Nei til EU kjemper for folkestyre, solidaritet og miljø. Derfor er vi mot flytting av makt fra Norge til Brussel, og vi sier et tydelig nei til at Norge skal bli medlem av EU.

Vi kjemper mot at det norske samfunnet skal tilpasses til den samfunnsformen EU-systemet innebærer.

Folkestyre

Folk skal kunne påvirke sine lokalsamfunn og politikere, derfor bør det være en kort avstand politikere og folk. Alle skal kunne aktivt påvirke politiske beslutninger og politikere må stå til ansvar for velgerne, derfor sier vi nei til norsk EU-medlemskap og ja til et levende demokrati!

Solidaritet

Humanitære organisasjoner retter massiv kritikk mot EU for behandlingen av flykninger- og asylsøkere. Nei til EU krever at menneskerettighetene til folk tvunget på flukt skal ivaretas. EU jobber for usolidariske handelsavtaler, som går på bekostning av verdens fattigste, klima og menneskerettigheter. Utenfor EU kan Norge føre en selvstendig og solidarisk politikk. 

Klima og miljø

Klimakrisa og naturkrisa krever at handler nå! EUs mål om fri flyt og økonomisk vekst lar seg ikke kombinere med effektive miljøtiltak. Når lokalsamfunn kan påvirke får klimapolitikken mer støtte. Derfor må Norge ha en egen ambisiøs klimapolitikk som er tilpasset samfunnet vårt og naturen vår. 

Ut av EØS 

Politikk fra EU svekker fagbevegelses makt over arbeidslivet vårt, har ført til oppsplitting av jernbanen og svekker velferdsstaten. Gjennom EØS har vi blitt en del av EUs energiunion, som gir økte strømpriser. EØS-avtalen svekker folkestyre. Derfor må vi ut av EØS, og fremforhandle en ny rettferdig avtale med EU. 

Bakgrunn, fakta og analyse om sentrale tema knyttet til Norges forhold til EU og utviklingen i EU. 

EØS

EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. Hovedformålet er fri konkurranse med harmonisering og likt regelverk. EØS-området omfatter både de 27 EU-landene og de tre EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. EØS-avtalen gir EU for mye makt i Norge. Derfor vil Nei til EU erstatte dagens EØS med en handelsavtale. 

Norsk EU-debatt

Folk skal kunne påvirke sine lokalsamfunn og politikere, derfor bør det være en kort avstand politikere og folk. Alle skal kunne aktivt påvirke politiske beslutninger og politikere må stå til ansvar for velgerne, derfor sier vi nei til norsk EU-medlemskap og ja til et levende demokrati. 

EUs utvikling

EU flytter makten vekk fra folk. Hver dag foreslår EU ti nye lover om alt mellom himmel og jord, uten at befolkningen deltar. De fleste lar være å stemme i valg til EU-parlamentet.

Handelspolitikk

Ville Norge miste markedsadgangen til EU uten EØS-avtalen? Det finnes allerede et alternativ til EØS-avtalen. Det vil gi tollfri eksport til EU for alle industrivarer. Dersom EØS-avtalen sies opp, følger det av avtalens artikkel 120 at handelen reguleres av frihandelsavtalen og WTO-regelverket.

Euro og pengeunionen

EUs felles valuta euro innebærer en sentralstyrt pengepolitikk. Valutakursen og den EU-bestemte renta passer ikke for alle medlemslandene. Dermed har euroen blitt en tvangstrøye som forsterker arbeidsledighet og kutt i offentlig velferd. Norsk økonomi er på mange måter forskjellig fra mange EU-land. Derfor passer det spesielt dårlig for Norge å erstatte krona med euro.

Arbeidsliv og faglig politikk

EØS-avtalen er en dynamisk avtale som fremmer markedsliberalisme på bekostning av fagbevegelsen. EUs lovgivning står over norsk lov på EØS-relevante områder, det gjelder også i arbeidslivet. Fri flyt av arbeidskraft og tjenester, fri etableringsrett, forbud mot konkurranseregulerende tiltak og forbud mot statlige støtteordninger fører til arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.  

Klima og miljø

Klimakrisa og naturkrisa krever at handler nå! EUs mål om fri flyt og økonomisk vekst lar seg ikke kombinere med effektive miljøtiltak. Når lokalsamfunn kan påvirke får klimapolitikken mer støtte. Derfor må Norge ha en egen ambisiøs klimapolitikk som er tilpasset samfunnet vårt og naturen vår. 

