EØS-avtalen har spilt fallitt

EUs nye tolltiltak overfor norsk ferrolegeringsindustri spenner bein på forestillingen om at EØS-avtalen er fornuftig for Norge. Det er nå tydelig at EØS-avtalen ikke sikrer tollfri handel med industrivarer.

Selv om Norge er en del av det indre markedet, regjeringen protesterer og vår tidligere finansminister mener tollsatsene er et brudd på EØS-avtalen, står EU foreløpig på sitt og påberoper seg rett til å gjøre unntak fra en tollfrihet som mange tidligere har tatt for gitt.

De mulige konsekvensene er som kjent dramatiske, og tollen kan gå hardt utover arbeidsplassene i industrien.

Ja-sida peker – ikke helt overraskende – på et medlemskap i EU som den eneste farbare veien for Norge i denne situasjonen. Dette er et feilspor.

Debatten fremover bør i stedet handle om hvordan vi best kan sikre Norges interesser overfor EU mens vi samtidig ivaretar våre viktige handelsrelasjoner med unionen.

 Det er høyst tvilsomt om Norge hadde hatt anledning til å ivareta en rekke viktige økonomiske interesser som medlem av EU.

Ja-sidas hovedargument dreier seg om at Norge får toll fordi vi ikke er medlem av EU og EUs tollunion. Det sier seg selv at Norge ikke ville blitt rammet av toll fra EU dersom vi hadde vært medlem.

Denne forklaringen er imidlertid banal og ufullstendig, og den tar ikke høyde for de grunnleggende problemene ved et EU-medlemskap på den ene siden og alternative og løsere former for tilknytning til unionen på den andre.

Det er høyst tvilsomt om Norge hadde hatt anledning til å ivareta en rekke viktige økonomiske interesser som medlem av EU. Med vårt lave folketall ville vi uansett hatt liten innflytelse på unionens politikk.

For Norge som EU-medlem ville unngåelse av toll på ferrolegeringer bare vært en mager trøst mot konsekvensene som et medlemskap ville hatt for norsk landbruk og fiskeri.

Det var heller ikke gitt at EU kom til å innføre tollen mot Norge. Avgjørelsen kom i tolvte time fordi det var uklart om den kom til å ha nok støtte blant medlemslandene. Når avgjørelsen ses på som et uttrykk for at EU i større grad vil beskytte egen industri, må man ha med nyansene som viser at det er sprikende interesser i unionen.

Utfallet kunne vært annerledes. Ikke minst fordi for eksempel tysk industri også tar skade av den nye tollen.

Men EØS-avtalen har utvilsomt vist seg som utilstrekkelig i denne situasjonen når det gjelder å sikre Norges interesser.

Avtalen har medført en storstilt suverenitetsavståelse til Brüssel på de aller fleste politikkområder, samtidig som Norge skulle være en fullverdig del av det indre markedet.

 Spørsmålet er om EØS-avtalen fortsatt er fornuftig, eller om vi skal søke samarbeid gjennom frittstående avtaler med EU.

Til tross for at vi stadig iverksetter regelverk som ikke nødvendigvis passer for Norge på andre områder enn handel, så er fortsatt ikke handelsdelen sikret. Det betyr at vi må tenke nytt.

I den grad tollsatsene er et uttrykk for at EU hevder sine egne interesser, er det selvsagt bare naturlig at Norge stiller opp for sine i denne situasjonen.

Mottiltak må vurderes, selv om regjeringen i utgangspunktet har stengt døren for det. Å stille opp for norske interesser gjøres uansett ikke gjennom å løfte hendene i været og melde seg inn i EU.

Spørsmålet er om EØS-avtalen fortsatt er fornuftig, eller om vi skal søke samarbeid gjennom frittstående avtaler med EU.

Fordi vi er en svært viktig handelspartner for unionen, vil det gi oss et spillerom som verken et medlemskap eller EØS-avtalen tilbyr.

Kommentaren har stått på trykk i Dagsavisen. 

Stort bilde i toppen: Ferrosilisium fra Finnfjord smelteverk, Troms. (Foto: Simen G. Fangel, Creative commons-lisens)