Vy tog og buss på Oslo S . © Mads Kristiansen/Vy

Jernbaneproposisjonen kolliderer med Grunnloven og EØS

Myndighetsoverføring til jernbanebyrået ERA og EU-kommisjonen er mer enn «lite inngripende», fastslår jussprofessor. Regjeringens foreslåtte framgangsmåte er uforenlig med så vel Grunnlovens krav som med EØS-avtalens intensjon og to-pilarprinsipp.

Dette er konklusjonen i en fersk juridisk betenkning fra Christoffer Conrad Eriksen. Han er professor ved Institutt for offentlig rett og det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo med forvaltningsrett, statsrett og EU/EØS-rett som spesialfelt, og er medforfatter av boka «Norges europeiske forvaltningsrett».

Eriksen har skrevet en 40-siders betenkning på oppdrag fra Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund. Den foreligger samtidig med at samferdselsminister Knut Arild Hareide legger fram en lov- og samtykkeproposisjon for Stortinget.

Sentrale problemstillinger

Betenkningen svarer på fem sentrale problemstillinger i forbindelse med eventuell innføring av EUs fjerde jernbanepakke i Norge (se faktaboks). I korte trekk handler spørsmålene om hvorvidt EUs jernbanebyrå ERA kan overprøve Statens jernbanetilsyn og treffe bindende vedtak for togselskaper eller andre «rettssubjekter»; om graden av myndighetsoverføring og hvilken behandlingsmåte Stortinget må følge for å være tro mot Grunnloven; og endelig om en direkte myndighetsoverføring som foreslått av regjeringa er i tråd med to-pilarsystemet som ligger til grunn for EØS-avtalen.

Grunnloven § 26 kan ikke brukes

«Det er mitt syn,» skriver professor Eriksen, «at myndighetsoverføringen til EUs jernbanebyrå, Kommisjonen og EU-domstolen vil være mer enn bare ‘lite inngripende’. Med de EØS-tilpasningene departementet har lagt opp til er derfor min vurdering at Stortinget ikke kan samtykke til å innlemme fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen etter Grunnloven § 26 annet ledd», dvs. med alminnelig flertall.

«Lite inngripende» er et innøvd juridisk begrep som har blitt brukt en rekke ganger for å begrunne at Stortinget avgir suverenitet til EU og EØS på bestemte områder med alminnelig flertall istedenfor med ¾ flertall, slik kravet er i Grunnlovens § 115.

ERA kan sette ned foten

Som eksempel på at myndighetsoverføringen til EUs jernbanebyrå i enkeltsaker kan angå brede samfunnsmessige og politiske interesser, viser professor Eriksen til jernbanebyråets myndighet til å tilbakekalle sikkerhetssertifikat. «Det ville nok vekke både politisk og samfunnsmessig oppsikt,» skriver han, «om EUs jernbanebyrå besluttet å tilbakekalle sikkerhetssertifikatet til det norske statseide togselskapet, Vygruppen AS (tidligere NSB AS). Et slik tilbakekall er neppe sannsynlig, men heller ikke umulig dersom et selskap i Vygruppen har driftsområde både i og utenfor Norge, eller dersom selskap i Vygruppen velger å søke EUs jernbanebyrå om sikkerhetssertifisering, fremfor Statens jernbanetilsyn».

Når regjeringen trekker paralleller til luftfartsbyrået EASA, avviser professoren at disse byråene er direkte sammenlignbare. Han forklarer dette med at «myndighetsoverføring i jernbanesektoren kan møte andre samfunnsmessige og politiske utfordringer enn myndighetsoverføring i luftfartssektoren». 

Slik regjeringen har fremmet sitt forslag, hvor den formelle myndigheten overføres direkte til EU og ERA og ikke indirekte via EØS og overvåkingsorganet ESA, konkluderer betenkningen med at heller ikke Grunnloven § 115 (suverenitetsparagrafen) kan benyttes. Dette fordi en slik myndighetsoverføring bare kan skje til organisasjoner Norge er medlem av. I jernbanebyrået ERA har Norge ikke stemmerett. 

«Myndighetsoverføring til EUs jernbanebyrå, Kommisjonen og EU-domstolen vil være et brudd med den særskilte beslutningsprosessen i EØS-avtalens to-pilarsystem»

Da gjenstår to muligheter. Den ene er at Stortinget legger opp til endring av Grunnloven etter de prosedyrene den anviser (§ 121). Dette er en omstendelig prosess, ettersom samme Storting som legger fram forslaget ikke kan vedta det. Først etter et nytt valg kan neste Storting vedta forslaget fremmet i foregående periode, og da med to tredjedels flertall.

Dropper veien om ESA

Den andre muligheten, som betenkningen ikke utbroderer siden den ikke har vært brakt på banen, er at samferdselsministeren kunne sørge for utsettelse eller foreslå at myndigheten ikke overføres direkte til jernbanebyrået ERA og EU-kommisjonen, men til ESA og EFTA-domstolen.

Dette kunne ha vært en nødutgang for Hareide. KrF har tidligere markert seg mot omgåelse av Grunnloven i EØS-saker om myndighetsoverføring og er motstander av norsk EU-medlemskap.

Omveien om ESA er brukt i forhold til flere andre EU-byråer. Men da oppstår igjen spørsmålet om hvorvidt Grunnlovens § 26 er tilstrekkelig når myndighetsoverføringen faktisk er mer enn lite inngripende, slik den juridiske betenkningen konkluderer. En eventuell innføring av EUs fjerde jernbanepakke med myndighetsoverføring til EFTA-organene forutsetter da behandling etter Grl § 115 med dens krav om tre fjerdedels flertall.

