Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF). Foto: Samferdselsdepartementet.

Hareide lot seg fange i EU-sporet

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) vil presse gjennom EUs fjerde jernbanepakke i Norge før sommerferien. En slik direkte myndighetsoverføring til EU blir frekt omdøpt til «en nyskaping i EØS-retten».

Knut Arild Hareide har tidligere demonstrert at han har ryggrad. Derfor hadde mange forventinger til at han som samferdselsminister ikke ville la EU overta styringa av norsk jernbanepolitikk, slik forgjengeren la opp til. Dessverre framstår Hareide nå som en viljeløs sville for en EU-styrt norsk jernbanepolitikk.

– Vi har nå sagt ja til 11.000 direktiver på vel 25 år og ikke nei til ett. Jeg tror at bevisstheten rundt EØS-avtalen hadde vært styrket i det norske folk om vi hadde brukt retten til å si nei noen ganger, sa Knut Arild Hareide til Aftenposten sommeren 2018. Hvert ord ser ut til å være glemt. 

Etter at han overtok statsrådstolen i Samferdselsdepartementet etter Fremskrittspartiets Jon Georg Dale i vinter har Hareide hatt en glimrende anledning til å markere egne og KrFs prinsipper i forhold til Grunnloven og EØS. Den anledningen har Hareide ettertrykkelig forsømt – og forspilt. 

Det handler om EUs fjerde jernbanepakke og forarbeidene for å inkludere den i norsk lov og i EØS-avtalen. Dette er ei «pakke» med direktiver og forordninger som vil gjøre det umulig for Stortinget å reversere den omstridte jernbanereformen uten samtidig å måtte bryte med EØS-avtalen. Motstanden er og har vært stor, blant annet markert ved en kraftfull politisk streik i oktober 2019.

Innholdet i pakka har vi omtalt tidligere ved en rekke anledninger. Det viktigste er at norsk sikkerhetsmyndighet på jernbaneområdet blir overført direkte til et EU-organ, jernbanebyrået ERA, med EU-domstolen som en siste ankeinstans.

«En nyskaping i EØS-retten»

Lov- og samtykkeproposisjonen ble offentlig lagt fram 7. mai. Her medgis at «(d)et er riktig at innlemmelse av fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen overfører myndighet til et EU-organ». Voldgiftsordningen ved uenighet mellom Statens jernbanetilsyn og ERA blir freidig beskrevet som en nyskaping i EØS-retten.

«En ordning for tvisteløsning mellom et statlig myndighetsorgan i en EØS/EFTA-stat og et EU-byrå, som foregår i et organ innenfor EU-pilaren som beskrevet i kapittel 2.1.4.3, er en nyskaping i EØS-retten.» (vår uth.)

Ikke desto mindre skal ERA-forordningens system for voldgift følges også for EØS/EFTA-statene.

Til dette kommer at Stortinget tvinges til å drive jernbanepolitikk med en arm på ryggen i all overskuelig framtid. Det vil i praksis si at det blir forbudt for de folkevalgte å omgjøre konkurransekravene i jernbanereformen. Ifølge direktiv og forordning er det påbudt å «åpne markedet» for persontrafikk. 

Eller som det står i proposisjonen:

«Det er også riktig at man i fremtiden ikke fritt kan bestemme at man ikke vil ha konkurranse om offentlig kjøp av persontrafikk eller ikke tillate kommersielle togtilbud.»
(Prop. 101 LS 3.2, vår uth.)

Fra to pilarer til én 

Mest oppsiktsvekkende fra en statsråd fra et parti som har hatt EØS som sitt hjertebarn, er at Hareides departement er mer enn villig til å fravike et grunnprinsipp i EØS-avtalen, nemlig to-pilarstrukturen.

EØS-strukturen er bygd på at EFTA-siden og EU-siden utgjør hver sin pilar som – i prinsippet – skal være likeverdige. Dette premisset måtte være til stede for at EFTA-statene i EØS kunne godta avtalen. Gjennom to-pilarstrukturen ville de ikke overføre noen beslutningsmyndighet direkte til EU, men bare til sine «egne» parallellorganer. Ett slikt parallellorgan er EØS-tilsynet ESA. ESA spiller samme rolle overfor Norge, Island og Liechtenstein som EU-kommisjonen gjør overfor medlemsstatene i Unionen.

«To-pilarstrukturen bør fravikes»

Lov- og samtykkeproposisjonen forklarer at

«… det følger av denne to-pilarstrukturen at kompetanse som i EU-pilaren gis til et EU-organ i utgangspunktet skal tilligge et EFTA-organ i EFTA-pilaren. Skulle det oppstå tvister som går på tvers av pilarene, skal disse løses i EØS-komiteen, jf. EØS artikkel 111. EØS-avtalen åpner imidlertid for at to-pilarstrukturen kan fravikes i særskilte tilfeller, etter en konkret vurdering.

I denne saken foreligger det gode grunner som tilsier at to-pilarstrukturen bør fravikes hva gjelder myndighetsoverføringen til ERA og den tilhørende voldgiftsordningen ved uenighet mellom ERA og nasjonal sikkerhetsmyndighet, som omtalt i kapittel 2.1.4.3.» (18.1, våre uthevelser). 

