Vi vil gjerne ha deg med på laget. Meld deg inn i Troms Nei til EU!
Tromsø Nei til EU - årsmøte 2025
Tromsø Nei til EU inviterer til åpent møte og årsmøte lørdag 5. april kl. 11:00 i møterommet til Tromsø SV, Grønnegata 109.
Nei-argumenter for en ny generasjon
Under årsmøtet i Troms Nei til EU 1. mars holdt stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård et foredrag med utgangspunkt i boka "Nei til EU - argumenter for en ny generasjon" som han nylig har gitt ut. Han er selv født etter folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap i 1994, og tretti år etter dro han rundt i EU og snakket med folk fra miljøorganisasjoner, fagorganisasjoner og solidaritetsorganisasjoner. Ingen ting av det vi er blitt fortalt her hjemme om EU som miljøfyrtårn, solidaritetsorganisasjon og demokratiforkjemper viste seg å stemme.
Årsmøte i Troms Nei til EU 1. mars
1. mars arrangerte Troms Nei til EU årsmøte i Tromsø. Foruten vanlige årsmøtesaker var det et foredrag om Nei-argumenter for en ny generasjon av Freddy André Øvstegård (se egen sak). Etter at årsmelding og regnskap var godkjent, ble det vedtatt en ambisiøs arbeidsplan. Under valgene ble Reidun Berntsen Heggen gjenvalgt som leder. I det øvrige styret var det også stort sett gjenvalg. Nytt styremedlem ble Nils Aarsæther. Til slutt ble det vedtatt en resolusjon med tittelen: "Norsk kraft skal styres fra Norge, ikke av byråkrater i EU."
Møte i Harstad Nei til EU
Lørdag 1. februar var leder i Troms Nei til EU, Reidun Berntsen Heggen, i Harstad og holdt foredrag i lokallaget om Norge og EØS. Hun innledet med en kort oppsummering av EØS-avtalen der hun påpekte at den har blitt stadig mer inngripende siden den ble innført i Norge fra og med 1994. Hun trakk også fram eksempler på hvordan EUs konkurranseregler kan rokke ved politiske vedtak helt ned på kommunenivå.
Hvorfor ble det NEI i 1994?
Lørdag 16. november inviterte Troms og Tromsø Nei til EU til feiring av Nei-seieren i 1994. Arrangementet ble holdt på Amtmandens i Tromsø, og cirka 40 personer kom for å feire trettiårsjubileet med kulturelle innslag og taler.
Den økonomiske og politiske situasjonen i EU
I juni i fjor bad EUs råd om en uavhengig rapport om framtiden til EUs indre marked. Den tidligere italienske statsministeren Enrico Letta fikk oppgaven med å utarbeide rapporten. Letta reiste så rundt i EU, og gjennom mer enn 400 møter fikk han innspill og forslag til modernisering av det indre markedet. Rapporten ble framlagt i mars i år.
Stand på Husøya under Husøydagan
Tradisjonen tro hadde Troms Nei til EU styremøte og stand på Husøya under Husøydagan. Standen var sammen med Ungdom mot EU som nå har både lokallag i området og fylkeslag i Troms. Husøydagan er den viktigste møteplassen for fiskere, fiskeindustri og fiskeripolitikere her nord - og kanskje også i hele landet. Det er derfor en viktig arena også for Nei til EU og Ungdom mot EU.
Nei til EUs leder på besøk i Troms
Nei til EUs leder Einar Frogner besøkte Troms på lørdag hvor han deltok i Troms Nei til EUs åpne møte på Storsteinnes i Balsfjord. Møtet hadde som hovedtema "EU og norsk landbruk", og Frogners foredrag hadde tittelen "EØS-avtalen sin innvirkning på landbruk og samfunn".
Valget til EU-parlamentet
Slik meningsmålingene hadde forutsett, ble det en kraftig framgang for ytre høyre-partier ved valget til EU-parlamentet sist helg. Det store bildet er at ytre høyre gikk fram fra om lag 20 til cirka 25 prosent av delegatene. Men som vi skal se, er det betydelig forskjell mellom land. Det spesielle er imidlertid at blant de seks opprinnelige EU-landene er det bare lille Luxembourg hvor ikke et høyreradikalt parti kom på første- eller andreplass i valget til EU-parlamentet.
Nord-Norge sier nei til EU - med god grunn!
Motstanden mot norsk EU-medlemskap var sterk i kystbefolkninga ved folkevastemningene både i 1972 og 1994. Fiskerne og kyst- og fjordbefolkninga sitt engasjement og motstand var utslagsgivende for at folket sa nei.
Bruk vetoretten mot EUs nye avløpsdirektiv
Det nye avløpsdirektivet i EU vil innebære store investeringer og kostbare renseanlegg. Ettersom vann- og avløpssektoren i Norge er selvfinansiert, vil dette innebære kraftig økning i utgiftene for hver enkelt husstand. Interesseorganisasjonen Huseierne har lenge stilt seg kritisk til direktivet. De frykter vann- og avløpsregninger på inntil 40.000 kroner for en vanlig husholdning. Og for store deler av landet har denne ekstra rensingen ingen miljøeffekt!
