Nei til EUs landsmøte 8.–10. november 2024.

Bærebjelker for Nei til EU

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Nei til EU kjemper mot at Norge skal bli medlem av EU, og mot at det norske samfunnet skal tilpasses til den samfunnsformen EU-systemet innebærer.

Grunnlaget for vårt samfunn er vårt folkestyre. Vi har erfart at vi klarer oss best når vi styrer oss selv og kan samarbeide nært med andre land som en selvstendig nasjon.

Vi vil sikre et folkestyre der alle har en reell innflytelse på sin egen situasjon. Det skal være makt der folk bor. Vi vil hindre at viktige avgjørelser blir truffet i maktsentra uten effektiv folkevalgt kontroll.

Vi vil verne om bærebjelkene i det norske samfunnet:

  • Alles rett til arbeid har vært et hovedmål i norsk politikk. Vi må ikke bli hindret i å ta i bruk tiltak vi finner nødvendige for å nå dette målet
  • Vi skal selv bestemme omfanget av utenlandske oppkjøp av norske bedrifter, naturressurser og norsk eiendom. Vi må kunne gi lover og ha styringsmuligheter på disse områdene
  • Vi skal selv bestemme hvordan vi gjennom skatter og avgifter og andre virkemidler skal sikre velferdsstaten, med vekt på sosial rettferdighet, solidaritet og offentlig ansvar
  • Vi skal selv bestemme over viktige miljøkrav, forbrukervern og vern om folks helse. Disse må gå foran kravet om fri flyt av varer
  • Vi skal selv bestemme de virkemidlene vi vil bruke for å sikre levedyktige lokalsamfunn og en allsidig ressursutnyttelse i distriktene
  • Vi må sikre den samiske urbefolkningens rettigheter.
  • Den vestlige verden kan ikke fortsette dagens vekstpolitikk, med et stadig økende ressursforbruk og forurensing. Ved å prøve ut alternativer til dagens økonomi kan en skape bærekraftig utvikling i verdensmålestokk. Norge må ha handlefrihet til å føre en slik politikk.
    Den viktigste tilpasningen til EU-samfunnsformen har til nå skjedd gjennom EØS-avtalen. Nei til EU arbeider derfor for en folkeavstemning om EØS-medlemskapet.

Vi vil forsvare den nasjonale sjølråderetten og demokratiske og sosiale rettigheter også mot angrep fra andre institusjoner og sammenslutninger enn EU. Mange av de samme aktørene og fenomenene som står bak EUs utvikling, står også bak handels- og investeringsavtaler og lignende avtaler som skal sikre de store transnasjonale selskapenes særinteresser.

Stort bilde i toppen: Nei til EUs landsmøte 8.–10. november 2024. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Regjeringens plan for Norge må følges opp med mottiltak mot EUs toll

18. des. 2025

Regjeringen vil være en garantist for EØS-avtalen, men det er viktigere å sikre norsk næringsliv mot handelshindringer

EU-tollen knekker hovedargumentet for EØS

17. des. 2025

EUs toll på norske ferrolegeringer må føre til en bred diskusjon om alternativer til EØS som sikrer suverenitet, sysselsetting, miljø og næringsliv.