I praksis betyr dette at regjeringen ikke ville få tilstrekkelig parlamentarisk støtte for en lov- og samtykkeproposisjon, med et norsk veto mot EUs jernbanepakke som resultat. Denne frykten for et nederlag for regjeringen, har trolig fått Hareide og KrF til å «glemme» både Grunnlovens krav og sine egne prinsipper.

Et klart brudd med EØS-prosessen

Når det gjelder EØS-rammeverket er professoren like tydelig: «Det er klart at myndighetsoverføring til EUs jernbanebyrå, Kommisjonen og EU-domstolen vil være et brudd med den særskilte beslutningsprosessen i EØS-avtalens to-pilarsystem,» skriver han.

– Kan endre EØS-avtalens karakter

Eriksen føyer til at dette ikke utelukker at Stortinget kan samtykke til en utvidelse av EØS-avtalen som gir stadig mer myndighet til EU, men han advarer mot at en slik myndighetsoverføring kan bidra til å endre EØS-avtalens karakter skritt for skritt. Han påpeker også at aksept av en slik ordning i denne saken, kan gjøre det vanskeligere å skulle avvise krav fra EU om å overføre myndighet direkte til EU-organer i senere saker.

Det er ikke mindre enn oppsiktsvekkende at en samferdselsminister fra KrF velger å frontkollidere med Grunnloven og de forutsetninger som særlig KrF la til grunn den gang EØS-avtalen ble inngått. 

Spørsmålene betenkningen belyser

Professor Eriksen utreder følgende fem spørsmål i sin juridiske betenkning om EUs fjerde jernbanepakke.

  1. Hvilken myndighet gis jernbanebyrået ERA og EU-kommisjonen, ut fra den
    institusjonelle løsningen i regjeringens høringsnotat (02.07.18), til å overprøve vedtak
    gjort av Statens jernbanetilsyn?
  2. Vil ERAs beslutninger kun være rettet mot norske forvaltningsorganer, eller kan ERA
    også treffe bindende vedtak for interne rettssubjekter som for eksempel togselskaper?
  3. Er det utvilsomt at myndighetsoverføringen til ERA og EU-kommisjonen er av en slik
    karakter at Stortinget vil kunne gjøre vedtak etter Grunnlovens § 26.2?
  4. Hvis Stortinget ikke kan gjøre vedtak etter § 26.2, hvilken behandlingsmåte foreskriver
    da Grunnloven?
  5. Er myndighetsoverføring direkte til ERA og EU-kommisjonen i tråd med intensjon og
    prosess i EØS-avtalens to-pilarsystem?

Stort bilde i toppen: Vy tog og buss på Oslo S . © Mads Kristiansen/Vy (Pressefoto Vy/Mads Kristiansen)

reLATERT

Se alle arrangementer

Krafttak på kongressen 

18. mai 2022

LO-kongressen kan brukes til å berge strømprisene – og regjeringsprosjektet. 

Nei til EU tar avstand fra Steigan.no 

10. mai 2022

Nei til EU tar avstand fra Steigan.no fordi nettstedet sprer konspirasjonsteorier, vaksinedesinformasjon, antisemittisme og unnskyldninger for Russlands invasjon av Ukraina.

Nær 600 nye medlemmer hittil i år

05. mai 2022

Siden nyttår har Nei til EU fått nær 600 nye medlemmer, og bare de to siste ukene har vi registrert så mye som 200 nye medlemmer.

1. mai er vår kamp- og festdag 

01. mai 2022

Russlands angrep på Ukraina kaster mørker skygger innover den internasjonale kamp- og festdagen 1. mai. Europa har nok krigsminnesmerker. Krigen må derfor stoppes og russiske styrker trekkes ut. 

Har Ukrainakrigen vist at Norge nå må bli medlem av EU? 

21. april 2022

EU er fortsatt ikke en union på militærets område. Det er ikke EU, men de enkelte EU-land som avgjør både våpenforsyninger og hjelp til flyktninger.

Folkestyre, ikke EU-styre

19. april 2022

Nei til EU jobber for et samfunn der vi er solidariske og der vi i fellesskap bestemmer. Vi krever folkestyre!

Nytt styre i Møre og Romsdal Nei til EU

11. april 2022

Jan David Anti er valgt til ny leder i Møre og Romsdal Nei til EU. Han er bygningsarbeider, opprinnelig fra Karasjok, men nå bosatt i Kristiansund.

EU-modellen mot Oslomodellen

05. april 2022

Arbeiderpartiets Raymond Johansen mener det trengs en ny debatt om norsk EU-medlemskap (Aftenposten 27. mars), vel vitende om at en EU-søknad ville sende Støre-regjeringen ut av kontorene.  

Ja til politisk styring av krafta – Ut av ACER 

30. mars 2022

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 26.–27. mars

EU eller Europa

28. mars 2022

Trenger vi en ny EU-debatt når Europa blør?

Bør utrede alternativer til EØS og EU

16. mars 2022

Krigen i Ukraina forårsaker ikke bare ødeleggelse og død, den gir også voldsomme politiske ringvirkninger over hele det europeiske kontinentet.

Standpunkt 1-2022

11. mars 2022

I dette nummeret kan du lese om meningsmålingen som viser at 80 prosent av de som tar stilling vil at Norge melder seg ut av ACER. Nei til EU har samlet inn en million til anken.