Lundteigen – her er mitt politiske liv

«Vi ser fremover! Hva er min beste lærdom fra 1988 til i dag?» Det var overskriften for bokbadet under Nei til EUs rådsmøte med Per Olaf Lundteigen i samtale med Nei til EUs politiske rådgiver Morten Harper.

Lundteigen ble for første gang valgt inn på Stortinget i 1993. I høst gikk han av som stortingsrepresentant. I den sammenheng har han sammen med journalisten Thomas Vermes, utgitt boka Lundteigen – her er mitt politiske liv, fortalt til Thomas Vermes.  

Samtalen strak seg fra oppveksten på Vestfossen, til hvordan han og resten av landbruksskolen hans i 1972 reiste rundt med traktor og hang opp plakater mot norsk tilslutning til EEC. Før reisen gikk videre til årene som leder av Bonde- og småbrukarlaget, EU-kampen i 1994, lærdom fra tiden på Stortinget og til slutt til årets regjeringskrise og valg.  

Samtidig var søkelyset på hvilke lærdommer han har tatt med seg, som kan brukes fremover. En rød tråd i Lundteigens politiske virke er hvor viktig det er å bygge opp tillit til folk og mellom folk. 

Opptrappingen til EU–kampen i 94 

Lundteigen var leder av småbrukarlaget fra 1984. På sommeren i 1988 forstod de at Brundtland hadde et ønske om EU-medlemskap. Dette førte til at landsmøtet til Bonde- og småbrukarlaget i 1988 reiste fanen og bidro med å ta initiativet til Opplysningsutvalget om Norge og EF. 

Lundteigen pekte på hvor viktig Kristen Nygaard var i arbeidet med å bygge nei-bevegelsen i forkant av avstemningen i 94. Han trakk fram Nygaard som en strateg for nei-siden, som så viktigheten av å etablere en felles virkelighetsoppfatning og et felles mål, men samtidig gi rom til at ulike folk skulle bruke sine argumenter for å nå ut til sitt miljø: 

- Det ble lagt en strategi for hvordan man skulle vinne med folkemakt mot pengemakt. Man fikk grupper rundt omkring i ulike miljøer, som lærte EU–saken på sitt område. Så man fikk tilpassa seg til ulike miljøer, sa Lundteigen. 

På spørsmål fra Harper om hva er grunnen til at det ble nei-flertall i 1994, svarte Lundteigen resolutt: 

- Det var folkeopplysning. Det var det beste i norske folkeopplysningstradisjon. 

Lundteigen pekte også på hvordan dagens Nei til EU kan lære av måten de jobbet den gangen: 

- Det kommer konstant nye rettsakter fra EU, da må man som organisasjon velge ut noen viktige rettsakter, og kunne de så godt at man kan si hvordan den påvirker samfunnet – fra det store, helt ned på det små og praktiske, sa Lundteigen 

Vinterens regjeringskrise 

I vinter valgte Senterpartiet å gå ut av regjering. Det var etter SP satt hardt mot hardt om EUs fjerde energipakke, men til tross for at de gikk ut av regjeringa, så opplevde partiet nedgang i årets valg.  

- Det var helt riktig å gå ut av regjering. Det som var og er vårt problem er at vi var med for lenge på dette og mista folk sin tillit, sa Lundteigen. 

Lundteigens beste lærdom 

På spørsmål fra Harper om hva som er Lundteigens beste lærdom i hans politiske liv, trakk han igjen frem Nygaard. 

- Den beste lærdommen har jeg fra Kristen Nygaard om å få en felles virkelighetsoppfatning. Før de som står nærmest på virkeligheten må ha stor del av friheten for å hvordan man skal jobbe for å nå det felles målet, sa Lundteigen.  

 Videre kommenterte Lundteigen på hvem man alltid må stille opp for i politikken – det er avgjørende at du stiller opp for de som bor ytterst, og at det også gjelder sosialt. 

Han trakk også frem avhengighetsforholdet til de som har valgt deg til Stortinget. 

- Så lenge du har det mandatet, så kan du gjøre hva du vil. Du kan virkelig stå på! Og det burde flere [stortingsrepresentanter] benytte seg av. Det er nå alt for mange som ikke tenker slik, og da blir demokratiet svekka, sa Lundteigen.  

Lundteigen kan se tilbake på et langt politisk liv – hvor tillit og nærhet til folk har vært en viktig ledesnor.