I august konkluderte Oslo tingrett i saken der en rekke bemanningsselskaper hadde gått til søksmål mot den norske staten. Selskapene hadde her krevd erstatning for tapte inntekter som følge av at staten hadde innført nye regler og begrensninger for bruk av innleid arbeidskraft i 2023, blant annet et totalforbud mot innleie i bygg- og anleggsbransjen i Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold. Dette mente saksøkerne var i strid med EØS-avtalen. Tingretten frikjente imidlertid staten i saken, og slo dermed i praksis fast at Norge kan forby innleie uten at dette nødvendigvis innebærer brudd på EØS-avtalen. 

Men saken er ikke over. Omtrent en måned etter tingrettens kjennelse kunngjorde selskapenes advokat Nicolay Skarning at avgjørelsen ankes til Borgarting lagmannsrett. Saken er heller ikke den eneste der det har blitt stilt spørsmål ved overenstemmelsen mellom de nye innleiereglene og EØS-avtalen. 

ESAs traktatbruddsak 
Utgangspunktet for bemanningsbyråenes erstatningssøksmål mot den norske staten var at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) først opprettet en egen sak mot Norge angående de nye innleiereglene. Etter Stortingets vedtak  i desember 2022 ble reglene innført i april 2023. De innebar i tillegg til det nevnte regionale innleieforbudet en bestemmelse om at bedrifter ikke lenger kunne bruke innleid arbeidskraft til arbeid av midlertidig karakter. ESA ba i februar 2023 om en klargjøring fra norske myndigheter angående reglenes overenstemmelse med EØS-regelverket. Tilsynet mottok flere klager på de nye innleiereglene, og i juli 2023 ble det klart at ESA åpnet en traktatbruddsak mot Norge. 

EFTA-domstolen og erstatningssøksmålet i Oslo tingrett 
Spørsmålet om hvorvidt innstrammingene var begrunnet i legitime hensyn var det sentrale i tingrettens kjennelse i erstatningssøksmålet. Retten konkluderte med at dette var tilfellet, da med utgangspunkt i en rådgivende uttalelse den hadde bedt om og fått i november i fjor fra EFTA-domstolen. 

Den norske staten hadde vist til formål om å beskytte arbeidstakere, forebygge misbruk, sikre et velfungerende arbeidsmarked og ivareta arbeidstakernes helse og sikkerhet, og EFTA-domstolen anså disse som legitime. Den kom riktignok kun med en rådgivende uttalelse, og den endelige vurderingen var derfor naturlig nok overlatt til tingretten. Domstolen tok heller ikke stilling til den norske statens uttalte formål om «å begrense bruken av innleie fra bemanningsbyråer som fortrenger faste, direkte ansettelser», som staten og ESA også ved tidligere anledninger har vært uenig om legitimiteten til. Uttalelsen var uansett en viktig foranledning for kjennelsen. 

Statens seier i lagmannsretten i januar 
EFTA-domstolens uttalelse var også viktig for en kjennelse i lagmannsretten i januar, der 30 bemanningsselskaper hadde gått til sak for å stanse innføringen av innleiereglene. Saken her var en såkalt forføyningssak, som betyr at selskapene ønsket en midlertidig sikring av et krav før reglenes lovlighet var avklart. Lovligheten var dermed oppe til vurdering. 

Etter at både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett i forføyningssaken konkluderte med at innleiereglene ikke var i strid med EØS-avtalen, tok 16 av selskapene saken videre til Høyesterett som så sendte den tilbake til lagmannsretten på grunn av saksbehandlingsfeil. Sistnevnte hadde ikke vurdert saken med blikk på EØS-avtalen artikkel 28 og 31, som dreier seg om fri bevegelse av arbeidskraft og fri etableringsrett. 

Saken ble så satt i bero i påvente av EFTA-domstolens nevnte rådgivende uttalelse. Med den i mente, endte lagmannsretten i januar altså opp med å gi staten medhold. 

Veien videre i sagaen om den norske statens innleieregler og EØS-avtalen 
Dermed er det klart at den norske staten per nå har kommet godt ut av rettsprosessene og at innleiereglene synes å være innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen. Men erstatningssøksmålet fra bemanningsselskapene skal altså fortsatt opp i lagmannsretten. I tillegg har SMB Norge, en interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter, gått til sak mot Norge i Europarådets sosialrettskomité fordi de mener innleiereglene diskriminerer mindre fagforeninger. Norske myndigheter har nemlig latt bemanningsselskaper drive med innleie så lenge de har tariffavtale med fagforeninger med 10.000 medlemmer og avtaler dette konkret med tillitsvalgte. Dette dreier seg riktignok ikke om EØS, men om et påstått brudd på EUs sosialpakt. En avgjørelse er ventet her først neste år. 

En endelig konklusjon i spørsmålet om den norske statens innleieregler er i strid med EØS-avtalen er dermed fortsatt et stykke unna. ESAs traktatbruddsak har blitt satt på pause i påvente av avgjørelser i de øvrige rettsprosessene, og det gjenstår også å se om overvåkningsorganet ender opp med å gå til traktatbruddsøksmål ved å ta saken til EFTA-domstolen.

Kilder:

• https://e24.no/norsk-oekonomi/i/Pp1Wrz/staten-frifunnet-i-soeksmaal-fra-bemanningsbyraaer
• https://www.bygg.no/bemanningsselskapene-anker-mot-staten-viktig-prinsippsak/2832800
• https://www.eftasurv.int/cms/sites/default/files/documents/gopro/Letter%20of%20formal%20notice%20-%20Own%20initiative%20case%20concerning%20restrictions%20on%20the%20use%20of%20temporary%20agency%20workers%20in%20Nor.pdf
• https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/EU-EOS-informasjon/EU-EOS-nytt/2024/eueos-nytt---22.-november-2024/innleie-av-arbeidskraft-fra-bemanningsbyra--hva-na/
• https://www.advokatbladet.no/esa-grette-innleieforbud/29-av-30-bemanningsselskaper-anker-gruppesoksmal-initieres-samtidig/198380
• https://rett24.no/articles/nytt-innleienederlag-for-bemanningsselskaper
• https://rett24.no/articles/rettsprosessene-inn-i-det-nye-aret-etter-innleierestriksjonene-fra-2023