
Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen
– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU.

I 2023 gikk Danmark til sak mot EU for å få direktivet annullert. Fagbevegelsen i Danmark frykter at direktivet kommer til å undergrave den danske modellen for lønnsdannelse. EUs generaladvokat konkluderte i januar 2025 med at direktivet er i strid med Lisboa-traktaten. EU-domstolen har derimot kun gitt Danmark medhold i at EU ikke skal ha direkte mulighet til å gripe inn i lønnsdannelsen.
– I dag skulle vi ønske vi kunne feire en full seier til Danmark. Minstelønnsdirektivet undergraver den nordiske arbeidslivsmodellen som er en bærebjelke for den norske velferdsstaten, sier Frogner, leder i Nei til EU.
– Det er uheldig at Danmarks sak mot minstelønnsdirektivet ikke førte til en annullering. Dette kan føre til dårligere lønnspolitikk i de nordiske landene og det viser hvor aggressive EU er i å lage en politikk som ikke passer alle medlemslandene, sier Einar Frogner.
– Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Frogner, leder i Nei til EU.

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU.

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Et stortingsflertall av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, KrF og MDG har i dag vedtatt innføring av fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Nei til EU krever nå full stans i innføring av nye energiregler fra EU.