Jernbanen skal styres fra Norge, ikke av EU!

Stopp EUs jernbanepakke – nei til anbudstvang og svekket sikkerhet

Vi sier nei til å la norsk jernbane bli underlagt EUs fjerde jernbanepakke.

Kampen mot EUs fjerde jernbanepakke fortsetter. 

Dette er saken: 

Etter flere utsettelser vedtok et knappest mulig stortingsflertall 1. juni 2021 at Norge skal innlemme EUs fjerde jernbanepakke i norsk lov og i EØS-avtalen. Med det frasier Stortinget seg retten til å bestemme over norsk jernbanepolitikk i framtida. Vedtaket er en total avsporing for norsk demokrati og sjølstyre.

Slaget er ikke endelig avgjort. Ved inngangen til sommerferien 2021 er «pakka» fremdeles ikke innlemmet i EØS-avtalen og dermed er den heller ikke folkerettslig bindende. Inntil videre står dermed et nytt Storting fritt til å omgjøre vedtaket.

Jernbanepakka betyr anbudstvang på jernbanen. På grunn av geografi og klima følger vår jernbane strenge sikkerhetsforskrifter fastsatt av norske samferdselsmyndigheter. Fjerde
jernbanepakke gir EU myndighet til å fastsette, og i verste fall svekke, de strenge sikkerhetsforskriftene vi har i dag.

Finn raske svar på det du lurer på når det gjelder jernbanepakka:


Gi regjering og storting beskjed! Flere fylkesting har tidligere uttalt seg mot innføring av jernbanepakka. Tips oss gjerne om nye vedtak i lokale organer eller partilag.


Her kan du laste ned materiellet vårt om jernbanepakke IV.

 

Den fjerde jernbanepakka fra EU handler om vår rett til å styre norsk jernbanepolitikk og til å stille høye nasjonale sikkerhetskrav.

Fagforbundene Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund står i spissen for kampanjen mot EUs jernbanepakke, men  Nei til EU støtter opp og kjører vår egen kampanje.

Les mer om EUs jernbanepakke her:

 

Her kan du se en kort film om kampanjen mot EUs jernbanepakke:

Kort om hva jernbanestriden står om

De fleste har fått med seg at jernbanepakka fra EU handler om obligatorisk og irreversibel konkurranseutsetting av persontrafikken og at EUs jernbanebyrå og EU-domstolen kan «parkere» Statens jernbanetilsyn hvis og når det oppstår uenighet om sikkerhetsvurderinger.

Det kan være vanskeligere å henge med i svingene når det gjelder de juridiske sidene som handler om Grunnloven og forståelsen av EØS-avtalen.

I motsetning til Samferdselsdepartementet mener professor Christoffer Conrad Eriksen at den foreslåtte myndighetsoverføringen til EUs jernbanebyrå ERA er «mer enn lite inngripende», og derfor ikke kan behandles etter Grunnlovens § 26 (annet ledd). Denne paragrafen krever bare alminnelig flertall for «traktatar om særleg viktige saker», i motsetning til § 115 som fordrer at ¾ av stortingsrepresentantene sier ja ved overføring av «råderett» til «ein internasjonal samskipnad som Noreg er tilslutta». § 26 sier strengt tatt ingenting om direkte overføring av myndighet, men har i en årrekke vært regjeringers foretrukne valg som «lettvintparagrafen», begrunnet med det notoriske og svært skjønnsmessige argumentet om «lite inngripende».

Slik Stortinget er sammensatt, ville regjeringa ikke klare å samle det nødvendige flertallet etter § 115, som er den naturlige grunnlovsbestemmelsen å bruke når Norge skal overføre myndighet «på et saklig begrenset område» – som for eksempel jernbane. Konsekvensen av å legge § 115 til grunn ville i dag være et norsk veto mot jernbanepakka, slik EØS-avtalen gir anledning til. Det er dette regjeringa for enhver pris vil unngå.

Etter at Stortinget høsten 2020 ba Høyesterett avgi en vurdering av om det er tilstrekkelig med et alminelig flertallsvedtak, ga Høyesterett regjeringa medhold i at § 26 kunne brukes. Rettens begrunnelse er i all korthet at Stortinget over lang tid har etablert en slik praksis og sedvane. EØS-avtalens innbakte forutsetning om at myndighetsoverføring ikke skal skje til EU-organer, ble ikke problematisert.

Konstitusjonell slalåm

Heng med videre, selv om det blir litt komplisert. Teoretisk kunne et flertall i Stortinget likevel kreve at § 115 og ikke § 26 skal benyttes. Samferdselsministerens eget parti, KrF, har tidligere vært opptatt av at dette er en riktig framgangsmåte, slik partiet nylig mente i sakene om Finanstilsynet og Acer. 

