energidirektiv, spesielt EUs fjerde energipakke.

Roy Pedersen har nok rett i at normalt vil Ap gå til høyre for å få gjennom nye EU-direktiv. Men nå er det ikke normale tider, det er valg. Nå kan faktisk ikke Støre si at da velger vi Høyre og avskriver det rødgrønne alternativet han går til valg på. Da taper han valget.

Slik kan SV og Rødt gjøre EUs energipolitikk og spesielt EUs fjerde energipakke til valgkamptema nummer én. Støre må avklare hvor han vil hente sin støtte. Da økes også presset på Sylvi Listhaug om å stille de samme ultimatum overfor Solberg. En enkel setning endrer valgkampen.

Både Rødt og SV er helt enige med Sp her. Da kan de vel være like klare som Senterpartiet? Med en enkel setning.

Stort bilde i toppen: Nei til EU markerer motstand mot innføring av tre direktivene fra EUs fjerde energipakke foran Stortinget 12. juni 2025. (Foto: Lill Fanny Sæther)

reLATERT

Se alle arrangementer

Valget ga et EU-kritisk storting – regjeringen må slå fast at EU-medlemskap er uaktuelt

09. sep. 2025

Stortingsvalget ga langt flere representanter til partier som sier nei til EU-medlemskap enn til ja-partier.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.

Valget kan få store konsekvenser for bruken av handlingsrommet i EØS

04. sep. 2025

Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.

Forsvar folket sitt nei 

02. sep. 2025

Med Stortingsvalget rett rundt hjørnet er det stadig krefter som forsøker og ønsker å løfte spørsmålet om medlemskap i EU på nytt.

Vi må få kontroll på krafta

30. aug. 2025

Stem på parti som har de samme måla som vi har, når det gjelder å få kontroll på krafta, oppfordrer Ståle Knoff Johansen.

Nord-Trøndelag kan bli nei til EU bastion

30. aug. 2025

Din stemme avgjør: Alle som er inne på Stortinget, basert på meningsmålinga i mai, ville stemt nei i en folkeavstemning om EU-medlemskap.

Her er svarene fra Troms-kandidatene

29. aug. 2025

Finn din neste stortingsrepresentant fra Troms her!

– Styrk neibevegelsen!

29. aug. 2025

Det er viktig å styrke nei-bevegelsen fremover, fordi vi vet ikke når neste EU-avstemning kommer.

Stem på ein neikandidat i Troms!

29. aug. 2025

Før valget vil Troms Nei til EU informere om kva partia og kandidatane står for i EU-spørsmålet.

EU, matsikkerhet og matforsyning

29. aug. 2025

Landbruk er den viktigste kilden til matproduksjon og FN oppfordrer hvert enkelt land til å tenke matvaresikkerhet og selvforsyning ved å øke produksjonen basert på de enkelte lands naturgitte forutsetninger.