EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.
Samtidig som det er mer debatt om EU enn på mange år, foreslår regjeringen i statsbudsjettet å redusere støtten til opplysningsarbeid om EU, en støtte som fordeles likt mellom Nei til EU og Europabevegelsen. EØS-tilsynet Esa i Brussel, som skal påse at Norge følger reglene som er innført fra EU til punkt og prikke, er derimot en budsjettvinner. Regjeringen vil øke det norske bidraget til Esa i 2026 med 38 millioner kroner. Da blir summen 269,5 millioner, som er over 14 prosent mer enn i år.
Utenriksdepartementet begrunner i et svar til Senterpartiet 22. oktober økningen med at ESA har fått «flere nye oppgaver som tilsynsmyndighet som følge av lovgivning som er tatt inn i EØS-avtalen». Akkurat hvilke oppgaver sier departementet ikke noe om.
Aktiviteten til Esa har utvilsomt økt over tid, både gjennom kontinuerlig innføring av nye regelverk fra EU i EØS-avtalen, som det skal føres tilsyn med, og at Esa på flere områder har fått direkte beslutningsmyndighet. Esa har blitt et mellomledd for bindende vedtak fra en del av EUs byråer, blant annet innenfor finanstilsyn og for EUs energibyrå Acer. Dette er endringer som ligger noen år tilbake i tid, og det har ikke kommet til slike nye oppgaver i det siste.
Esa, som er en forkortelse for Efta Surveillance Authority, fører tilsyn både med Norge samt Island og Liechtenstein. Enten på eget initiativ eller etter klage kan Esa pålegge landene å endre både regelverk og praksis. Hvis et land ikke retter seg etter Esas krav, kan saken tas til Efta-domstolen for bindende avgjørelse.
I oktober åpnet Esa sak mot Norge etter at Vy fikk midlertidig kontrakt til å kjøre passasjertogene på Sørlandet og Jærbanen, som i dag driftes av private Go-Ahead. Esa mener denne tildelingen bryter med kollektivtransportforordningen, som ble endret med EUs omstridte fjerde jernbanepakke og pålegger anbudskonkurranse om togtrafikken, med enkelte unntak. Esa gransker også tildelingen av passasjertogene på Østlandet til Vy.
Denne uken har energiminister Terje Aasland frist for å svare Esa på en rekke spørsmål som overvåkingsorganet har stilt om Norgespris. Bakgrunnen er at Norgespris kan være i strid med EØS-reglene om statsstøtte og elmarkedsdirektivet i tredje energipakke. Esa vil blant annet ha svar på hvordan Norgespris vil påvirke konkurransen i sluttbrukermarkedet for strøm, og etterlyser en vurdering av virkningene for krafthandelen med nabolandene.
Eksemplene er tallrike på at Esa begrenser det nasjonale, politiske handlingsrommet i EØS. Noen eksempler er hjemfallsretten for offentlig eierskap av vannkraft, svekkelse av krav til lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige byggeoppdrag og regulering av eierskap i finansinstitusjoner.
Esa har også åpnet sak mot innstrammingen av reglene for innleid arbeidskraft, som mener Esa er i strid med vikarbyrådirektivet og EØS-avtalens bestemmelse om fri tjenesteyting. Saken er stilt i bero mens flere søksmål har pågått i norske domstoler, som også har innhentet uttalelse fra Efta-domstolen. Staten har fått medhold, men det gjenstår en ankebehandling i lagmannsretten. Esas sak mot Norge om traktatbrudd er annerledes enn de sivile søksmålene, slik at uttalelsen fra Efta-domstolen ikke avklarer hvordan den saken vil ende.
På en annen side godkjente Esa i oktober offentlig støtte som ble gitt til et kommunalt treningssenter i Drøbak for å berge det fra konkurs som følge av koronapandemien. Frogn kommune har i flere instanser blitt dømt for brudd på EØS-regelverket. Esas mer fleksible tolkning av handlingsrommet er likevel et unntak. I andre saker har Esa slått ned på blant annet støtte til et kommunalt treningssenter i Mosjøen og utleievirksomheten i Finnmarkshallen i Alta – selv om det er vanskelig å se at noen grensekryssende økonomiske interesser skulle være berørt.
Den store påplussingen til Esa ligger i kapitlet om internasjonale organisasjoner i Utenriksdepartementets budsjettforslag. Under post 70, som kalles «pliktige bidrag», er Esa oppført sammen med Efta-domstolen og Efta-sekretariatet med en foreslått økning på omtrent 60 millioner kroner. I samme budsjettpost er det en bare beskjeden økning i bidraget til FN, og det kuttes blant annet i midlene til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Arktisk råd.
Mens Esas budsjett i 2015 var 13,2 millioner euro, hadde det ti år senere vokst til 21,3 millioner. Antallet ansatte har i samme periode økt fra 72 til 86, ifølge Esas årsrapporter. Tilbake i 2005 var det 55 ansatte. Norge betaler det meste av kostnadene, 89 prosent, mens Island bidrar med 9 prosent og Liechtenstein 2. Fordelingen er fastsatt av de tre landene.
EU er på sidelinjen når det gjelder Esas budsjett. Det bestemmes av de tre Efta-landene gjennom årlige vedtak. EØS-avtalen sier ikke hvor stort budsjettet skal være. Når Utenriksdepartementet oppfører dette som «pliktige bidrag», er det tilslørende for det handlingsrommet som finnes til budsjettprioritering.
Teksten er trykt i Klassekampen 8. november 2025.
