Samme dag som EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen skulle holde sin årlige tale «State of the Union» for EU-parlamentet i Strasbourg 16. september, publiserte nettavisen Politico en meningsmåling som viser at mange EU-borgere ikke vet hvem hun er. I Frankrike svarte én av fem at de ikke vet hvem kommisjonspresidenten er. Hun er bedre kjent i hjemlandet Tyskland, der fem prosent ikke kjenner til henne, men der er hun til gjengjeld lite populær. Nesten halvparten av de spurte i Tyskland mener von der Leyen gjør en dårlig jobb, mens én av fem mener hun gjør en god jobb.

«State of the Union»-talen er ment å oppsummere den politiske situasjonen for EU, og peke på sentrale prioriteringer og initiativ fra EU-kommisjonen i året som kommer. Von der Leyen var innom mange ulike tema og saker, og denne artikkelen ser på noen av hovedpunktene.

Vil stanse nasjonale reguleringer og veto

EUs behov for å styrke konkurranseevnen var et gjennomgangstema i talen. Kommisjonspresidenten varslet at det vil komme flere forslag for å gjøre konsesjonsprosesser raskere. Von der Leyen vil også ha slutt på nasjonale krav når EU-regelverk gjennomføres, det hun kalte «gold-plating». Finans er et av områdene der det ble varslet mer harmonisering på EU-nivå med en kommende ny bankpakke.

Von der Leyen stilte spørsmål ved om EUs beslutningsmåte bygd rundt konsensus og kompromiss er egnet i dagens urolige verden. De fleste vedtak i EU kan fattes med flertall, men på noen områder som budsjett og utenriks kreves det enstemmighet. Det er ikke nytt at kommisjonen ønsker å begrense landenes mulighet for veto, men dette er omstridt blant landene og vil kreve traktatendringer.

Avslutningsvis i talen, der von der Leyen slo over på fransk, påpekte hun at neste år markerer 70-årsjubileet for Roma-traktaten som la grunnlaget for EU, og hun lanserte at det skal innkalles til en ny europakongress (Congrès de l'Europe). Hva som er formålet utdypet kommisjonspresidenten ikke, men det kan være starten på en prosess for å endre traktatene (jf. artikkel 48 i Traktaten om Den europeiske union).

Inviterer med Norge i et sikkerhetsråd for Europa

På initiativ fra særlig Frankrike og Storbritannia har det allerede vært holdt flere møter på toppnivå om sikkerhet i Europa med land både i og utenfor EU, inkludert Canada og Norge, en slags koalisjon av de villige.

Von der Leyen vil nå opprette et Europeisk sikkerhetsråd med EU-landene samt Storbritannia, Canada, Ukraina, Norge og eventuelt flere «likesinnede» land. Om rådet skal ha oppgaver utover å være et diskusjonsforum, er ikke konkretisert.

I tillegg tok hun til orde for at EU må få på plass en mekanisme lik NATOs artikkel 4, som sier at ethvert medlemsland kan sammenkalle til møte hvis landets sikkerhet er truet. Tanken er at denne mekanismen skal gjelde sikkerhetstrusler som ikke er direkte militære angrep eller invasjon. Formalisering av en slik bestemmelse vil i utgangspunktet kreve traktatendring, men kan også etableres gjennom en egen avtale mellom landene.

KI og aldersgrenser for sosiale medier

EU-kommisjonen har blitt kritisert for å omfavne KI og legge til rette for omfattende utbygging av datasentre i Europa. Von der Leyen uttrykte i talen en positiv grunnholdning med noen forbehold. Hovedbudskapet var et EU må være med i KI-kappløpet og «massivt øke vår datakapasitet», for å «flytte KI fra skjermene til realøkonomien og samfunnet». Hun trakk frem industriens databanker og brukeropplysninger som Europas store fortrinn for å skreddersy KI-modeller.

Her hjemme har regjeringen foreslått en aldersgrense for sosiale medier på 16 år. På grunn av EU/EØS-regler har det vært uklart hvordan denne grensen skal håndheves og innføringen har blitt utsatt. Forslaget har vært ute på høring.

Blant andre Australia og Storbritannia har vedtatt aldersgrenser på sosiale medier. Frankrikes nasjonalforsamling vedtok også at det skulle innføres et forbud mot sosiale medier for de under 15 år, men ble stanset fordi dette var i strid med EUs regelverk.

