Heming Olaussen, tidligere leder i Nei til EU.

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

EU har brutt forutsetningene i EØS-avtalen og innført beskyttelsestoll mot Norge og norsk ferrolegeringsindustri. Et tiltak Norge bestrider lovligheten av, men som vi ikke har makt til å stoppe, når EU først har bestemt seg for å benytte paragraf 112 i EØS-avtalen mot oss.

Hva gjør vi da? Hvordan skal vi svare på dette usaklige, proteksjonistiske tiltaket fra EUs side?

Ja-sida har ingenting å melde. «Mer EU, gjerne medlemskap, ikke røre EØS, videreføre dialogen», er alt sammen gammel vin på nye flasker. Det vises til alt mulig, fra den nye verdenssituasjonen til vaksinebehov for å begrunne stillstanden og passiviteten i møtet med EUs fiendtlige handling overfor Norge og Island. Det var bemerkelsesverdig hvor ulikt den islandske og norske responsen var; den islandske utenriksministeren snakka harmdirrende om EUs uvennlige handling, mens Espen Barth Eide mumla noe om EØS-avtalens ukrenkelighet.

Pinlig. Regjeringa tviholder på dogmet om at EØS er nødvendig for at vi skal få solgt varene våre, mens folk ser at EU ikke vil love at de ikke kan finne på å gjenta det samme også overfor annen norsk industri.

Det er som om gutten som blir banka opp i skolegården går til bølla og ber om mer. Hvordan reagerer så det norske folk på unnfallenheten?

«Det er som om gutten som blir banka opp i skolegården går til bølla og ber om mer»

I NRKs måling fra 20. november svarer for det første 49 prosent av folket nei til EU-medlemskap, mot 31 prosent ja. Det er klar framgang for nei-sida. Glem Guri Melbye og Harald Solberg. Men mer oppsiktsvekkende: 46 prosent svarer at de har liten eller svært liten tiltro til EØS, mot 31 prosent som har fortsatt tillit. Dette er et helt nytt bilde som tegner seg. Folk liker visst ikke å bli banka opp av bølla!

Hva burde regjeringa ha gjort – hva bør de gjøre?

Til og med innafor EØS-avtalen kunne de ha svart med mottiltak som primært handler om å støtte den industrien som nå er angrepet av EU. Lave strømpriser ville hjulpet mye, direkte subsidier er en mulighet, avgifter på salg av strøm ut av landet en annen. Støtte til miljøtiltak i disse bedriftene ville være en lavthengende frukt.

Om dette er i strid med EØS-avtalen? Ikke slik EU nå har omdefinert avtalens handlingsrom til også å romme beskyttelsestiltak for egen industri. Kan EU kan vel vi? Eller har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang? Da vil nok EØS-støtten synke ytterligere i det norske folk, og EU-motstanden øke til gamle høyder.

Vis at dere har litt ryggrad, forsvar norske arbeidsplasser og bruk støtten i det norske folk til å gi et svar bølla forstår. Kanskje han slutter å slå?

Innlegget stod også i Klassekampen 25. november 2025. 

Stort bilde i toppen: Heming Olaussen, tidligere leder i Nei til EU. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.

EØS-avtalen har spilt fallitt

20. nov. 2025

EUs nye tollsatser overfor Norge viser at vi må tenke nytt om vårt forhold til unionen.