Lundteigen – her er mitt politiske liv

Lundteigen har til sammen vært folkevalgt på Stortinget i seks perioder, denne høsten gikk han av som stortingsrepresentant.

«Vi ser fremover! Hva er min beste lærdom fra 1988 til i dag?» Det var overskriften for bokbadet under Nei til EUs rådsmøte med Per Olaf Lundteigen i samtale med Nei til EUs politiske rådgiver Morten Harper.

Lundteigen ble for første gang valgt inn på Stortinget i 1993. I høst gikk han av som stortingsrepresentant. I den sammenheng har han sammen med journalisten Thomas Vermes, utgitt boka Lundteigen – her er mitt politiske liv, fortalt til Thomas Vermes.  

Samtalen strak seg fra oppveksten på Vestfossen, til hvordan han og resten av landbruksskolen hans i 1972 reiste rundt med traktor og hang opp plakater mot norsk tilslutning til EEC. Før reisen gikk videre til årene som leder av Bonde- og småbrukarlaget, EU-kampen i 1994, lærdom fra tiden på Stortinget og til slutt til årets regjeringskrise og valg.  

Samtidig var søkelyset på hvilke lærdommer han har tatt med seg, som kan brukes fremover. En rød tråd i Lundteigens politiske virke er hvor viktig det er å bygge opp tillit til folk og mellom folk. 

Opptrappingen til EU–kampen i 94 

Lundteigen var leder av småbrukarlaget fra 1984. På sommeren i 1988 forstod de at Brundtland hadde et ønske om EU-medlemskap. Dette førte til at landsmøtet til Bonde- og småbrukarlaget i 1988 reiste fanen og bidro med å ta initiativet til Opplysningsutvalget om Norge og EF. 

Lundteigen pekte på hvor viktig Kristen Nygaard var i arbeidet med å bygge nei-bevegelsen i forkant av avstemningen i 94. Han trakk fram Nygaard som en strateg for nei-siden, som så viktigheten av å etablere en felles virkelighetsoppfatning og et felles mål, men samtidig gi rom til at ulike folk skulle bruke sine argumenter for å nå ut til sitt miljø: 

- Det ble lagt en strategi for hvordan man skulle vinne med folkemakt mot pengemakt. Man fikk grupper rundt omkring i ulike miljøer, som lærte EU–saken på sitt område. Så man fikk tilpassa seg til ulike miljøer, sa Lundteigen. 

På spørsmål fra Harper om hva er grunnen til at det ble nei-flertall i 1994, svarte Lundteigen resolutt: 

- Det var folkeopplysning. Det var det beste i norske folkeopplysningstradisjon

Lundteigen pekte også på hvordan dagens Nei til EU kan lære av måten de jobbet den gangen: 

- Det kommer konstant nye rettsakter fra EU, da må man som organisasjon velge ut noen viktige rettsakter, og kunne de så godt at man kan si hvordan den påvirker samfunnet – fra det store, helt ned på det små og praktiske, sa Lundteigen 

Vinterens regjeringskrise 

I vinter valgte Senterpartiet å gå ut av regjering. Det var etter SP satt hardt mot hardt om EUs fjerde energipakke, men til tross for at de gikk ut av regjeringa, så opplevde partiet nedgang i årets valg.  

- Det var helt riktig å gå ut av regjering. Det som var og er vårt problem er at vi var med for lenge på dette og mista folk sin tillit, sa Lundteigen. 

Lundteigens beste lærdom 

På spørsmål fra Harper om hva som er Lundteigens beste lærdom i hans politiske liv, trakk han igjen frem Nygaard. 

- Den beste lærdommen har jeg fra Kristen Nygaard om å få en felles virkelighetsoppfatning. Før de som står nærmest på virkeligheten må ha stor del av friheten for å hvordan man skal jobbe for å nå det felles målet, sa Lundteigen.  

 Videre kommenterte Lundteigen på hvem man alltid må stille opp for i politikken – det er avgjørende at du stiller opp for de som bor ytterst, og at det også gjelder sosialt. 

Han trakk også frem avhengighetsforholdet til de som har valgt deg til Stortinget. 

- Så lenge du har det mandatet, så kan du gjøre hva du vil. Du kan virkelig stå på! Og det burde flere [stortingsrepresentanter] benytte seg av. Det er nå alt for mange som ikke tenker slik, og da blir demokratiet svekka, sa Lundteigen.  

Lundteigen kan se tilbake på et langt politisk liv – hvor tillit og nærhet til folk har vært en viktig ledesnor. 

Lundteigen og Harper under bokbad på Nei til EUs rådsmøte

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

31 år siden EU-neiet i folkeavstemninga – Gratulerer! 

28. nov. 2025

Motstanden mot EU og EØS øker, viser to nye meningsmålinger som kom rett før 31-årsdagen for folkeavstemningen i 1994. 

Et EU-kritisk storting må sette foten ned mot EU-tilpasning på tvers av nasjonale interesser

11. nov. 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 9. november 2025.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

En økt EU-debatt gir oss mulighet til å fronte vårt syn

08. nov. 2025

Nei til EU er samla til rådsmøte på Klekken hotell. Rådsmøtet er det høyeste organet mellom landsmøtene og samler representanter fra alle fylkeslag og direktevalgte representanter.

Er euro valgfritt?

04. nov. 2025

Nye medlemsland i EU er pålagt å innføre euro med felles pengepolitikk.

Vett 2 2025 Krone eller euro?

29. okt. 2025

Vett 2 2025 undersøker virkningen av euroen i medlemslandene, og viser hvorfor det passer dårlig for Norge å erstatte krone med euro. Her kan du også lese om hvordan vi best møter trusler om toll.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Oslo's new parliament - what will flashpoints with EU be?

02. okt. 2025

Norway’s relationship to the EU will in particular be controversial on matters related to tariffs, labour rights and the electricity market.

– EU-medlemskap kan ikke erstatte Nato

02. okt. 2025

– EU er blitt en viktigere sikkerhetspolitisk aktør, men det er ikke da sånn som mange liker å fremstille det et alternativ å erstatte NATO med EU, sier Øystein Tunsjø.