
Hvorfor de stadige omkampene?
Ja-sida på Stortinget viser igjen sin stadige iver etter å komme inn i EU. Desto mer gledelig er det at et stort flertall i utenrikskomiteen innstiller på at forslaget ikke vedtas.

EU-saken og motstand mot EU, fikk for alvor vind i seilene i vår da regjeringen sprakk på grunn av EUs fjerde energimarkedspakke. Noen partier ønsker å ta opp igjen kampen for norsk EU-medlemskap, og en del tenker nok at det er så lenge siden 1994 at det er på tide med en ny avstemning.
Denne artikkelen er hentet fra Nei til EUs valgkampavis Standpunkt. Les hele avisen på valgsiden.
Jeg er også en del av de generasjonene som aldri har stemt i en folkeavstemning om EU, og i 1994 satt jeg i en barnevogn. Jeg engasjerte meg i Ungdom mot EU i forbindelse med flyktningkrisen. Samtidig som folk flyktet fra krig, arbeidet EU for å gjøre det vanskelig for flyktninger å krysse Europas yttergrenser.
Gjennom Ungdom mot EU, lærte jeg om viktigheten av at Norge fortsatt skal stå utenfor EU. Norge kan som land utenfor EU fortsatt bestemme sin egen utenrikspolitikk, fiskeripolitikk, landbrukspolitikk, og vi styrer vår egen valuta.
Det er viktig å styrke nei-bevegelsen fremover, fordi vi vet ikke når neste EU-avstemning kommer. Vi har laget en undersøkelse med oversikt over hva kandidatene i Troms mener om viktige EU-spørsmål. Noen av politikerne våre ønsker en ny EU-avstemning. Dersom vi skal ha en ny folkeavstemning om EU, bør vi også ha en folkeavstemning om EØS-avtalen. Da kan man få et nytt og bedre forhold til EU, fortsatt utenfor EU og med en mer demokratisk handelsavtale mellom to likeverdige parter

Ja-sida på Stortinget viser igjen sin stadige iver etter å komme inn i EU. Desto mer gledelig er det at et stort flertall i utenrikskomiteen innstiller på at forslaget ikke vedtas.

2026 åpnet med noe så sjeldent som et lærestykke i småstaters evne til maktpolitikk.

Svartmalingen av akutt sårbarhet for Norge sprekker i dagslys.