
Togdrømmer, før og nå
Det varslede nedsalget i Mantena viser mangel på egenutviklet politisk vilje i dagens Ap-regjering.

Uttalelse fra Nei til EUs styre 30. mai 2026.
Da regjeringen presenterte sitt reviderte statsbudsjett den 12. mai, ble det klart at Norgespris vil koste staten 10 milliarder kroner mer i år. Totalt vil ordningen dermed koste 21 milliarder kroner.
Norgespris har fra starten av vært et plaster på et åpent sår. Ordningen kompenserer for høye strømpriser for husholdninger, men tar ikke problemet ved roten.
Årsaken til de høye strømprisene i Norge de siste årene har vært at vi er koblet til et dysfunksjonelt europeisk energimarked.
Vi eksporterer billig, fornybar kraft som industrien trenger, mens vi får høye og ustabile energipriser tilbake.
At Norgespris nå ser ut til å bli langt dyrere enn først antatt, betyr dermed at ordningen i realiteten er en gigantisk utgift påført oss av EU.
Norge sitter igjen med svarteper når EUs regler for videre statsstøtte står til hinder for at Norgespris kan omfatte næringslivet.
I stedet må norske industribedrifter ta seg til takke med et energisystem som tar fra dem sitt tradisjonelle konkurransefortrinn: Billig og fornybar kraft.
De siste årene har vi sett en rekordstor eksport av strøm samtidig som store deler av kraftbransjen roper opp om underskudd på strøm. Dette vil til syvende og sist gå utover arbeidsplassene i industrien.
At utgiftene til Norgespris nå går opp, demonstrerer dermed at regjeringen må bruke kraftigere lut for å få bukt med de høye strømprisene.
Vi må ta tilbake kontrollen over krafta, legge ned veto mot EUs fjerde energipakke og frikoble oss fra EUs energiunion og ACER.
Uttalelsen var publisert som et innlegg i Fri Fagbevegelse 2. juni 2026.
Stort bilde i toppen: Norge sitter igjen med svarteper når EUs regler for videre statsstøtte står til hinder for at Norgespris kan omfatte næringslivet.

Det varslede nedsalget i Mantena viser mangel på egenutviklet politisk vilje i dagens Ap-regjering.

EUs prosedyreforordning griper inn i et kjernespørsmål i EØS-debatten: hvor stor myndighet kan og bør overvåkingsorganet ESA ha i Norge? skriver Morten Harper.

God avløpsrensing er viktig for både helse og miljø, men EUs reviderte avløpsdirektiv er lite treffsikkert, mangler lokal tilpasning og vil bli skikkelig dyrt for kommunene, skriver Einar Frogner i Nei til EU.