Ja til folkestyre

Hvis Norge blir medlem av EU, aksepterer vi at unionens lover går foran Grunnloven og alle andre norske lover, uten vetoretten (også kalt reservasjonsretten) som ligger i EØS-avtalen. Stortinget vil bli bundet av de vedtak som EU gjør, og vi kan ikke selv vedta lover som strider mot lovene i EU.

Demokratisk underskudd

Den europeiske unionen, EU, er grunnleggende udemokratisk. Lovgiverne er bare delvis folkevalgt. EUs beslutningsprosesser er omgitt av hemmelighetskremmeri. Innbyggerne har liten oversikt over hva som skjer bak de lukkede dørene i EU-hovedkvarteret Brussel i Belgia.

I EU skal de fleste lovene vedtas av både ministerrådet og EU-parlamentet. Ministerrådet er ikke et folkevalgt organ, men består av en minister fra hvert medlemsland. Bare EU-kommisjonen kan foreslå nye lover. Verken rådet eller kommisjonen kan stilles til ansvar eller kastes av velgerne i EU.

Bare halvparten stemmer

Mange føler at avstanden til politikerne er så stor at det ikke nytter å engasjere seg. Det er færre som stemmer ved valg til EU-parlamentet enn i nasjonale valg. Ved EU-parlamentsvalget i 2024 var det bare halvparten som stemte (50,7 prosent).

Et av de viktigste midlene for å påvirke EU-politikken er lobbyvirksomhet. Det er omkring 30 000 aktive lobbyister i Brussel. De fleste er betalt av store selskaper, mens for eksempel forbruker- og miljøorganisasjoner ikke har råd til å ansette så mange lobbyister. Ofte er det de pengesterke næringsinteressene som påvirker ny EU-lovgivning.

Lengre til Brussel enn til Oslo

En av styrkene ved det norske demokratiet er medvirkning fra frivillige organisasjoner og aksjonsgrupper. Enten du bor på Veitvet eller i Vågå, er det vanskeligere å nå fram med budskapet ditt til EU-politikerne. Det er lengre til Brussel enn til Oslo.

EU har overtatt myndighet fra landene om blant annet pengepolitikk, handel, klima og matmerking. De løsningene som passer flertallet i EU, skal passe alle steder, uavhengig av forskjellene i kultur, språk, natur og næringsgrunnlag. Slik flyttes makten lenger vekk fra oss som beslutningene angår.

Hva betyr EØS?

EØS-avtalen innfører EUs regler for det indre markedet også i Norge, Island og Liechtenstein. Samtidig kan Norge delta i EUs ekspertkomiteer som forbereder nytt regelverk.

Rundt 15 000 EU-regler er innført i EØS-avtalen. Det svekker vår økonomiske og politiske handlefrihet. EØS betyr mer utrygg mat, mer byråkrati, sosial dumping i arbeidslivet og en mindre selvstendig energi- og miljøpolitikk. EØS-tilsynet ESA i Brussel overvåker at Norge følger alle reglene.

Mindre omfattende enn EU

EØS-avtalen omfatter ikke EUs tollunion, landbrukspolitikken, fiskeriforvaltningen, pengeunionen med fellesvalutaen euro, eller utenriks- og sikkerhetspolitikken. Vi kan si nei til å innføre nye regelverk fra EU i EØS-avtalen (vetoretten).

Før EØS-avtalen solgte Norge varer til EU med en handelsavtale som gir tollfrihet for alle industrivarer. Dersom Norge sier opp EØS, er det igjen denne avtalen som gjelder.

Ja til velferd

Norge har gjennom flere år vært helt i toppen av Human Development Index fra FNs utviklingsprogram (UNDP). Rangeringen legger vekt på forhold som velferd, helse, likestilling og sysselsetting. Sammen med Island og Sveits, som begge også er utenfor EU, er Norge utpekt som det landet i verden med de beste levekårene.

Når vi ser på økonomisk vekst, har EU stagnert sammenlignet med de konkurrerende økonomiske stormaktene USA og Kina. Mens bruttonasjonalproduktet i Europa i 2012 var høyere enn i USA, var kontinentet ti år senere forbigått av USA. EUs andel av verdensøkonomien blir mindre og mindre.

Et EU-medlemskap ville bety at Norge måtte betale mange milliarder kroner til EUs budsjett. Sverige betalte netto 19 milliarder kroner til EU i 2023, og Danmark betalte nesten 15 milliarder.

Euroen er et eksperiment

EU har felles valuta (euro) og er en pengeunion. Det legger begrensninger på landenes budsjettpolitikk. Rentenivået bestemmes ikke nasjonalt, men av Den europeiske sentralbanken i Frankfurt.

Ikke alle land er tjent med samme pengepolitikk til enhver tid. Uansett om et land har høy- eller lavkonjunktur så settes det én rente i EUs pengeunion. Det kan sammenlignes med å plassere bolighus fra Athen til Kiruna, men bare én termostat, og den står i Frankfurt. Da blir det gjerne for kaldt i husene i Kiruna og for varmt i Athen. Kun i Frankfurt har man en behagelig temperatur.

Norsk økonomi er på viktige områder annerledes enn i de fleste EU-landene. Mens Norge selger energi, er EU en stor importør. Det samme gjelder for handelen med fisk og sjømat. Norge har overskudd i statsfinansene og nettoformue. EU har underskudd og gjeld. Derfor er det ofte fornuftig å føre en annen økonomisk politikk i Norge enn i EU.

