Nei til EU er samla til rådsmøte på Klekken hotell. Rådsmøtet er det høyeste organet mellom landsmøtene og samler representanter fra alle fylkeslag og direktevalgte representanter.
Rådsmøtet ble starta med politisk innledning ved Einar Frogner, leder av Nei til EU.
- Siden forrige gang rådsmøtet møttes har det vært et nytt stortingsvalg. Stortingsvalget er en seier. På stortinget er det nå et tydelig nei-flertall, sa Einar Frogner, leder av Nei til EU.
Samtidig som stortinget har fått et tydeligere nei-flertall, så har EU-debatten seilet opp i samfunnsdebatten. Søreide, lederkandidat for høyre, har markert tydelig at hun ønsker et norsk EU-medlemskap.
Men Frogner ønsker debatten velkommen:
- En økt EU-debatt gir oss mulighet til å fronte vårt syn, sier Frogner
Frogner trakk frem at utenrikskomiteen i EU-parlamentet har uttrykt et ønske om Norsk EU-medlemskap:
- Den siste uka har vi sett at vi er ettertrakte fra utenrikskomiteen i EU-parlamentet. De har et ønske om norsk EU-medlemskap. Det er fint at de vil ha med oss, men spørsmålet er om vi vil ha dem, sa Einar Frogner, leder i Nei til EU.
Utenrikskomiteen i EU peker på norsk energi og norske råvarer, samtidig som de peker på vår geostrategiske beliggenhet. Frogner mener dette egentlig er argumenter som gir oss gode kort på hånda når det gjelder å forhandle med EU om å bruke handlingsrommet i EØS. Frogner var tydelig på at vi må bruke handlingsrommet i EØS-avtalen fremover for å fremme både viktige saker innen energi, transport og arbeidsliv.
Frogner avsluttet med at verden er mer enn EU, og vårt nei er et solidarisk nei til EU.
Den politiske situasjonen etter stortingsvalget og Nei til EUs syv krav
Deretter innleda Morten Harper, politisk rådgiver i Nei til EU om den politiske situasjonen etter stortingsvalget og organisasjonens syv krav i til det nye stortinget.
De syv kravene til det nye stortinget er:
1. Grunnlaget for den nye regjeringen må slå fast at det ikke er aktuelt å søke om EU-medlemskap eller starte en prosess for medlemskap de neste fire årene.
2. Nasjonal kontroll over strømmen – bruk handlingsrommet i EØS-avtalen. Vetoretten i EØS må brukes mot de fem resterende rettsaktene i EUs fjerde energipakke, herunder ACER-forordningen og el-markedsdirektivet.
3. Stortinget skal ikke avstå suverenitet til EU-organer, direkte eller indirekte via EØS-tilsynet ESA.
4. Forsvar den norske arbeidslivsmodellen.
5. Veto mot EU-forordningen om kritiske råvarer.
6. Veto mot EUs avløpsdirektiv.
7. Nei til EUs helseunion.
Harper avsluttet innledningen med å kommentere på EU-debatten i etterkant av valget.
- Grunnlaget for den nye regjeringen må bety at det ikke er aktuelt å søke om EU-medlemskap eller starte en prosess for medlemskap de neste fire årene. Selv om Støre nok gjerne vil inn i EU, så ser han at det splitter partiet. Utenom MDG, så sier partiene som er Aps regjeringsgrunnlag tvert nei til et norsk EU-medlemskap, sa Harper.
Videre pekte Harper på at Søreide allerede har markert ønsket om EU-medlemskap. Dette kan bidra til en bølge i media på tema, men dette kan bli et problem for Høyre selv. En tredel av Høyres velgere er mot EU, ifølge meningsmåling fra august. Det er en enda større andel av Aps velgere som er negative til EU-medlemskap. De er delt ganske i midten.
Når Søreide nå snakker om EU-medlemskap, kan det være at Ap vil ønske å markere en distanse til Høyre:
- I enkelte saker vil det partitaktisk for Ap være opportunt å stå opp mot EU. Da vil de også unngå at Frp profiterer på EU-tilpasningen, sa Harper.
Dessuten kan Søreides EU-fokus kunne styrke regjeringa:
- Dette er noe regjeringen kan tjene på. Søreide blir vel en ja-dronning. Men, som meningsmålingene viser, en dronning uten land. Spekulasjoner om at Sp skulle skifte side vil være utenkelig med en slik profil fra Søreide, sa Harper.
