EU er Den Europeiske Union, som består av 27 europeiske medlemsland som har flyttet makt til EU om økonomi, handel, utenrikspolitikk, miljø, landbruk, fiskeri og mer. Selv om Norge ikke er medlem i EU, har vi et tett samarbeid gjennom avtaler som EØS-avtalen og Schengen-avtalen.
EØS-avtalen er den største avtalen Norge har med EU, som trådte i kraft i 1994. EØS følger de samme markedsprinsippene som EU: fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. EØS-avtalen innfører EUs regler for det indre markedet også i Norge, Island og Liechtenstein. Rundt 15 000 EU-regler er innført i EØS-avtalen.
Siden Norge ikke er medlem i EU har Norge ikke stemmerett i EU-parlamentet og Rådet eller en representant i Kommisjonen. Norge bestemmer selv over økonomisk politikk, landbruk, fiskeri, toll, justis , utenriks, og sikkerhets- og forsvarspolitikk. Norge har også en avtalefestet rett til å reservere seg mot nytt regelverk i EØS, også kalt vetoretten.
Norge, sammen med Island og Sveits, har verdens beste levekår, ifølge FN. EU har stagnert i økonomisk vekst sammenlignet med USA og Kina, og Norges EU-medlemskap ville medført store utbetalinger til EUs budsjett. EUs felles valuta og pengeunion begrenser landenes budsjettpolitikk, noe som ikke passer alle medlemsland. Norsk økonomi skiller seg fra de fleste EU-landene, med overskudd i statsfinansene, i motsetning til EUs underskudd og gjeld.
Norge handler mye med EU uten å være medlem. Norge selger varer som både næringsliv og forbrukere i EU trenger, og EU er blant annet avhengig av sjømatimport fra Norge.
Norge har høyere sysselsetting enn EU, og ungdomsledigheten i EU er høyere enn i Norge. Fri flyt av arbeidskraft samtidig som det er store lønnsforskjeller mellom EU-landene, har lagt til rette for utbytting av arbeidstagere som tar jobb i andre land. Resultatet er midlertidige stillinger og mer sosial dumping, altså uholdbare lønns- og arbeidsvilkår, for mange.
Norge kan føre en bedre politikk for internasjonal sikkerhet og solidaritet utenfor EU. Det er mange motsetninger i EU som hindrer oppbygging av en sikkerhetspolitisk allianse. EU har også urettferdige handelsavtaler med det globale sør, og har blitt kritisert for brudd på menneskerettighetene ved grensekontroll. Norge bidrar nesten dobbelt så mye til bistand som EU (1,09 % BNI mot 0,57 % BNI i 2023).
Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å møte klima- og naturkrisen, og Norge kan være en selvstendig stemme utenfor EU. EU sliter med å nå sine klima- og miljømål, og politikken er begrenset av at politisk styring er overlatt til markedet. Norge ligger langt foran EU i å kutte klimautslipp fra veitransport og i andel elbiler. Norge har muligheter utenfor EU for en rettferdig og effektiv klimapolitikk. Norge har flere ganger styrket internasjonalt miljøarbeid, blant annet regulering av miljøgiften kvikksølv og for å bevare regnskog.
Ønsker klassen din foredrag om EU og EØS? Ta kontakt: medlem@neitileu.no
Markedsprinsipper: Dette er de grunnleggende reglene og ideene som styrer hvordan et marked fungerer. Det handler ofte om tilbud og etterspørsel, konkurranse mellom bedrifter, og hvordan priser blir satt. I et fritt marked er tanken at disse prinsippene skal sørge for effektiv fordeling av varer og tjenester.
Levekår: Dette begrepet beskriver de materielle og sosiale forholdene som omgir en person eller en gruppe, og som påvirker deres livskvalitet. Det inkluderer faktorer som inntekt, bolig, helse, utdanning, arbeid, fritid, trygghet og sosiale relasjoner. Gode levekår betyr at man har tilgang til det man trenger for å leve et godt liv.
Sysselsetting: Dette refererer til hvor mange voksne mennesker som er i lønnet arbeid i et samfunn. Det kan også beskrive andelen av befolkningen som har en jobb. Høy sysselsetting betyr at mange er i arbeid, noe som bidrar til økonomisk aktivitet og velferd.
Sosial dumping: Dette skjer når utenlandsk arbeidskraft brukes under dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig eller tariffestet i landet der arbeidet utføres. Målet er ofte å redusere kostnader, men det kan føre til utnyttelse av arbeidstakere, urettferdig konkurranse for bedrifter som følger reglene, og press på lønnsnivået generelt.
Nei til EU (2025) Det du trenger å vite – Norge og EU. Hentet fra: https://neitileu.no/aktuelt/det-du-trenger-a-vite--norge-og-eu
Nei til EU (2024) Hva er det EØS ikke omfatter? Hentet fra: https://neitileu.no/aktuelt/hva-er-det-eos-ikke-omfatter
Store norske leksikon (2025) Markedsøkonomi. Hentet fra: https://snl.no/markeds%C3%B8konomi
Store norske leksikon (2025) Levekår. Hentet fra: https://snl.no/levek%C3%A5r
Store norske leksikon (2025) Sysselsetting. Hentet fra: https://snl.no/sysselsetting
Store norske leksikon (2025) Sosial dumping. Hentet fra: https://snl.no/sosial_dumping
Selv om EU-regler forbyr konkurransevridende offentlig støtte og styring av strømprisen, er det en rekke EU-land som har ulike former for strømstøtte både til husholdninger og næringsliv, viser en gjennomgang fra Stortingets utredningsseksjon.
Nei til EU ønsker globalt og europeisk samarbeid på helse, men det er et behov for økt debatt om hvordan EUs helseunion vil påvirke norsk helseberedskap og -politikk, slik at vi sikrer at styringen av helsepolitikken er tilpassa norske forhold og vi ikke får persondata på avveie.
Et ryddig arbeidsliv og trygge arbeidsplasser er viktige hensyn i debatten om EU. Denne utgaven av skriftserien Vett undersøker hvorfor det er best for arbeidsfolk at arbeidslivspolitikken bestemmes i Norge og ikke i Brussel.
Grønlandsleiret 31
0190 Oslo
neitileu@neitileu.no
Telefon: 22 17 90 20
