Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.
I den halvårlige redegjørelsen om EU og EØS for Stortinget denne uken, brukte utenriksminister Espen Barth Eide mye tid på EUs nye jerntoll. Naturlig nok, ettersom handelsbegrensningen berører norsk eksport for milliarder, og er stikk i strid med forventningen om at EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer.
«Enkelte har tatt til orde for at vi nå bør respondere med mottiltak på EUs beslutning», oppsummerte Barth Eide, og advarte: «Det er ikke i Norges interesse.»
Hvorfor det er i Norges interesse ikke å avbøte EU-tollen, særlig når regjeringen mener den er ulovlig, er det neppe mange andre enn ministerens taleskriver som ser logikken i. Med målrettede mottiltak kunne Norge ikke bare ivareta egne økonomiske interesser, men også forsvare sentrale prinsipper i EØS-avtalen når EU har valgt å ta seg til rette.
EU har innført kvoter og toll på ferrolegeringer, uten unntak for Norge selv om både EØS-avtalen og Frihandelsavtalen fra 1973 fastsetter tollfrihet for industrivarer. Tollen skal gjelde i tre år. Det er satt en tollfri kvote på 75 prosent av importvolumet i treårsperioden 2022–2024. For resten av importen gjelder en minstepris fastsatt av EU-kommisjonen. Hvis salgsprisen er under minsteprisen, må differansen betales som toll. Hvordan EU-tollen vil slå ut over tid er usikkert, ikke minst med tanke på nye investeringer i bedriftene.
EØS-avtalen artikkel 112 og 113 åpner for beskyttelsestiltak, men det må foreligge «alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter» i en sektor eller region. Dette har hittil vært sovende bestemmelser i avtalen. Både av norske myndigheter og i juridisk teori har det vært anført at terskelen for å kunne innføre beskyttelsestiltak ligger ekstremt høyt.
EU-kommisjonen har meldt tiltaket inn til Verdens handelsorganisasjon WTO, og begrunner her hvorfor de mener vilkårene i EØS-avtalen er oppfylt (notifisering 12. november 2025). Her kan vi lese at salget av ferrolegeringer fra produsenter innad i EU har falt med 41 prosent fra 2019 til juni 2025, og importen har økt omtrent tilsvarende.
Kommisjonen erkjenner at energikostnadene er høye i EU, men argumenterer med at kostnadene kunne vært lagt inn i økt salgspris, om det ikke hadde vært for importen. Det vises til at Norge og Island utgjorde 47,4 prosent av importen til EU i 2024.
De økonomiske vanskelighetene i sektoren er vedvarende og uten tegn til bedring, ifølge kommisjonen, som mener tiltaket er begrenset til det som er strengt nødvendig, både i omfang og varighet.
Norge kan, med EØS-avtalen i hånden, både innføre mottiltak og kreve at EU avvikler tollen. EU er i avtalens artikkel 113 forpliktet til å drøfte tiltaket med Norge og Island i EØS-komiteen hver tredje måned, med sikte på å avgrense eller avvikle tollen tidligere enn planlagt. Her bør Norge avkle kommisjonens bortforklaringer av at kjernen i problemet er EUs svekkede konkurranseevne på grunn av dårlig energisikkerhet og et dysfunksjonelt kraftmarked.
Norge bør også vise til at kommisjonen selv i notifiseringen til WTO skriver at Norge og Island har eksportert «til priser omtrent på samme nivå som EU-produsentene og til et høyere prisnivå enn import fra andre land». Dette er gode grunner til at vilkårene for å innføre beskyttelsestiltak ikke er oppfylt, og at de derfor må avvikles.
Hvis Norge og EU ikke blir enige i EØS-komiteen, kan tvisten om beskyttelsestiltaket tas videre til avgjørelse med voldgift, som vil være bindende for partene (artikkel 111). Denne mekanismen har hittil ikke blitt brukt, men systemet er at hver av partene utpeker en voldgiftsdommer, og de velger deretter den tredje dommeren.
Det er risiko ved å løfte saken fra politisk dialog til en rettslig prosess, men Norge har tidligere lyktes med det i WTO. I 2008 fikk Norge medhold på en rekke punkter i en sak mot kvoter og toll som EU hadde innført på laks.
EØS-avtalen artikkel 114 gir Norge rett til å innføre «strengt nødvendige» mottiltak for å «gjenopprette likevekten» når EU med sin toll har grepet inn i handelsforbindelsene og skader norsk industri. Ulike mottiltak har blitt lansert. Avgift på norsk strømeksport til EU vil kunne senke strømprisen innenlands, også for industri som er berørt av EU-tollen. Gjeninnføring av et industrikraftregime, som ble avviklet etter press fra EØS-tilsynet Esa, for å sikre industrien stabil lav strømpris er et annet høyst relevant tiltak.
Utenriksminister Espen Barth Eide hevdet i sin redegjørelse at mottiltak «ville være en risikabel vei å begi seg ut på» og sette EØS-avtalen «i spill». Realiteten er tvert om. Det er rettslig sett legitimt å innføre mottiltak.
Politisk er det også gode grunner til å svare. EUs toll mot Norge og Island motarbeider tanken om å gjøre europeiske verdikjeder for metaller mer robuste, i konkurransen med Kina og India.
Tiltaket samsvarer ikke med EUs egne festtaler og strategier. Et tydelig svar gjennom mottiltak kan dessuten hindre at EU i neste omgang innfører toll også på for eksempel aluminium.
Teksten er trykt i Klassekampen 29. november 2025.
Stort bilde i toppen: Espen Barth Eide holder appell ved markering mot ACER foran Stortinget 27. februar 2018. CC BY-NC-SA Nei til EU | Eivind Formoe (CC BY-NC-SA Nei til EU | Eivind Formoe)