Landbruk

I dag er ikke det norske landbruket en del av EØS-avtalen, men ifølge artikkel 19 skal landbruksvarer gradvis bli integrert i det frie markedet. Dersom dette skjer mister vi kontrollen over landbruket, og vi risikerer å bli utkonkurrert av det europeiske landbruket. Norge har i dag en selvforsyning på vel 40 prosent av landbruksvarer. Nei til EU støtter at bønder skal ha inntekt å leve av for å sikre matberedskapen. 

Schengen og flyktningpolitikk

Humanitære organisasjoner retter massiv kritikk mot EU for behandlingen av flykninger- og asylsøkere. Nei til EU krever at menneskerettighetene til folk tvunget på flukt skal ivaretas. EU jobber for usolidariske handelsavtaler, som går på bekostning av verdens 
fattigste, klima og menneskerettigheter. Utenfor EU kan Norge føre en selvstendig og solidarisk politikk. 

Energi og naturressurser

Gjennom EØS-avtalen er Norge bundet til et europeisk strømmarked som ikke fungerer. Vi opplever strømpriser som svinger voldsomt, og når vi trenger strømmen mest, er prisen ofte skyhøy. Alternativet til EUs energiunion er nasjonal politisk kontroll med krafta for en strømpris som tjener norsk økonomi, sosiale behov, klimamål og naturvern.   

Forsvar og sikkerhet

Nei til EU er imot at militæret skal styres av en overnasjonal europeisk union, og ser store konsekvenser og utfordringer ved en EU-hær og å gi EU-byråkrater militær makt. EU har vurdert å fjerne vetoretten tilknyttet utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det norske forsvaret og heimevernet er, sammen med trygg matforsyning, noe av det viktigste vi har når det gjelder sikkerhet og beredskap. Vi må derfor styrke og ivareta disse. 

Helse og velferd

EUs helseunion reiser spørsmålet om nasjonal sjølråderett og politisk styring på helseområdet. At Norge skal inn i helseunionen begrunnes med beredskap, men åpner også opp for tettere integrering med det indre marked. Helsevesenet vårt er av avgjørende betydning, og skal være et offentlig gode, finansiert via offentlige midler. Det skal styres av norske politikere, ikke av EU.  

Likestilling og mangfold

I en del EU-land har høyresida, og til og med ytre høyre, gjort seg svært synlige som EU-motstandere. Den norske EU-motstanden er noe annet. Vårt nei har aldri hatt som grunnlag å stenge andre ute, tvert imot. Nei til EU er en antirasistisk organisasjon som skal være en pådriver for å bygge opp ei antirasistisk grasrot. EU som et system som fremmer politikk som ikke er bra for kvinner. 

Transport og kommunikasjon

EU-direktiver om transport blir gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen. De overstyrer samferdselspolitikken vår på veien, i sporet, til sjøs og i lufta. Takket være EØS er kabotasje derfor tillatt for godstransport og turbusser. Fly og fartøy registrert i andre EØS-land kan trafikkere strekninger innad i Norge så mye de vil. 

Fiskeri

Norge og EU har på mange måter motstridende interesser i hav- og fiskeripolitikken. Norge har et stort ansvar for artsmangfoldet og sårbare naturområder i havet. Med våre store havområder, vil det overfiske og rovdriften som EU sine trålerflåter vil forårsake med et EU-medlemskap, medføre stor skade på naturmiljø og artsmangfold. Norges viktige fiskeressurser må bearbeides i Norge og ikke i hovedsak eksporteres som råvare. 

Forskning og utdanning

Det har blitt hevdet at utdanningspolitikk er en sak for de enkelte medlemslandene i EU, og at unionen ikke går aktivt inn på dette området. Denne påstanden stemmer ikke. EU har hatt utdanningspolitiske mål så å si fra første stund. 

Her finner du informasjon om Nei til EUs arbeidsplan, vedtekter og andre retningslinjer.

Arbeidsplan

Denne arbeidsplanen ble vedtatt på Nei til EUs landsmøte 08.–10. november 2024. 

Sentrale vedtekter

Nei til EUs vedtekter, sist revidert på landsmøtet 2024.

Normalvedtekter for fylkeslag

Vedtektene behandles av hvert enkelt fylkeslag og lokale tilpassinger forekommer. Om du ønsker informasjon om vedtektene til et spesielt fylkeslag, ber vi deg gå inn på dette fylkeslagets hjemmeside.

Normalvedtekter for lokallag

Det er opp til hvert enkelt lokallag hvordan de ønsker å utforme sine vedtekter. Normalvedtektene er altså å anse som et forslag.

Retningslinjer for trygg organisasjon

Nei til EU skal være en trygg organisasjon for alle medlemmer. Tillitsvalgte og ansatte har hovedansvar for å skape en organisasjonskultur hvor alle føler seg ivaretatt.

Bærebjelker for Nei til EU

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.