Kathrine Kleveland redegjør for Nei til EUs syn på EUs fjerde jernbanepakke for Stortingets transportkomité 18. mai 2020. (Foto: Stortingets Nett-tv.)

Nei til EU i stortingshøring: EUs fjerde jernbanepakke er sterkt inngripende

Sammen med flere andre høringsinstanser advarer Nei til EU mot konsekvensene av EUs fjerde jernbanepakke. Regjeringens forslag avstår suverenitet til EU, og bryter med EØS-avtalens intensjon og forutsetninger.

– Nei til EU mener at EUs jernbanepakke 4 får konsekvenser av sterkt inngripende og alvorlig karakter. Forslaget innebærer brudd med etablerte konstitusjonelle prosedyrer. Det bryter med EØS-avtalens intensjon og forutsetninger, og legger uakseptable bånd på Stortinget som lovgiver. 

Det var det klare budskapet fra Nei til EU-leder Kathrine Kleveland da Stortingets transportkomité på mandag holdt høring om EUs fjerde jernbanepakke. Regjeringen har nå fremmet en proposisjon der den ber Stortinget godkjenne at jernbanepakken tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i Norge. Nei til EU mener Stortinget må avvise forslaget.

Teksten fortsetter under videoen.

Hør Kathrine Klevelands innlegg på høringen i Transportkomiteen.

Kleveland deltok på høringen sammen med utredningsleder Morten Harper. Foruten en egen innledning (se nedenfor), besvarte Nei til EU flere spørsmål fra transportkomiteens medlemmer.

HøringJbp4Morten
Morten Harper besvarer spørsmål fra transportkomiteens medlemmer om myndighetsoverføringen i EUs fjerde jernbanepakke. (Foto: Stortingets Nett-tv.)

I mandagens høring advarte også LO samt Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund om negative konsekvenser ved jernbanepakken. NHO og Arbeidsgiverforeningen Spekter var på sin side positive til å gjennomføre EU-pakken.

Samtidig som høringen startet kl. 15:00, stanset togtrafikken i Norge i to minutter som en markering mot jernbanepakken. Utenfor Stortinget var det en demonstrasjon med kravet «Råderett over egen jernbane – Nei til Jernbanepakke IV».

En betenkning fra jusprofessor Christoffer Conrad Eriksen har nylig konkludert med at myndighetsoverføringen til blant annet EUs jernbanebyrå ERA vil være mer enn lite inngripende, og dermed ikke kan vedtas av Stortinget med alminnelig flertall.

Togdemo180520 IMG_0441
Demonstrasjon mot EUs fjerde jernbanepakke på Eidsvolls plass 18. mai 2020. (Foto: Eivind Formoe.)

 

Innlegg fra Nei til EU i høring i Stortingets transportkomité 18. mai 2020 angående forslag om gjennomføring av EUs fjerde jernbanepakke (Prop. 101 LS (2019-2020)

Komiteleder, komite!

Nei til EU mener at EUs jernbanepakke 4 får konsekvenser av sterkt inngripende og alvorlig karakter. Forslaget innebærer brudd med etablerte konstitusjonelle prosedyrer. Det bryter med EØS-avtalens intensjon og forutsetninger, og legger uakseptable bånd på Stortinget som lovgiver. 

1. STORTINGETS ROLLE SOM LOVGIVENDE ORGAN BLIR AMPUTERT 

Det er et alvorlig demokratisk problem dersom krav til obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om persontransport med jernbane, tas inn i EØS-avtalen. Stortinget amputerer sin framtidige rolle som lovgivende organ. Et Storting med en annen sammensetning fram i tid, som måtte ønske å mindre bruk av konkurranse, vil ikke kunne endre norsk lov uten samtidig å si opp hele EØS-avtalen. Dette handler om folkevalgt styring av nasjonal infrastruktur. 

2. FAREN FOR SVEKKET SIKKERHET PÅ DET NORSKE JERNBANENETTET 

Norge har i dag et av Europas høyeste sikkerhetsnivåer og den nest beste ulykkesstatistikken, ifølge Statens jernbanetilsyn. Slik vil vi fortsatt ha det.

Blir Norge underlagt jernbanebyrået ERA vil det bli svært vanskelig å innføre nye nasjonale sikkerhetsregler. Jernbanebyrået ERA meldte i 2018 at de hadde fått fjernet 13 000 nasjonale regler på to år. 

EU-byrået ERA vil i Jernbanepakke 4 få utvidet mandat og få overført beslutningsmyndighet fra de nasjonale sikkerhetsmyndigheter, blant annet for å utstede felles sikkerhetssertifikat. De nasjonale tilsynene skal først og fremst bistå ERA i å gjennomføre bestemmelser og prosedyrer som beskrevet i de ulike forordningene. 

Når proposisjonen hevder at det ikke gjøres inngrep i Statens jernbanetilsyn (SJT) sin rolle som tilsynsmyndighet, underslår dette at SJT blir dels underordnet, dels sidestilt med ERA. 

Hvis SJT ønsker å trekke tilbake et felleseuropeisk sikkerhetssertifikat, må SJT be Byrået kalle det tilbake. Tvister mellom SJT og ERA kan bli avgjort av EU-domstolen som siste instans.  