Norge handler med EU

Norge har ikke problemer med å selge varer og tjenester til EU uten å være EU-medlem. Vi er en av EUs største handelspartnere. Norge selger varer som både næringsliv og forbrukere i EU trenger, og er samtidig et kjøpesterkt marked for mange bedrifter i EU. For eksempel dekker EUs egen produksjon av sjømat (fangst og oppdrett) bare 40 prosent av behovet. Derfor trenger EU å importere sjømat fra Norge, både som råvarer og for at innbyggerne i EU skal få fisk på middagsbordet.

Ja til sikkerhet og solidaritet

Vi lever i dag i en urolig tid, i en verden preget av urettferdighet. Krigen i Ukraina og USAs utenrikspolitikk har stilt Europa i en vanskelig sikkerhetspolitisk situasjon, og urettferdige globale maktstrukturer går hardt utover land i det globale sør.

EU sitter ikke på løsningene på disse problemene. Norge har mulighet til å føre en bedre politikk for internasjonal sikkerhet og solidaritet utenfor EU.

Norge står trygt utenfor EU

USAs utenrikspolitikk under Donald Trump har sådd tvil om landets lojalitet overfor sine europeiske allierte. I denne situasjonen har enkelte pekt på at EU bør og kan bli et alternativ til NATO, og at Norge derfor må bli medlem.

Dette er imidlertid virkelighetsfjernt. I EU eksisterer det for mange motsetninger til at man raskt nok kan bygge opp en sikkerhetspolitisk allianse. Derfor har nye initiativer blitt reist utenfor EU blant annet som følge av krigen i Ukraina. Her er Norge en aktiv deltager. Norge har viktige allierte både i og utenfor EU.

Veien til en rettferdig verden

Urettferdige handelsavtaler skaper store økonomiske forskjeller globalt. I handelspolitikken vil EU bli enhandelsmakt som kan måle seg med USA og Kina. Resultatet har blitt en rekke handelsavtaler med land i det globale sør der det viktigste har vært å sikre EUs interesser. Siden disse landene har svakere økonomiske forutsetninger enn EU, har avtalene hatt negative konsekvenser for dem.

Samtidig stenger EU grensene for flyktninger. EUs myndighet for grensekontroll, Frontex, har blitt kritisert for brudd på menneskerettighetene når folk på flukt ikke får prøvd sin rett til asyl. Flere tusen mennesker har druknet i Middelhavet i et forsøk på å komme seg til
Europa.

Norge kan spille en positiv rolle mot en slik utvikling, og være en pådriver i FN. Norge er allerede en viktig bidragsyter når det gjelder bistand. Mens EU bare bruker litt over halvparten av sin brutto nasjonalinntekt (BNI) på bistand, bruker Norge over én prosent. Norge kan føre en mer solidarisk politikk utenfor EU.

Ja til en god og rettferdig klima- og miljøpolitikk 

Klima- og naturkrisa er blant de mest alvorlige krisene verden står overfor i dag. Verdens land ligger dårlig an til å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, som er nedfelt i Paris-avtalen fra 2015. Samtidig utsettes jordas økosystemer for omfattende miljøødeleggelser, noe som går utover natur- og artsmangfold. 

Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å løse disse problemene, og verden er større enn EU.  Klima- og naturkrisa krever handling på globale arenaer. Norge kan spille en viktig rolle i dette arbeidet som en selvstendig stemme utenfor EU. 

EU sliter med egne klima- og miljømål 

EU sin klima- og miljøpolitikk lider av flere problemer. Når EU skal ha en felles politikk, betyr det at land som ønsker en mer ambisiøs politikk mister sin stemme i FNs globale klimasamarbeid. 

EU har som Norge mål om mer enn å halvere klimautslippene innen 2030, men oppfølgingen av disse målene går ikke som planlagt. Medlemslandene sliter med å nå forurensingsmålene for 2030. Flere klima- og miljøorganisasjoner har gått til sak i EU-domstolen fordi de mener at politikken ikke er god nok. 

Markedskreftene får forrang 

EUs politikk er tuftet på markedsøkonomiske prinsipper. Dette går utover mulighetene i klima- og miljøpolitikken. I EU skal ikke tiltak forhindre for eksempel fri flyt av varer. Dermed er det vanskelig for et land å gå foran med bedre miljøkrav. Klimapolitikken skal heller ikke gå utover mål om økonomisk vekst. Dette gjør det vanskeligere å føre en bærekraftig og miljøvennlig landbruks- og fiskeripolitikk, som Norge har mulighet til i dag utenfor EU. 

EU sin klimapolitikk har i stor grad basert seg på kjøp og salg av utslippstillatelser (kvoter), men dette har vist seg som lite effektivt fordi unionen samtidig tar hensyn til næringsinteresser. 

Norge har for eksempel kommet mye lengre enn EU med å kutte klimautslippene fra veitransport. EU ligger langt etter Norge i andel elbiler, der Norge er ledende i verden. 

EU sitt system er ikke egnet for å løse klimaproblemet. Norge har muligheter utenfor EU for å føre en rettferdig og effektiv klimapolitikk. 

QUIZ: Hva vet du om Norge og EU?

Ett poeng for hvert korrekte svar!

1. Hvor stor andel av representantene i EU-parlamentet ville Norge fått ved et EU-medlemskap?

2. Kan EU-parlamentet fremme forslag til nye lover?

3. Hva er euro?

4. Danmark har reservert seg mot å innføre euro. Kan Norge gjøre det samme hvis vi blir medlem i EU?

5. Hva er ACER?

6. Hva heter hovedstaden i EU?

7. Hva er Frontex?

8. Det norske folk har ved to folkeavstemninger sagt nei til EU-medlemskap. Husker du årstallene for folkeavstemningene?

9. Er Storbritannia og Sveits medlem av EU?

10. Er Sveits med i EØS?