Von der Leyen viste til Australia og sa at nå var det på tide med handling også i EU, og at kommisjonen vil foreslå aldersgrenser gjennom det hun kalte «EU Kids Act». Forslaget er å innføre forbud mot sosiale medier for de som er under 13 år. De som er mellom 13 og 15 år kan bare opprette kontoer med foresattes godkjenning og med begrensninger i bruk. For de mellom 15 og 18 år skal plattformene pålegges såkalt trygg design. Von der Leyen varslet også at kommisjonen i høst vil foreslå et bredere rammeverk kalt «Digital Fairness Act».

EUs «farlige avhengighet» av Kina

EU har et stort handelsunderskudd overfor Kina, én milliard euro per dag, kunne von der Leyen fortelle. Hun påpekte at dette fører til avindustrialisering i Europa, og understreket dessuten en «farlig avhengighet» av Kina i forsyningen av kritiske råvarer. EU er mer enn 80 prosent avhengig av Kina for mange kritiske råvarer og 90 prosent for enkelte sjeldne jordarter. Von der Leyen sa at EU vil bruke alle verktøy som er tilgjengelig for å «rebalansere vårt forhold», men kom ikke med noen konkrete handelstiltak.

Kommisjonspresidenten vil etablere et nytt europeisk selskap for kritiske råvarer (European Corporation on Critical Raw Materials). Hensikten er å skaffe og lagre nødvendige råvarer for elektriske biler, databrikker, batterier, forsvarsmateriell med mer. Hvordan eierskapet i et slikt selskap skal være, og hvordan det skal operere mer konkret kom ikke frem i talen.

Von der Leyen erkjente at de høye energiprisene i EU er et alvorlig problem: «Europa kan ikke fortsatt være en industrikjempe hvis våre energipriser er strukturelt for høye», uttalte hun. Avhengigheten av å importere mye energi gir dessuten sårbarhet. Siden starten av konflikten om Hormuz-stredet har EU fått en ekstraregning på import av fossilt drivstoff på 90 milliarder euro.

Som et hovedtiltak for å bli mer uavhengig, pekte von der Leyen på mer elektrifisering og fornybar energiproduksjon. Det hun unnlot å nevne var at denne elektrifiseringen også gjør det mer krevende å redusere importen av kritiske råvarer fra Kina.

Fra klimatiltak til klimatilpasning

Med henvisning til de langvarige hetebølgene mange steder i Europa, kalte von der Leyen dette for «sannhetens sommer». Hun påpekte alvoret i at Europa oppvarmes dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet.

Kommisjonspresidenten understreket at EU vil holde fast på sine klimamål, uten å komme med nye tiltak for utslippsreduksjoner. I stedet la hun vekt på politikk for å begrense skadevirkningene av klimaendringer. EU-kommisjonen skal i oktober legge frem et nytt rammeverk for klimatilpasning og peke ut de hundre mest sårbare områdene i Europa. Det skal komme en europeisk hetebølge-plan, for bedre varslingssystemer og helseberedskap. Det skal også komme initiativ om vannforsyning og klimaforsikring. Samtidig pekte von der Leyen på nye forretningsmuligheter ved «å gjøre Europa til lederen i tilpasningsteknologier – et enormt kommende marked».

Canada som assosiert medlem i EU?

Det mest uventede i von der Leyens tale var invitasjonen til Canada om å bli EUs første assosierte medlem. Dette er en kategori som ikke eksisterer formelt og trolig krever traktatendring hvis det skal være noe annet enn et kallenavn på et tettere samarbeidsforhold.

Von der Leyen la frem invitasjonen, med Canadas statsminister Mark Carney til stede i salen, uten å ha klarert dette med EUs medlemsland og det har kommet forbeholdne reaksjoner fra Canada, ifølge nettavisen Politico. Det er derfor høyst uklart både hva et assosiert medlemskap inneholder og om det vil komme i stand. Invitasjonen kan mest ses på som et uttrykk for hvor ivrig EU-kommisjonen er etter å knytte tettere bånd med Canada, eller som Nei til EUs leder Einar Frogner har kommentert: «Et desperat grep for å gi EU makt over flere lands anliggender».

Samtidig fremkom det en interessant opplysning i talen om utviklingen etter at EU og Canada inngikk handelsavtalen CETA: handelen har økt med 75 prosent på under ti år.