
Hva kan Island lære av Norge?
I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

Nils Aarsæther var leder i Troms Nei til EU i 1994, og er i tillegg samfunnsforsker, så hvem kunne vært bedre til å forklare hvorfor det ble nei til EU i 1994. Han trakk fram den geografisk splittelse i EU kampen. I Oslo ble resultatet 33,4 % nei og i Akershus 36,2 % nei i folkeavstemningen. I Nord-Norge derimot var motstanden sterk. i Troms endte det med en nei-andel på 71,5 % og i Finnmark ble resultatet 74,5 % nei.
I 1988 reiste EU-tilhengerne på nytt saken om medlemskap i EU. De syntes det var lenge siden 1972 og avstemningen om EF-medlemskap, og mange endringer hadde skjedd i Europa siden den gang. Også EU-motstandere følte at forutsetningene for et nei til EU var svekket. Det var blitt færre mennesker i nord, økt tilflytting til Oslo og Østlandet, og færre arbeidet i fiske og landbruk. Det var også en økt individualisme i Europa, der murens fall står som et viktig vendepunkt. I tillegg snuste både Sverige og Finland på et mulig EU-medlemskap. Og i Norge ønsket Gro Harlem Brundtland tilgang til det indre markedet.
Aarsæther trakk fram seks grunner til at vi fikk nei til EU, der den viktigste grunnen var organiseringen av Nei til EU, med kampanjer og aktivister. Argumentene til nei-siden, der man fikk fram at kampen stod mellom union eller folkestyre, var grunnleggende. Det var også viktig med alliansebyggingen på nei-siden, der svært ulike grupper deltok, og hvor også EØS-tilhengerne var aktive.
At Nei til EU var forberedt på at Sverige kunne si ja til EU-medlemskap i folkeavstemningen sin, var viktig for at nei-siden ble i stand til å argumentere godt mot norsk EU-medlemskap i sluttfasen. Nei til EU mobiliserte velgere til å stemme spesielt i nord, der motstanden var sterkest.
Nils Aarsæther trakk også fram den innsatsen som ble gjort i Troms Nei til EU, med både tidlig medlemsverving og aksjoner med for eksempel fakler som stavet NEI TIL EU i fellsiden da EU-tilhengeren Gro Harlem Brundtland kom flygende inn til Tromsø 14. november for å omvende det stribare folket i nord.
Til slutt kom Aarsæther med en oppfordring til alle motstandere av norsk EU-medlemskap: Fortsett med motstand mot direktivene, hold på medlemmer og verv nye. Han oppfordret også til å stoppe siget av utflyttere til Oslo, siden EU-motstanden tross alt fortsatt er sterkest i nord.

I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

Kvifor vil EU har Island som medlem?
Det er god grunn til å stilla dette spørsmålet no ca 5 veker før det islandske folket skal ta standpunkt til om landet skal (re)opna forhandlingar om medlemskap i EU. Folkerøystinga skal vera 29. august.
Spørsmålet kunne og vore stilt på vegne av Norge, men denne gongen er det Island det skal handla om.
Det viktige er at me snur merksemda og spør kva EU vil tena på å få Island som medlem. Det er diverre ei kjennsgjerning at ja-folket får dominera ordskiftet i presse og media, og derfor vert det altfor ofte lagt vekt på fordeler ved medlemskap samstundes som ulempene vert verande i det skjulte. Les meir...

Tore Flo, styremedlem i Hordaland Nei til EU, har eit flott og godt innlegg i Klassekampen 10. juli. Dette som eit svar til Ragnhild Thielemann, medlem i Europeisk Ungdom, som ønskjer ny folkerøysting om EU-medlemskap. Du kan lesa innlegget her: