Underskriftene ble oversendt regjeringen, ved statsministerens kontor. Underskriftsaksjonen har ett krav: «Vi krever at Norge bruker vetoretten i EØS-avtalen mot det reviderte avløpsdirektivet.» 

– De som har skrevet under, uttrykker bekymring for konsekvensene av EUs reviderte avløpsdirektiv for norske kommuner og innbyggere. Samtidig understreker oppropet at god avløpsrensing er viktig både for helse og miljø, sier Ole Roger Dyrkorn, leder i Telemark Nei til EU, og Magnar Nomedal, leder i Vest-Agder Nei til EU. 

Dyrskuen i Seljord er en viktig møteplass for mennesker fra hele Telemark, Agder og store deler av landet. 

– At om lag 900 mennesker valgte å skrive under på dette ene kravet under Dyrskuen 11.–13. september 2026, viser at spørsmålet engasjerer langt utenfor organisasjonene som til daglig arbeider med EØS- og EU-spørsmål. Telemark Nei til EU og Vest-Agder Nei til EU ber regjeringen og Stortinget ta dette demokratiske signalet på alvor. 

– Vi skal ta vare på naturen og sikre rent vann og gode avløpssystemer. Men dette må gjøres på en måte som er riktig, rettferdig og realistisk for norske forhold.

Norske forhold må legges til grunn 

Norge har en geografi og bosettingsstruktur som på viktige områder skiller seg fra store deler av EU. Vi har en svært lang kyst, mange fjorder, store avstander, spredt bosetting og et stort antall mindre kommunale og private avløpsanlegg. 

I underskriftsoppropet heter det at tanken bak avløpsdirektivet er god, men at det ikke passer til norske forhold. Oppropet understreker at økt rensing er nødvendig der belastningen er stor, samtidig som standardiserte krav kan få svært store konsekvenser i områder med spredt bosetting og mange små renseanlegg.

Telemark Nei til EU og Vest-Agder Nei til EU mener at miljøkrav må bygge på faktiske norske miljøforhold. Kravene må ta hensyn til belastningen på den enkelte fjord, elv, innsjø eller kystresipient og til hvilken miljøeffekt ulike tiltak faktisk gir. 

Der miljøtilstanden er dårlig, må det kunne stilles strenge krav. Men det er ikke nødvendigvis god miljøpolitikk å bruke svært store ressurser på standardiserte tiltak dersom andre investeringer gir større miljøgevinst. 

Store økonomiske konsekvenser 

Det reviderte avløpsdirektivet vil kunne kreve omfattende investeringer i norske vann- og avløpsanlegg. Kommunene står allerede overfor et betydelig vedlikeholds- og investeringsbehov innen vann- og avløpssektoren. 

Dersom nye omfattende krav skal finansieres gjennom det kommunale selvkostsystemet, vil store deler av kostnadene bli belastet innbyggerne gjennom høyere vann- og avløpsgebyrer. Dette gjør saken til mer enn et spørsmål om tekniske rensekrav. Det er også et spørsmål om kommuneøkonomi, fordelingspolitikk, lokalt selvstyre og nasjonal råderett. 

De økonomiske og praktiske konsekvensene understreker etter vårt syn hvorfor Norge bør beholde nasjonal handlefrihet på området, og hvorfor reservasjonsretten må kunne brukes i denne saken. 

Norge må kunne si nei 

Norge har gjennom EØS-avtalen adgang til å reservere seg mot innlemmelse av nye EU-rettsakter. Denne retten omtales ofte som vetoretten, mens reservasjonsretten er den mer presise betegnelsen. For Telemark Nei til EU og Vest-Agder Nei til EU er denne saken også prinsipielt viktig. Dersom reservasjonsretten ikke skal kunne brukes i en sak som innebærer store økonomiske konsekvenser for kommuner og innbyggere, griper inn i kommunal infrastrukturpolitikk og begrenser muligheten til å tilpasse tiltak til norske naturforhold, er det grunn til å spørre når reservasjonsretten egentlig skal kunne brukes. 

Oppropet avsluttes med kravet om at Norge skal bruke vetoretten og nekte å gjennomføre avløpsdirektivet hos oss, samtidig som naturen skal ivaretas på en måte som er riktig, rettferdig og realistisk. 

Det er dette budskapet om lag 900 mennesker har sluttet seg til under Dyrskuen i Seljord. 

Telemark Nei til EU og Vest-Agder Nei til EU fremmer derfor ett krav til regjeringen og Stortinget:  At Norge benytter reservasjonsretten dersom direktivet søkes innlemmet i EØS-avtalen.