Men så enkelt er det ikke i dette tilfellet. Dette fordi – hold fast – regjeringa har gjort valget umulig. Den velger nemlig å kjøre slalåm rundt både Grunnloven og EØS-avtalen. Lov- og samtykkeproposisjonen omgår nemlig kjørereglene i EØS ved at departementet foreslår å vrake det såkalte to-pilarsystemet og overgi myndighet direkte til jernbanebyrået og EU-domstolen. Dette er i strid med den etter hvert «normale» metoden hvor myndigheten overføres indirekte, dvs. via EFTA-organene i EØS-systemet. 

Konsekvensen er ikke bare at dette «vil være et brudd med den særskilte beslutningsprosessen i EØS-avtalens to-pilarsystem», slik professor Eriksen påpeker, men også at Stortinget ikke kan godkjenne proposisjonen slik den foreligger og samtidig etterleve Grunnloven. Dette fordi § 115 bare tillater myndighetsoverføring til internasjonale organer hvor Norge er medlem. Og Norge er som kjent ikke medlem av EU eller EU-byråene (vi har ikke stemmerett). Dermed kan ingen av de aktuelle Grunnlovsparagrafene etter vårt syn brukes.

Høyesterett mente imidlertid noe annet, og gir langt på vei den sterkt politiserte Lovavdelingen i Justisdepartementet rett til å definere hvorvidt regjering og storting holder seg innenfor Grunnlovens grenser.

Ingen respekt for EØS-avtalen

Hvis du nå har mistet tråden, skal vi prøve å nøste. Norge er medlem av EFTA, som administrerer EØS-avtalen på vegne av de tre EFTA-statene som er med i EØS. Modellen er bygd sånn nettopp fordi Norge, Island og Liechtenstein verken kan eller vil overføre myndighet til EUs organer. Derfor må disse landa, hver for seg og samlet, selv gå med på at nye EU-direktiver blir innlemmet i EØS-avtalen og det er EFTA sitt EØS-tilsyn og EFTAs egen domstol som håndhever bestemmelsene. 

Motstandere av EØS vil nok hevde at EU fjernstyrer EFTA/EØS-organene når EU-direktiver først er innført. Like fullt er dette suverenitetsvernet i EØS-avtalen et viktig prinsipp å forsvare. I motsetning til EU-land som f.eks. Frankrike eller Italia, har de tre smårollingene i EFTA mulighet til å trekke i nødbremsen, hver for seg eller alle tre – nettopp den nødbremsen som kan og må brukes for å stanse innføring av EUs fjerde jernbanepakke i Norge. 

Reint juridisk kan det argumenteres med at en endret lov- og samtykkeproposisjon som legger opp til myndighetsoverføring på jernbanesektoren til EFTAs organer ville være i pakt med Grunnloven siden Norge er EFTA-medlem. Saken kunne da behandles etter Grunnlovens § 115. Men proposisjonen fra samferdselsminister Hareide argumenterer for at det er riktig å neglisjere EFTA i dette tilfellet.  Paradokset er at ei regjering som sier den vil hegne om EØS-avtalen, velger å bryte med de grunnleggende prinsippene for den samme EØS-avtalen.

Stort bilde i toppen: (Eivind Formoe)

RELATERT

Les om andre temaer i Kunnskapsbank

Utsett EØS-behandling av jernbanepakka! 

17. sep. 2021

Velgernes dom er krystallklar. Det nye stortinget får en sammensetning med overveldende flertall mot jernbanepakka fra EU. Partiene Ap, Sp, SV, Rødt og MDG er samstemte i dette spørsmålet.  

Nei til EU med klare krav til en ny regjering 

13. sep. 2021

Pressemelding etter valget – 13. september 2021.

Rødgrønt stoppsignal for jernbanepakka

09. sep. 2021

– Det skal ikke stå på oss. Vi vil prøve alle muligheter for å hindre implementering av jernbanepakka i Norge. Det sa Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson Sverre Myrli da de fem rødgrønne partiene torsdag var samlet i Oslo for å svare på spørsmålet: EUs fjerde jernbanepakke: Hva nå?

EUs IV Jernbanepakke – Hva nå?

24. aug. 2021

Åpent debattmøte torsdag 9. september Youngs på Youngstorget, Oslo kl. 18.00-20.00

Fritt fram for jernbaneveto

20. aug. 2021

Skulle EU si opp EØS-avtalen fordi et nytt storting vil ha norsk jernbane på offentlige hender?

Jernbanen tilbake under nasjonal styring

05. juni 2021

Uttalelse vedtatt av Nei til EUs rådsmøte 5. juni 2021.

Toget går for handlingsrommet i EØS 

28. mai 2021

I dag handler det om jernbane. I morgen kan det dreie seg om arbeidsliv, vannforsyning, forsvarsavtaler eller andre saker som blir overlatt i hendene på EU-byråer.  

Farlig norsk spill med EØS-avtalen

14. mai 2021

De eneste som tjener på en jernbanepakke som svekker EFTA-pilaren i EØS, er de som ønsker enveisbillett til EU.