En rekke EØS-saker har handlet om handlingsrommet for å gi ulike former for støtte til alt fra buss- og togtransport til avfallshåndtering, treningssentre og kvinnelige gründere. EØS-avtalen har som hovedregel et forbud mot statsstøtte som kan være konkurransevridende. Forbudet blir passet på av EØS-tilsynet ESA i Brussel, men ESA må stille sine spørsmål om statsstøtte og rette eventuelle pålegg til regjeringen. Med EUs prosedyreforordning får ESA myndighet til å innhente sensitive opplysninger direkte fra foretak i Norge, også kommunale foretak, og kan ilegge bøter.

Næringskomiteen på Stortinget har nå kommet med sin innstilling til regjeringens forslag om å innføre prosedyreforordningen i EØS-avtalen. Et knapt flertall på 9 av 16 sier ja til forordningen, representantene fra Arbeiderpartiet, Høyre, KrF og MDG. De 7 representantene fra Senterpartiet, Rødt, SV og Fremskrittspartiet sier nei. Nei til EU har i et innspill til komiteen advart om tap av suverenitet.

EU har endret prosedyreforordningen flere ganger, og saken omfatter både forordning 734/2013 og forordning 2015/1589, som er en ny, sammenskrevet versjon. Innføringen i Norge skjer gjennom endringer i støtteprosessloven, og komiteen har også en egen innstilling om lovendringene.

– Myndighetsoverføringen kan ikke anses som «lite inngripende»

En enstemmig næringskomité konstaterer:

«Komiteen registrerer at den reviderte prosedyreforordninga inneber å gi ESA, overvakingsorganet i EFTA, kompetanse til å innhenta opplysningar frå føretak, og ilegga tvangsmulkt og bøter direkte overfor føretak ved brot på denne opplysingsplikta. I tillegg vil ESA få tilgang til å avvisa klager.» (Innst. 340 S (2025–2026))

Regjeringen mener Stortinget kan behandle forslaget med alminnelig flertall etter Grunnloven § 26 fordi suverenitetsavståelsen er «lite inngripende». Det er ikke komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Rødt, SV og Fremskrittspartiet enig i:

«Den samlede myndighetsoverføringen til ESA og EFTA-domstolen som proposisjonen legger opp til kan ikke, etter disse medlemmers syn, anses som «lite inngripende». Videre mener disse medlemmer at den prinsipielle utviklingen der Norge «bit for bit» avgir suverenitet på stadig flere områder har nådd et punkt der Stortinget må vurdere helheten i tillegg til den enkelte forordning.» (Innst. 340 S (2025–2026))

Mindretallet viser til at ESA får ilegge norske foretak overtredelsesgebyr på inntil én pst. av samlet årsomsetning, og tvangsmulkt på inntil fem pst. av daglig omsetning, med direkte virkning i Norge. De påpeker at departementet skriver i proposisjonen at beløpene «i prinsippet kan bli betydelige».

– En av de eldste i EØS-etterslepet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og MDG skriver på sin side at prosedyreforordningen er «en av de eldste i EØS-etterslepet», og mener det er «en forutsetning for en velfungerende EØS-avtale at det er like konkurransevilkår i hele EØS-området og at de to håndhevingsorganene har de samme virkemidlene» (Innst. 340 S (2025–2026)).

Videre skriver de at EU-kommisjonen bare har krevd utlevert informasjon i en skattesak som involverte Starbucks, Fiat, Apple og Amazon, og at kommisjonen ikke har ilagt gebyr eller mulkt etter de nye bestemmelsene. Flertallet mener at myndigheten derfor er begrenset.

Mindretallet «mener likevel at en konstitusjonell vurdering ikke kan baseres på antagelser om hvordan ESA i fremtiden vil utøve myndighet de er gitt» (Innst. 340 S (2025–2026)). 

Som eksempel viser til de til tilskuddet til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, hvor ESA har endret mening siden ordningen ble godkjent, slik at Norge må gjøre endringer som setter den norske skipsflåten i fare.

Advarer mot argumentasjon i sirkel

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Rødt, SV og Fremskrittspartiet påpeker at prosedyreforordningen også treffer kommuner og fylkeskommuner i den grad de opptrer som foretak: «Disse medlemmer mener Stortinget ikke bør samtykke til en myndighetsoverføring som åpner for at et overnasjonalt organ kan sanksjonere norske kommuner direkte.» (Innst. 340 S (2025–2026)). 

Dette mindretallet understreker at «praksis fra Stortinget i sammenlignbare saker ikke i seg selv kan endre Grunnlovens innhold, og at det fremstår som en sirkulær argumentasjon å la tidligere § 26-vedtak være avgjørende for at også denne saken kan behandles etter § 26», og legger til:

«Disse medlemmer mener saken må behandles etter Grunnloven § 115. Dette er i tråd med Lovavdelingens opprinnelige vurdering fra 2014, og det tar på alvor den kumulative myndighetsoverføringen som er skjedd gjennom EØS-avtalen de siste tiårene.» (Innst. 340 S (2025–2026))

Senterpartiet, Rødt, SV og Fremskrittspartiet fremmer følgende to forslag:

Forslag 1 Prop. 87 LS (2025–2026), samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 734/2013 og forordning (EU) 2015/1589 om revisjon av prosedyreforordningen (statsstøtte) og til inngåelse av avtale om endring av protokoll 3 til Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA), behandles etter Grunnloven § 115.

Forslag 2 Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor de øvrige EFTA-statene og Europakommisjonen for å reåpne forhandlingene om en tilpasningstekst som legger sanksjonskompetansen overfor norske foretak til nasjonale myndigheter.

– Uakseptabel suverenitetsavståelse

I en del særmerknader beskriver komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Rødt, SV prosedyreforordningen som et «inngrep i lokaldemokratiet» og en «uakseptabel suverenitetsavståing»:

«Desse medlemene meiner opplysningsplikta for norske føretak og ESA sin rett til å ilegga bøter og tvangsmulkt er ei inngripande suverenitetsavståing. Det er også ei overføring av domsmyndigheit til EFTA-domstolen, som er i strid med påbodet i Grunnlova § 88 om Høgsterett som siste dømmande instans.» (Innst. 340 S (2025–2026))

De peker videre på at prosedyreforordningen har regler som vil styrke ESAs påvirkning på norske domstoler, og at det særlig for mindre norske foretak vil bli en belastning å svare på ESAs pålegg.

Saken skal behandles i Stortinget 2. juni. Ut fra komiteinnstillingen er 74 av 169 representanter på Stortinget mot, mens 95 er for. Dermed har behandlingsmåten stor betydning. Hvis saken ble behandlet etter Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse ville det ikke være et tilstrekkelig tre fjerdedels flertall, som krever minst 127 representanter for å gjøre vedtak.

Foruten lovendringene ber regjeringen om Stortingets forhåndssamtykke til å innlemme prosedyreforordningen i EØS-avtalen gjennom en beslutning i EØS-komiteen, der Norge møter EU. Det skal dessuten gjøres endringer i avtalen mellom EFTA-statene Norge, Island og Liechtenstein om overvåkningsorgan og domstol (ODA).