I kommuner rundt omkring i hele landet må det kontinuerlig gjøres prioriteringer. Ulike miljøtiltak vurderes ut ifra nytten de vil gi. Det jobbes på for å gjøre de beste prioriteringene for befolkninga og lokalmiljøet. Nå vil EU sende en regning på mellom 30–50 milliarder kroner til Kommune-Norge med sitt reviderte avløpsdirektiv. Miljøgevinst er mange steder usikker, og i verste fall kaster norske kommuner penger rett ned i do.

I mai 2026 kom kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) med rapporten Nytteverdi av skjerpede utslippskrav i revidert avløpsdirektiv. Her viser de til at nytteverdien fra skjerpa utslippskrav for kommunalt avløp er svært variert ut ifra hvilke vannforekomster det er snakk om og hva slags rensing dagens anlegg har. Noen steder vil de nye reglene gi effekt, andre steder må kommunen bruke mye penger på å ivareta reglene uten at det gir renere innsjøer, elver, fjorder eller hav.

I stedet for EUs reviderte avløpsdirektiv, så kan vi tilpasse eget regelverk. Det har vi allerede gjort. For eksempel har Norge regler på utslipp av fosfor, som går lengre enn dagens regler fra EU. Det er et eksempel på at vi har sett hvilke utfordringer norske vannforekomster har – og gjort målretta tiltak for å ivareta miljøet.

Fremfor et lite tilpassa regelverk, som gir store kostnader uten god nok nytte – bør Norge investere i forbedret avløpsrensing der det har en effekt, sånn at vi tar vare på de viktige vannressursene våre. Med en nasjonalt tilpassa politikk og regelverk – så kan vi prioritere bedre.

Nei til EU er tydelig på at det vil være uklokt for Norge å tilslutte seg EUs reviderte avløpsdirektiv gjennom EØS-avtalen. I det minste må Norge forhandle frem unntak fra direktivet, slik at man får tilpassa regelverket til norske forhold. Dersom disse forhandlingene ikke fører frem må Norge bruke vetoretten.

Innlegget var publisert i Sunnmørsposten 27. mai 2026.