Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

Etter utenriksminister Espen Barth Eides halvårlige redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker 25. november 2025, var det torsdag 27. november duket for EU/EØS-debatt i Stortinget. EUs innføring av toll på ferrolegeringer ble naturlig nok en hovedsak i debatten.

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum kritiserte Arbeiderpatiet og Høyre for å fremstille det som om det er i strid med EØS-avtalen å gjøre mottiltak, og mente det tvert imot er i samsvar med avtalen.

– Det er EU som har valgt å bryte med vårt samarbeid. Hvis det svaret EU skal oppleve når de oppfører seg bøllete er at vi bare skal bukke, nikke neie og snu oss omkring og ikke si ifra og være tydelig tilbake, så er det lettere at det kommer nye tiltak, advarte Vedum. Han fortsatte:

– Det er unaturlig at vi bare skal overføre i overkant av fem milliarder årlig gjennom EØS-midlene. Derfor kan vi fryse deler av dem, og det skal stå i forhold til det tiltaket EU har kommet med.

– Noen ganger må også vi ha noen grenser

Det som varsles i redegjørelsen er at man skal sette innføring av EU-regler på høygir og EØS-avtalen på autopilot. EØS går inn på stadig flere områder. Hvorfor skal et regelverk fra Brussel regulere vann og avløp i Finnmark når det ikke gir en god effekt? Det har ingen ting med handel å gjøre. Hvorfor skal Brussel ha noe å si for hvordan vi isolerer våre hus når det ikke er tilpasset norske forhold?, spurte Vedum fra Stortingets talerstol. Senterparti-lederen slo så fast:

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget. Noen ganger må også vi ha noen grenser.

– EU stenger ute miljøvennlig industri

SVs næringspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa var også opptatt av tollsaken i sitt innlegg: – EU klarer ikke å løse sine egne dype problem med avindustrialisering, en avindustrialisering som har skjedd på grunn av en blind tro på frihandelslogikken og markedsliberalismen, med høye energikostnader og utflytting av industri som resultat. I stedet for å løse problemene sine, velger altså EU å skyve de over på Norge og Island. EU prøver nå å verne deler av industrien sin ved å straffe den grønneste, mest moderne industrien i verden, med de absolutt laveste klimautslippene. Den mer forurensende industrien, i Slovakia, Polen og Frankrike, skal få fordeler gjennom å stenge ute deler av importen fra den mer miljøvennlige norske industrien.

– Det har dessuten blitt klart at EØS-avtalen ikke holder det tilhengerne av EØS hele tiden har påstått: at EØS sikrer oss full tilgang til det indre markedet. Tilliten til EØS er da også i fritt fall på den siste meiningsmålingen. I denne situasjonen velger utenriksministeren å holde en tale som lovpriser EU og EØS. Det er nesten ikke til å tro. Vi trenger en regjering som retter blikket mot norske lokalsamfunn i stedet for Brussel. Industrien må få fornyet langsiktige strømkontrakter til en pris de kan leve med, erklærte Fiskaa utover stortingssalen. Hun fortsatt videre:

– Utenriksministeren brukte mye tid på å snakke om sikkerhet i talen sin. SV er enig i at sikkerhet er mer enn militært forsvar. Nettopp derfor var det oppsiktsvekkende og skuffende at utenriksministeren ikke nevnte digital sikkerhet eller digitalisering med ett eneste ord. Det vi ser nå, er et EU som gir etter for presset for Trump og de amerikanske tek-selskapene og svekker reguleringer på personvern og overvåking. I stedet for å styrke den digitale suvereniteten tar EU et steg tilbake og gjør seg selv og oss mer sårbare for makten til storselskapene. Da er det på tide å ta mer ansvar selv, også på det digitale området.

– Stråmann, Stråmann bukken min

Rødts utenrikspolitiske talsperson Bjørnar Moxnes påpekte at utenriksministeren sier at EU har rett til å beskytte sin egen industri, men da er spørsmålet: Har ikke Norge også rett til å beskytte sin industri?

– Om dette sier utenriksministeren ingen verdens ting. EUs interesser står han klart og tydelig opp for – Norges interesser: «största möjliga tystnad». Hver gang Rødt har foreslått å ta tilbake kontrollen over kraften med en makspris på strøm til husholdninger og til industri, har det kommet samstemt fra Arbeiderpartiet og Høyre: Det vil være i strid med EØS-avtalen. Vel, nå innfører Tyskland rimelig strøm til tysk kraftforedlende industri. Da må vel Norge også kunne gjøre det samme med norsk kraftforedlende industri, sa Moxnes, før han gikk hardt ut mot EU-tilhengernes måte å argumentere på:

– Det er en barnesang som heter «Blåmann, Blåmann bukken min». Den kan døpes om til «Stråmann, Stråmann bukken min», når man hører på disse euforiske EU-tilhengerne i denne sal. Rødt er mot norsk EU-medlemskap, akkurat som et flertall i befolkningen. Det betyr verken at Rødt eller folkeflertallet er mot å handle med EU. Tvert imot: Rødt og det norske folk ønsker å handle med EU, som vi har gjort i mange, mange tiår, og også tollfritt lenge før vi fikk EØS-avtalen. Vi fikk jo tollfri adgang fra 1973, med frihandelsavtalen, som vel Jens Evensen forhandlet fram, etter at folket sa nei første gang til medlemskap i EU.

KrF vil fryse EØS-midler

Stortingsrepresentant for KrF Jonas Andersen Sayed mente det er svært bekymringsfullt at EU har innført toll på store deler av norsk ferrolegeringseksport.

– KrF er tydelig på at dette er et klart brudd med EØS-avtalen. Norge må si tydelig fra, og vi må i større grad enn det regjeringen har vist, vise at vi mener alvor, uttalte Sayed, og utdypet hva Norge bør gjøre:

– KrF er imot at Norge skal holde tilbake strøm eller gass til EU. Det ville vært altfor radikalt og vil true helt avgjørende energisikkerhet. Derimot mener Kristelig Folkeparti at det er grunn til å holde tilbake en del av EØS-midlene i den situasjonen som vi er inne i nå. I vårt alternative budsjett foreslår derfor KrF å fryse EØS-midler for én og en halv milliard kroner for neste år. 

• Hele debatten kan ses i Stortingets videoarkiv (27. november 2025)

Stort bilde i toppen: Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i Stortingets EU/EØS-debatt 27. november 2025. (Foto: Stortingets Nett-TV.)