Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.
Partiene som er mot EU-medlemskap fikk samlet sett en fremgang i valget, fra 73 representanter i 2021 til nå 81 representanter.
Den nye Støre-regjeringen er avhengig av støtte fra flere partier. Deriblant partiene Rødt, SV og Senterpartiet som alle vil bruke handlingsrommet og vetoretten i EØS-avtalen mer aktivt. Arbeiderpartiet har programfestet at handlingsrommet blant annet skal brukes for «å sikre rimelige og forutsigbare strømpriser».
Nei til EU reiser nå 7 krav til det nye Stortinget og regjeringen:
1. Grunnlaget for den nye regjeringen må slå fast at det ikke er aktuelt å søke om EU-medlemskap eller starte en prosess for medlemskap de neste fire årene.
2. Nasjonal kontroll over strømmen – bruk handlingsrommet i EØS-avtalen. Vetoretten i EØS (også kalt reservasjonsretten) må brukes mot de fem resterende rettsaktene i EUs fjerde energipakke, herunder ACER-forordningen og el-markedsdirektivet. Dette legger grunnlaget for mer nasjonal kontroll over strømmen og strømprisene. Verken Norgespris eller strømstøtte hjelper bedrifter som rammes av prissmitten fra EUs strømmarked. EUs nye versjoner av fornybardirektivet og bygningsenergidirektivet, som pålegger hurtigspor for konsesjonsbehandling av vindkraft og økte boligkostnader, skal også avvises.
3. Stortinget skal ikke avstå suverenitet til EU-organer, direkte eller indirekte via EØS-tilsynet ESA. Behandlingen av slike saker må følge Grunnloven § 115 som krever tre fjerdedels flertall for å fatte vedtak.
4. Forsvar den norske arbeidslivsmodellen. Forsøk fra EØS-tilsynet ESA på å overprøve norske reguleringer av arbeidslivet, som forbudet mot innleie fra bemanningsforetak rundt Oslofjorden, må avvises. Hvis EU-kommisjonen kommer med krav om innføring av EUs minstelønndirektiv, må det avvises med et veto i EØS.
5. Veto mot EU-forordningen om kritiske råvarer. Forordningen er utformet etter EUs behov for mineralressurser, og ikke ut fra norske interesser. Lokaldemokratiet, andre næringer, natur og urfolks rettigheter settes til side.
6. Veto mot EUs avløpsdirektiv. God avløpsrensing er viktig for helse og miljø, men EUs reviderte avløpsdirektiv er ikke tilpasset norske forhold! Dersom direktivet blir innført i EØS vil norske kommuner møte enorme økonomiske utfordringer, uten at tiltakene i store deler av landet gir en effektiv miljøgevinst.
7. Nei til EUs helseunion. Europeisk samarbeid på helse vil være nødvendig, men en ensidig tilpasning til helseunionen vil svekke den offentlige helsesektoren og kan føre til persondata på avveie. Norge kan ikke gi fullmakter til EUs krisemyndighet HERA, som er et departement innenfor EU-kommisjonen. Beredskap for medisiner og medisinsk utstyr ivaretar vi best gjennom et bredt internasjonalt samarbeid, og ved å legge til rette for nasjonal produksjon.
Stort bilde i toppen: Nei til EU-leder Einar Frogner på fanemarkering mot EUs Energipakke 4 i oktober 2024. (Foto: Sindre Humberset)
