Kathrine Kleveland redegjør for Nei til EUs syn på EUs fjerde jernbanepakke for Stortingets transportkomité 18. mai 2020. (Foto: Stortingets Nett-tv.)

Nei til EU i stortingshøring: EUs fjerde jernbanepakke er sterkt inngripende

Sammen med flere andre høringsinstanser advarer Nei til EU mot konsekvensene av EUs fjerde jernbanepakke. Regjeringens forslag avstår suverenitet til EU, og bryter med EØS-avtalens intensjon og forutsetninger.

– Nei til EU mener at EUs jernbanepakke 4 får konsekvenser av sterkt inngripende og alvorlig karakter. Forslaget innebærer brudd med etablerte konstitusjonelle prosedyrer. Det bryter med EØS-avtalens intensjon og forutsetninger, og legger uakseptable bånd på Stortinget som lovgiver. 

Det var det klare budskapet fra Nei til EU-leder Kathrine Kleveland da Stortingets transportkomité på mandag holdt høring om EUs fjerde jernbanepakke. Regjeringen har nå fremmet en proposisjon der den ber Stortinget godkjenne at jernbanepakken tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i Norge. Nei til EU mener Stortinget må avvise forslaget.

Teksten fortsetter under videoen.

Hør Kathrine Klevelands innlegg på høringen i Transportkomiteen.

Kleveland deltok på høringen sammen med utredningsleder Morten Harper. Foruten en egen innledning (se nedenfor), besvarte Nei til EU flere spørsmål fra transportkomiteens medlemmer.

HøringJbp4Morten
Morten Harper besvarer spørsmål fra transportkomiteens medlemmer om myndighetsoverføringen i EUs fjerde jernbanepakke. (Foto: Stortingets Nett-tv.)

I mandagens høring advarte også LO samt Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund om negative konsekvenser ved jernbanepakken. NHO og Arbeidsgiverforeningen Spekter var på sin side positive til å gjennomføre EU-pakken.

Samtidig som høringen startet kl. 15:00, stanset togtrafikken i Norge i to minutter som en markering mot jernbanepakken. Utenfor Stortinget var det en demonstrasjon med kravet «Råderett over egen jernbane – Nei til Jernbanepakke IV».

En betenkning fra jusprofessor Christoffer Conrad Eriksen har nylig konkludert med at myndighetsoverføringen til blant annet EUs jernbanebyrå ERA vil være mer enn lite inngripende, og dermed ikke kan vedtas av Stortinget med alminnelig flertall.

Togdemo180520 IMG_0441
Demonstrasjon mot EUs fjerde jernbanepakke på Eidsvolls plass 18. mai 2020. (Foto: Eivind Formoe.)

 

Innlegg fra Nei til EU i høring i Stortingets transportkomité 18. mai 2020 angående forslag om gjennomføring av EUs fjerde jernbanepakke (Prop. 101 LS (2019-2020)

Komiteleder, komite!

Nei til EU mener at EUs jernbanepakke 4 får konsekvenser av sterkt inngripende og alvorlig karakter. Forslaget innebærer brudd med etablerte konstitusjonelle prosedyrer. Det bryter med EØS-avtalens intensjon og forutsetninger, og legger uakseptable bånd på Stortinget som lovgiver. 

1. STORTINGETS ROLLE SOM LOVGIVENDE ORGAN BLIR AMPUTERT 

Det er et alvorlig demokratisk problem dersom krav til obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om persontransport med jernbane, tas inn i EØS-avtalen. Stortinget amputerer sin framtidige rolle som lovgivende organ. Et Storting med en annen sammensetning fram i tid, som måtte ønske å mindre bruk av konkurranse, vil ikke kunne endre norsk lov uten samtidig å si opp hele EØS-avtalen. Dette handler om folkevalgt styring av nasjonal infrastruktur. 

