Tirsdag 18. november ga et flertall av medlemslandene tilslutning til EU-kommisjonens kvoter og toll på import av ferrolegeringer. Dette er ulike sammensetninger av jern og andre metaller, som ferrosilisum og ferromangan, og brukes i produksjonen av blant annet rustfritt stål og støpejern. Nesten halvparten av EUs import at ferrolegeringer kommer fra Norge og Island.

Tollen skal gjelde i tre år, frem til 17. november 2028. Hovedpunktene er:

• Det er satt en tollfri kvote på 75 prosent av importvolumet i treårsperioden 2022–2024.
• For resten av importen gjelder en minstepris fastsatt av EU-kommisjonen. Hvis salgsprisen er under minsteprisen, må differansen betales som toll.
• Minsteprisen på ferrosilisium er satt til 2408 euro pr tonn og på ferromangan 1316 euro pr tonn, som er en del over det som har vært markedspris.
• Tollen gjelder ferrolegeringer fra alle land utenfor EU (tredjeland).

EUs industri har tapt i konkurransen

Det var uenighet innad i EU om å innføre toll også mot Norge og Island. Fire land var avholdende og seks land stemte mot, blant dem Tyskland, Sverige og Finland.

EU har meldt handelstiltaket inn til Verdens handelsorganisasjon WTO. Formålet for EU er å begrense importen. Ferrolegeringsindustrien i EU er ikke veldig stor, men særlig Polen, Slovakia, Spania og Frankrike har arbeidet for tiltaket. Høye energikostnader har bidratt til at EUs egen industri har tapt i konkurransen de siste årene og importen har økt.

WTO-regelverket åpner for toll i visse situasjoner når det er nødvendig for å beskytte egen industri, men handelstiltakene skal gjelde likt for alle tredjeland. Gjennom EØS-avtalen er Norge og Island del av EUs indre marked, og EU kunne brukt dette handelsfelleskapet som begrunnelse for å unnta de to landene fra tollen. Slik EU langt på vei gjorde da Norge og Island fikk unntak fra EUs ståltoll i oktober. Nå valgte imidlertid EU ikke å argumentere på denne måten.

EU påberoper seg EØS-avtalens beskyttelsesklausul

Både EØS-avtalen og Frihandelsavtalen fra 1973 fastsetter tollfrihet for industrivarer mellom Norge og EU. EØS-avtalen artikkel 10 har et klart forbud mot å innføre toll.

Samtidig åpner EØS-avtalen artikkel 112 for beskyttelsestiltak, men det må foreligge «alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter» i en sektor eller region. EU mener det er tilfellet for ferrolegeringsindustrien, mens norske myndigheter mener at vilkårene ikke er oppfylt. Beskyttelsesklausulen har tidligere nesten ikke blitt benyttet.

Usikkerhet om konsekvenser

Ettersom 75 prosent av dagens eksport fortsatt vil være uten toll, skal ikke konsekvensene for norsk ferrolegeringsindustri, med omkring 2 500 ansatte, overdrives.

Elkem, som er blant verdens største produsenter av ferrosilisium, opplevde verdistigning på aksjene da EU-tollen ble bestemt. Kursen har siden gått litt opp og ned, men er langt høyere enn for ett år siden. Det forventes at tollen betyr nedgang i det volumet som selges til EU, men at det blir kompensert ved at prisene i det europeiske markedet stiger og at salget til andre deler av verden kan økes.

Elkem og andre norske bedrifter får ikke høyere toll enn andre bedrifter som eksporterer til EU, men kan være sårbar for konkurransen fra lavkostland. Med kvotene og høyere markedspris kan lavkostproduksjonen øke fortjenesten betydelig. Samtidig kan de eksportere utenfor kvote med omtrent samme fortjeneste som tidligere, fordi de fortsatt etter fratrukket toll vil ha en salgsinntekt omtrent som før.

Det er usikkerhet rundt hvordan EU-tollen vil slå ut over tid for norsk industri, også med tanke på nye investeringer i næringen.

Bruk av beskyttelsesklausulen i EØS-avtalen skal ha begrenset varighet. EU er i EØS-avtalens artikkel 113 forpliktet til å drøfte tiltaket med Norge, Island og Liechtenstein i EØS-komiteen hver tredje måned, med sikte på å avgrense eller avvikle tollen tidligere enn planlagt.

• EU-kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2025/2351 av 18. november 2025 som innfører endelige beskyttelsestiltak på import av visse ferrolegeringer (på engelsk)