Gå til hovedinnhold

Bruk handlingsrommet i EØS-avtalen for norsk industri og samfunn

20. nov. 2026
Uttalelse
Kunnskapsbank
EØS
Energi og naturressurser
ACER
Nei til EU støtter forslaget der Stortinget ber regjeringen legge til grunn et prinsipielt syn om at elektrisk kraft er kritisk infrastruktur og et nødvendig samfunnsgode, ikke en vare.

Høringsinnspill fra Nei til EU sendt til Energi- og miljøkomiteen på Stortinget 20.11.2026:

Nei til EU viser til høring om representantforslaget Dokument 8:30 S (2026–2027) om å bruke beskyttelsestiltak og handlingsrommet i EØS-avtalen for nasjonal styring av kraftpolitikken.

Representantforslaget beskriver en høyst alvorlig situasjon der integreringen i det europeiske kraftmarkedet gjennom EØS-avtalen undergraver samfunnsmål for norsk industri, næringsliv og husholdninger. Dette er en situasjonsbeskrivelse som Nei til EU deler, og som gjør det presserende med tiltak.

De høye og ustabile strømprisene skyldes i stor grad prissmitte fra EUs kraftmarked og Storbritannia. Tilslutningen til EUs energiunion med tredje energimarkedspakke i 2018 har som hovedregel fratatt norske myndigheter muligheten til å regulere krafthandelen med EU. Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som bare svarer til EUs energibyrå ACER og EØS-tilsynet ESA, kan ikke påvirkes eller instrueres av norske myndigheter. RME skal påse at EØS-regelverket følges i Norge og effektuere vedtak fra ACER (via ESA). Regjeringen ba i 2022 RME vurdere «Handlingsrom for tiltak knyttet til overføring av kraft til utlandet». RMEs konklusjon er at det ikke kan innføres restriksjoner på krafteksporten av hensyn til strømprisen, kun om det er nødvendig for å ivareta forsyningssikkerhet (notat fra RME 22.08.2022).

Nei til EU mener RMEs vurdering av handlingsrommet ikke bør anses som noen fasit. De svært høye og varierende strømprisene er uttrykk for et ustabilt og sårbart marked, som reiser spørsmål ved manglende forutsigbarhet for forsyningssikkerheten.

Innføringen av norgespris har dempet priseffekten for husholdningene, men omfatter ikke næringsliv eller kommuner. ESAs pågående granskning av om norgespris er ulovlig statsstøtte ut fra EØS-reglene har skapt betydelig usikkerhet rundt ordningen, med risiko for at den blir pålagt avviklet og at strømstøtten som norgespris utgjør vil måtte tilbakebetales.

Vi vil samtidig vise til at Tyskland nå innfører blant annet subsidier for en kraftig reduksjon i industriens strømkostnader, tiltak som i utgangspunktet går på tvers av konkurranse- og statsstøtteregelverket i EU. Norske bedrifter opplever derimot svekket konkurranseevne på grunn av prissmitten fra EU og en for dårlig fastprisordning. Det er en uholdbar situasjon at EØS-regler hindrer forutsigbare strømpriser for norsk næringsliv basert på produksjonskostnad.

Nei til EU vil påpeke at EØS-avtalen har et handlingsrom som har vært lite benyttet. Artikkel 112 gir rett til å iverksette beskyttelsestiltak dersom det oppstår alvorlige økonomiske eller samfunnsmessige problemer som er av sektoriell eller regional art. Både kraftkrevende industri og energisystemet er i dag alvorlig rammet, også med betydelige regionale forskjeller. Tiltakene skal i henhold til bestemmelsen begrenses til det som er «strengt nødvendig», og kan heller ikke vare lenger enn tre måneder av gangen. Nei til EU viser til at bruk av artikkel 112 skaper en forhandlingssituasjon ved at det skal være rådslagninger mellom EU og EFTA-landene i EØS-komiteen «med sikte på å finne en løsning som kan godtas av alle parter» (artikkel 113).