2. FAREN FOR SVEKKET SIKKERHET PÅ DET NORSKE JERNBANENETTET 

Norge har i dag et av Europas høyeste sikkerhetsnivåer og den nest beste ulykkesstatistikken, ifølge Statens jernbanetilsyn. Slik vil vi fortsatt ha det.

Blir Norge underlagt jernbanebyrået ERA vil det bli svært vanskelig å innføre nye nasjonale sikkerhetsregler. Jernbanebyrået ERA meldte i 2018 at de hadde fått fjernet 13 000 nasjonale regler på to år. 

EU-byrået ERA vil i Jernbanepakke 4 få utvidet mandat og få overført beslutningsmyndighet fra de nasjonale sikkerhetsmyndigheter, blant annet for å utstede felles sikkerhetssertifikat. De nasjonale tilsynene skal først og fremst bistå ERA i å gjennomføre bestemmelser og prosedyrer som beskrevet i de ulike forordningene. 

Når proposisjonen hevder at det ikke gjøres inngrep i Statens jernbanetilsyn (SJT) sin rolle som tilsynsmyndighet, underslår dette at SJT blir dels underordnet, dels sidestilt med ERA. 

Hvis SJT ønsker å trekke tilbake et felleseuropeisk sikkerhetssertifikat, må SJT be Byrået kalle det tilbake. Tvister mellom SJT og ERA kan bli avgjort av EU-domstolen som siste instans.  

Med utvidede fullmakter kan byrået legge en lavere standard enn den norske til grunn. ERA kan også legge premissene for nye, eventuelt svekkede, krav til lokføreropplæring. 

3. TILSIDESETTELSE AV GRUNNLOVENS SUVERENITETSVERN 

Regjeringen hevder at myndighetsoverføringen er «lite inngripende» og derfor kan godkjennes av Stortinget med alminnelig flertall etter Grunnlovens § 26.2. Dette bestrides i betenkningen fra professor Christoffer Conrad Eriksen. Han anser denne myndighetsoverføringen for mer enn lite inngripende. 

Tilsyn med materiell og togselskaper og godkjenning av sikkerhetsaspektene har stor samfunnsmessig betydning og potensielt konsekvenser for svært mange. 

Nei til EU mener jernbanepakken ikke kan behandles etter § 26.2. Regjeringens forslag, er etter vår oppfatning grunnlovsstridig. Stortinget må derfor avvise å behandle proposisjonen. Enten må regjeringen trekke tilbake proposisjonen, eller foreslå en myndighetsoverføring via ESA/EFTA, der Norge er medlem, slik at Stortinget kan behandle saken i tråd med kravene i Grunnlovens § 115. 

4. OMGÅELSE AV DEN ETABLERTE TO-PILARSTRUKTUREN I EØS 

Nei til EU er ikke tilhengere av EØS-avtalen, men vi hegner om suverenitetsvernet i to-pilarsystemet og vetoretten. Regjeringen sier åpent at den velger en én-pilarløsning, og kaller det en «nyskaping innen EØS-retten». 

Det bærende prinsippet i EØS-avtalen er at den bygger på to søyler, EU-søylen og en parallell EFTA-søyle. Topilarsystemet skal hegne om EFTA-statene i EØS sin suverenitet. De skal ikke underlegges myndighetsorganer i EU, men forholde seg til de respektive EFTA-organene.

Lov- og samtykkeproposisjonen fra departementet omgår helt og holdent EFTA-søylen i EØS ved at det foreslås å overføre myndighet direkte til EU-organer – her EUs jernbanebyrå ERA og EU-domstolen.  

Enhver slik innrømmelse til EU-pilaren vil erfaringsmessig skape presedens. En erklæring om noe annet fra Norge, eventuelt sammen med Island og Liechtenstein, vil ha ren symbolverdi om ikke også EU skriver under.  

Nei til EU forventer at Stortinget avviser å behandle proposisjonen i den form den nå foreligger. 

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland redegjør for Nei til EUs syn på EUs fjerde jernbanepakke for Stortingets transportkomité 18. mai 2020. (Foto: Stortingets Nett-tv.)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.