Dagens tilknytningsplikt pålegger nettselskaper som Elvia på Østlandet og Tensio i Trøndelag å knytte nye anlegg som ønsker det til strømnettet. Nettselskapene skal utvikle strømnettet for å sikre tilstrekkelig kapasitet, og anlegg har rett til tilknytning selv om det ikke er ledig kapasitet i det eksisterende nettet.

Tilknytningsplikten i energiloven § 3-4 og forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM-forskriften) er en markedsbasert ordning og gjør ikke forskjell på formålet med forbruket. Det prosjektet som melder inn behov først skal få kapasitet først, også kalt førstemann til mølla. Energiloven sier det bare kan gjøres unntak i ekstraordinære tilfeller.

Systemet har ført til lange og uoversiktlige køer for kapasitet, dominert av kraftkrevende datasentre. Norge har i et normalår kraftoverskudd og nettoeksport i utvekslingsforbindelsene med utlandet. Hvis alle nye prosjekter som har fått reservert kapasitet til forbruk eller står i kø blir realisert, vil kraftoverskuddet bli brukt opp mange ganger. Resultatet blir høyere strømpris og dårligere forsyningssikkerhet.

Energiloven har som formål å sikre at produksjon, fordeling og bruk av energi foregår på en måte som er rasjonell for samfunnet. Det er grunn til å stille spørsmål ved om tilknytningsplikten bidrar til å oppnå det målet.

Stortinget har bedt regjeringen utrede et forbud mot utvinning av kryptovaluta i Norge, og det er også reist forslag fra ulike partier om konsesjonsplikt for datasentre.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) avviser forslagene blant annet med at et særskilt forbud eller krav om konsesjon for datasenter vil være i strid med EØS-avtalens markedsfrihet.

I en fagfellevurdert artikkel i tidsskriftet Samfunn og økonomi nr. 1 2026 viser jeg at det likevel kan være et handlingsrom i EØS for å regulere blant annet datasentre gjennom en konsesjonsordning for storbrukere av strøm («Førstemann til mølla ved veis ende – konsesjon for å bruke kraft?»). En storbruker har effektuttak over 15 megawatt, som tilsvarer omkring 5000 husholdninger.

Konsesjonskrav er krevende i forhold til EØS-retten fordi det anses som en restriksjon, men verken energiregelverket i EØS eller markedsreglene utelukker konsesjon for nettkapasitet. Et krav om konsesjon for alle storbrukere kan utformes ikke-diskriminerende gjennom spesifikke, objektive kriterier i lov eller forskrift. En slik ordning er lettere forenlig med EØS-retten enn et forbud mot kryptoutvinning eller konsesjon utelukkende for datasentre, som fastsetter særkrav til én bestemt næringsaktivitet.

Det vil være avgjørende at konsesjonskravet er begrunnet i et legitimt formål og er forholdsmessig. Hva som er legitime formål, er utviklet i rettspraksis om tvingende allmenne hensyn. EU-domstolen har i flere saker ansett at energiforsyningssikkerhet er omfattet av offentlig sikkerhet, som er et slikt allment hensyn. Sysselsettingsvirkninger, som for kraftkrevende industri har en nær sammenheng med strømprisen, er også et relevant forhold som en del av sosialpolitiske hensyn.

Forholdsmessighet er en vurdering av om restriksjonen er egnet og nødvendig. Konsesjonsbehandling er egnet til å oppnå hensynet om forsyningssikkerhet på en systematisk måte. Nettkapasitet er et begrenset gode, selv om den kan utvides over tid. Dermed er det tekniske forhold som kan begrunne at en konsesjonsbehandling er nødvendig for å ivareta forsyningssikkerhet.

Prinsippet om førstemann til mølla er omstridt også i EU. I Danmark er det bred politisk enighet om å styre tildelingen av nettkapasitet, med prioritering av husholdningenes basisbehov, samfunnskritiske tjenester og elektrifisering av industri og transport. Lovforslaget hadde første gangs behandling denne uken, og skal etter planen sluttbehandles 1. oktober. Det har blitt en debatt om forslaget er i strid med EU-retten, men den danske regjeringen står fast på at det er innenfor.

En gjennomgang fra nettavisen Energi og klima viser dessuten at både Nederland og Irland stiller krav til datasentre som avviker fra en markedsbasert tilknytningsplikt (20.08.26). EU-kommisjonens forslag til ny nettpakke angir også at landene kan avvike fra prinsippet om førstemann til mølla.

Et konsesjonskrav i Norge for store sluttbrukere vil gi bedre forutsigbarhet enn dagens tilknytningsplikt. Kriteriene for konsesjonstildeling kan presiseres i energiloven eller en utfyllende forskrift.

Sentralt i vurderingen vil være hva som er effektiv energibruk, herunder samlet belastning og gevinster for kraftsystemet, utnyttelse av nettanlegg og også arealbruken. For eksempel kan et riktig plassert datasenter bidra til laststyring og fleksibilitet i kraftsystemet, mens det i andre tilfeller kan innebære mangel på kraft eller utbygging av nytt nett og kraftproduksjon som ellers ikke ville være nødvendig. På denne måten legger et konsesjonskrav grunnlag for å oppfylle energilovens formål om å bruke energien på en samfunnsmessig rasjonell måte.

Artikkelen er publisert i Klassekampen 5. september 2026.