Hva som er «strengt nødvendig» kan det være ulike meninger om, men dette vil det i praksis være langt på vei opp til norske myndigheter å definere. De har de beste forutsetninger for å vite hvor alvorlig og samfunnskritisk den aktuelle situasjonen er i Norge. For eksempel kan regjeringen med solid belegg hevde at strømpriskrisen er økonomisk og samfunnsmessig akutt alvorlig, særlig for enkelte sektorer og regioner. Et stort flertall i folket ville nok også gi sin støtte til at regulering av krafthandelen med utlandet er «strengt nødvendig».

Liechtenstein har tidligere brukt artikkel 112 for å regulere arbeidsinnvandring og etablering i landet, som en forlengelse av overgangsordningen de fikk da EØS-avtalen ble inngått. I fjor påberopte EU seg artikkel 112 for å innføre kvoter og toll på ferrolegeringer, selv om EØS-avtalens artikkel 10 har et forbud mot å innføre toll og artikkel 11 mot mengdebegrensninger på import. Det er høyst diskutabelt om EU oppfylte vilkårene for beskyttelsestiltak, men ved å bruke artikkel 112 har EU også bidratt til å åpne dette handlingsrommet i EØS-avtalen. Det er ingen grunn til at Norge skal legge større begrensninger på oss selv for å ivareta egne interesser enn det EU gjør.

Nei til EU mener det nå er på høy tid at Norge bruker beskyttelsesklausulen for å sikre vårt næringsliv og befolkning mot den ekstreme prissmitten fra EUs kraftmarked. Dette er et naturlig første skritt, for deretter å varsle EØS-komiteen i henhold til EØS-avtalens artikler 97 og 102 om at Norge ensidig vil tilpasse lovverket for å ivareta grunnleggende nasjonale interesser.

Nei til EU støtter derfor forslaget om at Stortinget ber regjeringen iverksette beskyttelsestiltak for å hindre de samfunnsmessige skadevirkningene av ukontrollerbare strømpriser, som er en følge av EUs energiregelverk i EØS-avtalen. Herunder at grensehandelsforordningen i tredje energimarkedspakke, som sier at størst mulig kapasitet i utenlandskablene skal stilles til markedets rådighet, settes ut av kraft.

Nei til EU støtter også at det etableres et omsetningssystem for strøm som sikrer næringsliv og husholdninger priser basert på produksjonskostnadene. Stabile og forutsigbare strømpriser i Norge forutsetter frikobling fra en europeisk kraftbørs der høyeste bud setter prisen.

Likeledes støtter Nei til EU at behovet for norske forbrukere og industri skal være dekket før det kan skje eksport av overskuddskraft, og at dette må sikres gjennom regulering. På dette grunnlaget kan vilkårene for deling av overskuddskraft med andre land gjennom eksisterende utenlandsforbindelser fastsettes i nye bilaterale avtaler.

For å gjenvinne nasjonal kontroll mener Nei til EU det er nødvendig å ta direkte politisk styring med reguleringsmyndigheten RME. Nei til EU mener elmarkedsdirektivet i tredje energimarkedspakke må settes til side, og støtter forslaget om å oppheve instruksjonsforbudet i energiloven § 2-5.

Nei til EU støtter forslaget der Stortinget ber regjeringen legge til grunn et prinsipielt syn om at elektrisk kraft er kritisk infrastruktur og et nødvendig samfunnsgode, ikke en vare. Norsk industrihistorie og samfunnsbygging gir gode argumenter for at strømforsyning er grunnleggende infrastruktur. På dette grunnlaget kan Norge utfordre EU/EØS-rettens definisjon av strøm som en vare. Ved å gjøre tilpasninger i energiloven kan man underbygge at innenlandsk disponering av norsk vannkraft og strømforsyning er en offentlig ytelse. Dermed vil strøm komme utenfor EØS-avtalens regler om fritt varebytte. På denne måten kan Norge gjenvinne kontroll på krafta, og sikre konkurransekraft til norsk næringsliv.

Stort bilde i toppen: Løvestatue ved det norske Stortinget.