Finansminister Jens Stoltenberg har advart om at flere av kuttene i drivstoffavgiftene sannsynligvis er i strid med EØS-avtalen, og kan bli krevd tilbakebetalt av overvåkingsorganet ESA.

Samtidig peker Arbeiderpartiet på EØS som årsak til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett vil ha fullmakt til å selge det statseide jernbaneverkstedet Mantena. Stortingsrepresentant Rune Støstad sier at «regjeringen ikke kan forskuttere hvem som kan kjøpe Mantena», fordi dette «kan komme i konflikt med EØS-avtalens forbud mot statsstøtte» (Klassekampen 20. mai).

Uttalelsene viser noe av alvoret og det paradoksale i at regjeringen vil gi ESA økt myndighet til å granske norske foretak i saker om statsstøtte. Forslaget om å innføre EUs prosedyreforordning (Prop. 87 LS (2025–2026)) skal ferdigbehandles i Stortinget i starten av juni.

EØS-avtalens støtteforbud, som rett nok har en del unntak, er allerede en krevende begrensning av det nasjonale handlingsrommet for å gi statsstøtte. Til og med norgespris på strøm til husholdninger blir gransket av ESA, etter klager om at ordningen favoriserer strømprodusentene.

Med prosedyreforordningen får ESA ny myndighet til å pålegge opplysningsplikt og innhente sensitive opplysninger direkte fra foretak i Norge, også kommunale foretak. I dagens system må ESA stille sine spørsmål om statsstøtte til regjeringen. ESA skal dessuten få myndighet til å ilegge norske bedrifter og kommuner bøter, hvis de ikke følger påleggene. Beløpene kan bli store med dagbøter inntil fem prosent av den daglige omsetningen.

Fra kontoret i Brussel passer de omkring 90 ansatte i ESA på at EØS-regelverket etterleves. I årsrapporten for 2025, som kom nå i mai, kan vi lese at når det gjelder statsstøtte har ESA ti pågående formelle undersøkelser, som gjelder blant annet posttjenester, jernbane og busstransport. ESA gjorde bare i fjor 15 vedtak om statsstøtte.

I denne spalten skrev jeg 11. april om hvordan prosedyreforordningen er en inngripende suverenitetsavståelse, og derfor bør behandles etter Grunnlovens paragraf 115 som krever tre fjerdedels flertall i Stortinget for å gjøre vedtak. Regjeringen vil derimot behandle saken med alminnelig flertall.

I hva slags saker kan ESA komme til å bruke sin nye myndighet? Kutt i drivstoffavgifter er allerede nevnt. Hvis prosedyreforordningen innføres, kan ESA kreve opplysninger direkte fra for eksempel et norsk transportselskap. Hvis bedriften av ulike grunner ikke gir det ESA anser som tilstrekkelige opplysninger, kan ESA ilegge dagbøter.

Avfallshåndtering er et annet område som kan havne i ESAs søkelys etter klager eller mistanker om ulovlig offentlig støtte. Med prosedyreforordningen kan ESA kreve utlevert opplysninger direkte fra avfallsbedriften(e), og kan i neste omgang også ilegge bøter. I 2019 åpnet for eksempel ESA undersøkelser av støtte til avfallshåndtering i Tromsø kommune. Undersøkelsene gjaldt Remiks Gruppen som eies av kommunen. Her konkluderte ESA i 2023 med at det likevel ikke forelå ulovlig støtte.

Den offentlige tannhelsetjenesten har tidligere vært gransket av ESA. Endringer i ordningen kan bety nye undersøkelser fra ESA om ulovlig statsstøtte.

ESA har i flere saker undersøkt støtte til busselskaper. Med prosedyreforordningen vil ESA kunne gjennomføre et tettere tilsyn for eksempel av Sporveien i Oslo. Dermed vil ESA i enda større grad kunne overprøve politiske prioriteringer for kollektivtrafikken.

Et sentralt prinsipp for rettsstaten er selvinkrimineringsvernet, at man ikke skal tvinges til å avgi forklaring eller legge frem dokumenter som er til skade for seg selv. Når ESA kan pålegge utlevering av opplysninger, med bøter som ris bak speilet, blir dette hensynet satt til side.

For norske bedrifter kan det dessuten bli kostbart å fremskaffe de opplysningene ESA pålegger. Ikke minst for mindre foretak som kommer i søkelyset vil dette være en belastning.

Rettssaker om ESAs bøter kan ikke føres for norske domstoler, men må fremmes for EFTA-domstolen i Luxembourg. Dette gjør prosessen mer krevende for foretak som vil kjempe for sin rett, og svekker rettssikkerheten.

Prosedyreforordningen gir ESA et nytt middel i håndhevingen av statsstøttereglene med såkalte sektorundersøkelser. ESA kan dermed på bredere basis undersøke støtteordninger på et helt næringsområde når de mistenker brudd på EØS-reglene. For norske foretak skaper dette økt usikkerhet om tildelt støtte kan bli krevd tilbake.

Det er en inngripende suverenitetsavståelse å flytte ut av landet både håndheving og domsmyndighet som kan ha store konsekvenser for norske foretak. Prosedyreforordningen har ligget på vent i EØS i over ti år, fordi regelverket er en suverenitetsavståelse og begrenser det nasjonale handlingsrommet.

Regjeringen sier den vil redusere etterslepet i EØS-avtalen, men det er norske bedrifter og kommuner som får byrdene med økt ESA-kontroll.

Teksten ble opprinnelig publisert i Klassekampen 23. mai 2026.