Med utvidede fullmakter kan byrået legge en lavere standard enn den norske til grunn. ERA kan også legge premissene for nye, eventuelt svekkede, krav til lokføreropplæring. 

3. TILSIDESETTELSE AV GRUNNLOVENS SUVERENITETSVERN 

Regjeringen hevder at myndighetsoverføringen er «lite inngripende» og derfor kan godkjennes av Stortinget med alminnelig flertall etter Grunnlovens § 26.2. Dette bestrides i betenkningen fra professor Christoffer Conrad Eriksen. Han anser denne myndighetsoverføringen for mer enn lite inngripende. 

Tilsyn med materiell og togselskaper og godkjenning av sikkerhetsaspektene har stor samfunnsmessig betydning og potensielt konsekvenser for svært mange. 

Nei til EU mener jernbanepakken ikke kan behandles etter § 26.2. Regjeringens forslag, er etter vår oppfatning grunnlovsstridig. Stortinget må derfor avvise å behandle proposisjonen. Enten må regjeringen trekke tilbake proposisjonen, eller foreslå en myndighetsoverføring via ESA/EFTA, der Norge er medlem, slik at Stortinget kan behandle saken i tråd med kravene i Grunnlovens § 115. 

4. OMGÅELSE AV DEN ETABLERTE TO-PILARSTRUKTUREN I EØS 

Nei til EU er ikke tilhengere av EØS-avtalen, men vi hegner om suverenitetsvernet i to-pilarsystemet og vetoretten. Regjeringen sier åpent at den velger en én-pilarløsning, og kaller det en «nyskaping innen EØS-retten». 

Det bærende prinsippet i EØS-avtalen er at den bygger på to søyler, EU-søylen og en parallell EFTA-søyle. Topilarsystemet skal hegne om EFTA-statene i EØS sin suverenitet. De skal ikke underlegges myndighetsorganer i EU, men forholde seg til de respektive EFTA-organene.

Lov- og samtykkeproposisjonen fra departementet omgår helt og holdent EFTA-søylen i EØS ved at det foreslås å overføre myndighet direkte til EU-organer – her EUs jernbanebyrå ERA og EU-domstolen.  

Enhver slik innrømmelse til EU-pilaren vil erfaringsmessig skape presedens. En erklæring om noe annet fra Norge, eventuelt sammen med Island og Liechtenstein, vil ha ren symbolverdi om ikke også EU skriver under.  

Nei til EU forventer at Stortinget avviser å behandle proposisjonen i den form den nå foreligger. 

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland redegjør for Nei til EUs syn på EUs fjerde jernbanepakke for Stortingets transportkomité 18. mai 2020. (Foto: Stortingets Nett-tv.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Veipakka inn i ny rundkjøring

15. april 2021

Veipakka til EU ble etter lang tids tautrekking vedtatt sommeren 2020. Nå vurderer EU-kommisjonen å gå nye runder med Rådet og parlamentet for å vurdere om den sosiale delen av veipakka «skader klimaet».

Jernbanebyrået ERA kort fortalt

14. april 2021

EUs jernbanebyrå ERA vil tvinge én felles mal på jernbanesystemene i Europa. Det kan gå på sikkerheten løs.

Om å flytte gjerder

12. april 2021

Refleksjoner etter Høyesteretts betenkning om nasjonal myndighetsavståelse.

Høyesterett stiller seg bak en høyst usikker forståelse av EUs jernbanepakke

09. april 2021

Høyesterett legger den utøvende makts vurdering til grunn om EUs fjerde jernbanepakke.

Tåken har klarnet i kanalen

29. mars 2021

Tre lærdommer fra britenes tre måneder utenfor EUs indre marked.

Skotsk jernbanedrift tilbake i offentlig regi

29. mars 2021

Det EU-vennlige uavhengighetspartiet SNP nasjonaliserer jernbanen i Skottland. Paradokset er at det ville ha vært umulig dersom Storbritannia fremdeles var bundet av EU-regelverket.

Kabotasje i sjøfart – verre enn på land

26. mars 2021

EUs kabotasjeforordning for sjøtransport tar myndigheten fra vertslandet Norge, og overfører den til flaggstaten.

Spenner Norge fast i EUs sikkerhetsbelte

26. mars 2021

I verdensbildet til regjeringa er EU svaret på alt, også når det gjelder å sikre vår trygghet og frihet. Selv når EU krenker folkeretten og havretten, og dermed vitale norske interesser.

Taxinæring på felgen

23. mars 2021

Den nye EU-tilpassede Yrkestransportloven har punktert drosjenæringa slik vi kjenner den.

Høgsteretts vedtak om ACER — eit vendepunkt i EØS-striden

22. mars 2021

Høgsterett har vedtatt at Nei til EU har høve til å føra sak mot regjeringa for brot på Grunnloven. Stortinget følgde ikkje Grunnlovens § 115 då dei vedtok EUs energipakke 3 og la Norge under EUs energibyrå ACER.

Råtne sviller under jernbanesporet

19. mars 2021

Striden rundt EUs fjerde jernbanepakke bør bli en valgkampsak, uansett hva Høyesterett konkluderer med i sin vurdering av behandlingsmåten i Stortinget.

EØS-guiden

17. mars 2021

EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer