
Norges framtid som industrinasjon er utenfor EU
Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte på Hamar 6.-8. november 2026.

Høringsinnspill fra Nei til EU sendt til Energi- og miljøkomiteen på Stortinget 18.11.2026:
Vi viser til høring om representantforslagene Dokument 8:6 S (2026–2027), Dokument 8:9 S (2026–2027) og Dokument 8:34 LS (2026-2027). Ettersom alle de tre forslagene omhandler tildeling av strømkapasitet og regulering av datasentre, leverer Nei til EU et samlet innspill til de tre forslagene.
Nei til EU vil understreke at Norges vannkraft er en konkurransefordel som må utnyttes strategisk. Det fordrer kursendring i kraftpolitikken. Strøm skal være en samfunnsressurs, en strategisk industriell innsatsfaktor som skaper arbeidsplasser og verdier i Norge samt et gode for husholdninger, under demokratisk og politisk kontroll.
Nei til EU mener strømmen må prioriteres der samfunnsnytten er størst. Dagens tilknytningsplikt for strømkapasitet etter først til mølla-prinsippet styrer Norge mot kraftunderskudd med høyere strømpriser og dårligere forsyningssikkerhet. Systemet har ført til lange og uoversiktlige køer for kapasitet, dominert av kraftkrevende datasentre.
Bakteppet for de tre representantforslagene er at den svært raske etableringen av nye datasentre har betydelige konsekvenser for kraftsystemet, strømpris, naturen og tilgangen til kraft for andre næringer. Dette er bekymringer som Nei til EU deler, og som gjør det akutt nødvendig å ta nasjonal kontroll med strømmen gjennom demokratisk styring og prioritering av kraftressursene.
Regjeringen har tidligere unnlatt å innføre reguleringer av datasentre med begrunnelse at dette kan være i strid med fri etableringsrett og næringsnøytralitet i EØS-avtalen. Men i EU-landet Danmark har Folketinget i høst gjort lovvedtak om å gå vekk fra førstemann til mølla-prinsippet og i stedet tildele strøm basert på samfunnsnytte. I det nye danske systemet skal strømmen tildeles med prioritering av husholdningenes basisbehov, samfunnskritiske tjenester og elektrifisering av industri og transport. Først deretter kommer kommersielle datasentre.
Vi viser også til at ESAs kommunikasjonssjef har avvist at et konsesjonssystem for datasentre vil være i strid med EØS-avtalen (Montel News 23.10.26).
Nei til EU mener det finnes et handlingsrom i EØS-avtalen for å regulere blant annet datasentre gjennom en nasjonal konsesjonsordning for storforbrukere av strøm, og viser til artikkelen «Førstemann til mølla ved veis ende – konsesjon for å bruke kraft?» i tidsskriftet Samfunn og økonomi nr. 1 2026.
Konsesjonskrav anses i EØS-retten som en restriksjon, men verken energiregelverket i EØS-avtalen eller markedsreglene utelukker konsesjon for nettkapasitet. Et krav om konsesjon for storforbrukere kan utformes ikke-diskriminerende gjennom spesifikke, objektive kriterier i lov eller forskrift. Konsesjonskravet kan begrunnes blant annet i energiforsyningssikkerhet. Krav om konsesjonsbehandling er egnet til å oppnå hensynet om forsyningssikkerhet på en systematisk og forutsigbar måte.
Nei til EU støtter forslag om å innføre stans i tildeling av strøm- og nettkapasitet til nye datasenterprosjekter i påvente av at det blir etablert et tildelingsregime for strømkapasitet som tar helhetlige samfunnshensyn. Denne stans i tildeling bør omfatte alle datasentre der fysisk byggevirksomhet ikke har startet.
Som et hastetiltak må regjeringen sikre at det ikke gis tilknytning til strømnettet, inngås tilknytningsavtaler, reserveres nettkapasitet eller gis adgang til forbruksøkninger for datasentre. Nei til EU støtter at energiloven endres som foreslått med ny § 3-4 b: «Tilknytnings- og investeringsplikten etter § 3-3 første ledd og § 3-4 første ledd gjelder ikke for nye uttakskunder med et effektbehov over 1 MW.»
Nei til EU støtter at det etableres et nasjonalt konsesjonssystem for store nye forbrukere av kraft, herunder datasentre, som stiller krav om samfunnsnytte. I tillegg skal den aktuelle vertskommunen fortsatt behandle planer om etablering etter plan- og bygningsloven, for å ivareta lokaldemokrati og medvirkning.
Vurderingen av samfunnsnytte bør inneholde kriterier om effektiv energibruk, herunder samlet belastning og gevinster for kraftsystemet, utnyttelse av nettanlegg og også arealbruken. Kun samfunnsnyttige datasentre skal tildeles kraft, og for eksempel kryptoproduksjon kan ikke anses som samfunnsnyttig. En nærmere klassifisering av dette må utarbeides. På denne måten legger et konsesjonssystem grunnlag for å oppfylle energilovens formål om å bruke energien på en samfunnsmessig rasjonell måte. Hensyn til natur, klima, arbeidsplasser, arbeiderrettigheter, åpenhet om eierskap og nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur skal også ivaretas.
Nei til EU støtter at regjeringen må sikre at data og systemer som er avgjørende for kritiske samfunnsfunksjoner, lagres og behandles under norsk jurisdiksjon. Likeledes at regjeringen forbereder forslag til hvordan man kan sikre offentlig eierskap til datasentre som skal etableres i Norge etter en vurdering av samfunnsnytte. Nei til EU anser dette som nødvendig av hensyn til nasjonal suverenitet og beredskap.
Norsk industrihistorie har lært oss å kombinere ressursgrunnlaget med langsiktig strategisk tenkning og handling for å skape sysselsetting, verdier og velferd for hele befolkningen. For å utvikle Norge som industrinasjon videre, trengs det kontroll med bruken av krafta.
Stort bilde i toppen: Stortinget
© Claudia Regina, delt under Creative commons-lisens

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte på Hamar 6.-8. november 2026.

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte på Hamar 6.-8. november 2026.

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte på Hamar 6.-8. november 2026.