Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.
Fire av fem europeere (84%) er bekymra for hvordan skadelige kjemikalier, i produkter man forholder seg til i hverdagen, påvirker helsen deres. Den samme andelen er bekymra for hvordan kjemikalier påvirker miljøet. I Norge kjenner åtte av ti forbrukere på et ansvar for å velge mer miljøvennlige produkter, samtidig som flertallet synes det er vanskelige å vite om produkter inneholder kjemikalier som kan skade helse og miljø. For at det ikke skal være enkeltpersoners ansvar å holde seg unna produkter med skadelige kjemikalier, er vi helt avhengig av en ansvarlig regulering av helseskadelige produkter.
Mennesker og miljøet er taperne når vi har for dårlig regulering av kjemikalier
Norge har gjennomgående de samme reguleringene av kjemikalier som EU. Selv om lovgivingen i EU er blant de beste globalt, går det fortsatt altfor treigt. European Environmentalt Bureau publiserte rapporten The need for speed (2022), der de peker på cocktaileffekten av kjemikalier i alle produktene vi omgir oss med i hverdagen. Til sammen overstiger de trygge verdier av miljøgifter. Dette kan igjen knyttes til en rekke helsetrusler for både mennesker og dyr.
Ifølge rapporten trengs det en rask endring i hvordan EU regulerer kjemikalier. Nå tar det for lang tid, fra man har funnet ut at kjemikalier er farlige, til de blir regulert i EU. Rapporten peker på at det er betydelig enklere og raskere for industrien å ta i bruk usikre kjemikalier, enn det er for myndighetene å ta dem ut av markedet. Myndighetene forstår de alvorlige skadene av farlige kjemikaliene, likevel tar det tiår å regulere dem. Taperne blir mennesker og miljøet som blir unødvendig eksponert.
For høye verdier av miljøgifter finner vi også her i Norge. I folkehelseinstituttets rapport Miljøgifter i norske barn (2023) så de på nivåer av miljøgifter i urin- og blodprøver fra 669 barn i alderen 7-14 år. En rekke miljøgifter ble funnet i prøvene til de fleste barna. I stor grad var nivåene tilsvarende i sammenlignbare europeiske studier. De fleste barna i hadde nivåer av Bisfenol A[1] som var høyere enn det European Food Safety Authority (EFSA) anser som trygt. Litt under 30% av barna hadde høyere nivåer av PFAS[2] enn hva EFSA anser som trygt. Dette tegner et bilde av hvor viktig det er å få på plass en bedre regulering av kjemikaliene.
Revisjon av REACH-reguleringen
REACH-reguleringen er EU-lovgivninga som skal beskytte mennesker og miljø fra skadelige kjemikalier. I 2021 startet en innledende konsekvensutredning for revisjonen at REACH og vinteren 2022/2023 ble konsekvensvurderingen utarbeidet. I forkant av EU-valget i 2024 ble revisjonen utsatt på ubestemt tid, frem til etter valget. Revisjonen er nå planlagt behandlet i løpet av siste kvartal av 2025.
Da det ble bestemt at REACH skulle revideres var det håp om store endringer i regelverket. Både at det skulle bli mulig å regulere skadelige kjemikalier raskere og at de mest skadelige kjemikaliene i forbruksprodukter skulle forbys, men på veien har det komme til smutthull for industrien og lovgivningen har blitt betydelig utvannet i industriens favør.
Manglende åpenhet fra EU-kommisjonen og lobbyorganisasjoners makt
Nylig skrev Vicky Cann og Julian Schenten i Euobserver om hemmelighold fra EU-kommisjonen tilknyttet prosessen med å revidere kjemikalielovgivningen. En av utfordringene med å få regulert helseskadelige kjemikalier er, ifølge dem, en sterk industrilobby i EU. Samtidig som det er manglende åpenhet fra EU-kommisjonen, hvilket gjør det vanskelig å vite hvor mye makt industrilobbyister faktisk har.
EU-kommisjonen har nektet å frigi fullstendige dokumenter knyttet til revisjonen av kjemikaliepolitikken. I november 2022 etterspurte Corporate Europe Observatory (CEO) for første gang full tilgang til konsekvensanalysen av kommisjonens forslag om revisjonen av REACH, og i juli 2025 kom det endelig avslaget på innsyn i dokumentene. Kommisjonen frigir ikke dokumenter tilknytta revisjonen fordi det da blir vanskelig å motstå det «unødvendige presset fra interessenter», altså lobbyvirksomheten. Revisjonen av REACH har vært svært omstridt i industrien, men konsekvensen av dette kan ikke være hemmelighold fra kommisjonens side.
Cann og Schenten peker på at det er flere grunner til at tilgang på dokumentene er samfunnsmessig nødvendig. Dokumentene er en viktig del av revisjonen av lovgivninga. De ville gitt en bakgrunn for kommisjonens tekning og bevisgrunnlag for revisjonen av REACH. Tilgangen på dokumentene ville også gitt en indikasjon i hvor stor grad selskapslobbyer har satt agendaen for REACH-revisjonen.
Norge har presset på for en strengere kjemikalielovgivning, men fortsatt avventer vi strengere regelverk fra EU.
Før Norges tilpasning til EUs indre marked gjennom EØS, hadde Norge sammenlignet med EU et strengere lovverk for kjemikalier. Innføringen av EØS i 1994 innebar som hovedregel at Norge ikke lenger kunne ha strengere miljø og helsekrav til produkter enn EU. Den norske regjeringa har presset på for at EU skal ha strengere kjemikalielovgivning, og de har for eksempel tatt initiativ til å forby hele stoffgruppen PFAS i EU. Det ser dessverre ut til at EU ikke kommer til å forby PFAS.
Revideringen av kjemikaliereguleringen viser både hvordan viktige prosesser i EU kan gå treigt, hemmelighold fra kommisjonen og makten til industrilobbyen.
Tiden går, og vi fortsetter å få i oss for mye skadelige kjemikalier.
Fotnoter:
[1] Bisfenor A brukes blant annet i emballasje for mat og drikke, kosmetikk og medisinsk utstyr. Helseeffektene er enda ikke fullstendig klarlagt. Se mer på Folkehelseinstituttets nettsider: https://www.fhi.no/kl/miljogifter/fakta/bisfenol-a-og-helserisiko---faktaar/
[2] PFAS er en stor gruppe stoffer. De er vann-, flekk- og fettavvisende og brukes "overalt". De har mange påviste helseeffekter. Se mer på Folkehelseinstituttets nettsider: https://www.fhi.no/kl/miljogifter/fakta/fakta-om-pfos-og-pfoa/#helseeffekter-av-pfas
Stort bilde i toppen: Skaff deg dette bildet på: support.ndla.no | Lisensdetaljer Opphavsperson: Johner Images Kreditering: Johner Opphavsrett: Copyright (c) Johner Images