Ynkelige begrunnelser

For å forsvare dette knefallet brukes to ynkelige begrunnelser av teknisk og formalistisk karakter. Den ene er at «ikke noe organ i EFTA-pilaren har den påkrevde tekniske kompetansen», derfor må jernbanebyrået få lov til å ta det som burde vært ESA sin rolle. Den andre er et om mulig enda ynkeligere forslag om at Norge og EFTA-statene vil lage en erklæring som skal forsikre om at dette er et unntakstilfelle som ikke vil skape presedens.

Når ble ESA teknisk kompetent på andre områder?

Til det første er å si at denne bortforklaringa ikke er et departement verdig. Fraværet av teknisk spesialkompetanse hos ESA har ikke vært til hinder for at så vel finans- og energivedtak fra EUs finanstilsyn eller EUs energibyrå ACER må passere gjennom ESA før de får gyldighet i Norge. Av respekt for EØS-avtalen og egen ryggrad kunne – og burde – Hareide som et minimum ha insistert på en tilsvarende løsning når det gjelder ERA.

Stortinget kan etter Grunnloven ikke overføre norsk myndighet til et internasjonalt organ vi ikke er medlem av. Norge har ikke fulle medlemsrettigheter i EUs jernbanebyrå, men vi er medlemmer av EFTA og ESA. Her hadde Hareide og KrF et mulig fikenblad i forhold til Grunnloven og EØS-avtalen, i stedet står han og departementet blottstilt.

Til det andre er å si at en slik erklæring er verdiløs om ikke EU også tilslutter seg den. Og all erfaring gjennom 25 år har vist at enhver ny innrømmelse som blir gitt til EU innafor EØS-rammeverket, vil skape presedens ved neste korsvei.

Syltynt

I likhet med tidligere hevder departementet, til tross for innrømmelser av typen vi har sitert overfor, at innføring av de seks direktivene og forordningene som inngår i EU-pakka er «lite inngripende».

Juridisk er dette syltynt og knapt nok det. Det som påstås å være «gjennomslag for norske posisjoner» handler nesten utelukkende om at norsk skal kunne brukes noenlunde på linje med offisielle EU-språk.

Ved å vise til at det allerede i dag foreligger en rekke internasjonale avtaler (COTIF, RIC, RIV m.fl.) som sikrer gjensidig bruk av materiell ved grensekryssende trafikk, og at disse uansett fortsatt vil gjelde, undergraver regjeringa sin egen påstand om at EUs regelverk er påkrevd. (17.4.5)

Det er sterkt å beklage at Hareide og Kristelig Folkeparti, som helt siden 1992 har vært opptatt av å hegne om EØS-avtalens sikringsmekanismer, nå vil fronte EU-direktiver som går på tvers av avtalens forutsetninger og som degraderer så vel Stortinget som norsk forvaltningsmyndighet.

EØS-avtalens fremste vern ligger i retten til å si nei til direktiver og forordninger av denne typen. Som Hareide sjøl påpekte overfor Aftenposten omtrent samtidig som høringsnotatet om EUs fjerde jernbanepakke ble lagt fram.

Men det var da, det.

Praktisk talt alle partiene på Stortinget forsikrer om at de respekterer Grunnloven og intensjonene i EØS-avtalen om suverenitetsvern. Hvis forsikringene er alvorlig ment, må denne lov- og samtykkeproposisjonen straks sendes i retur til samferdselsminister Hareide.

Stort bilde i toppen: Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF). Foto: Samferdselsdepartementet. (CC BY-NC Samferdselsdepartementet.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Farlig norsk spill med EØS-avtalen

14. mai 2021

De eneste som tjener på en jernbanepakke som svekker EFTA-pilaren i EØS, er de som ønsker enveisbillett til EU.

Medlemsavis mai 2021

30. april 2021

Kjære medlem i Nordland Nei til EU ! 

Et EU og EØS til besvær

30. april 2021

Tidene forandrer seg. For å nevne noe; Storbritannia har gått ut av EU og NEI TIL EU har vunnet fram i Høyesteretts plenum å kunne føre sak mot Staten i Acer-saken.

Prosessindustrien og EØS 

30. april 2021

Tidlig på 1980-tallet skjedde det ei endring i synet på styring av samfunnsutviklinga. En forlot mer og mer politisk og folkevalgt styring til fordel for markedsstyring. 

Kampen for faglige rettigheter og folkestyre henger sammen 

30. april 2021

1. mai er det sytten år siden EUs østutvidelse. Den nyliberalistiske måten dette skjedde på har dramatisk endret økonomi, politikk og arbeidsliv i EU/EØS-området. 

God 1. mai!

30. april 2021

Regjeringa vil melde jernbanen vår inn i EU. Vi sier nei!  

Railway package could derail the EEA Agreement

29. april 2021

Norwegian authorities propose to undermine the EFTA pillar in the European Economic Area Agreement, replacing the system of two separate pillars with just one. In doing so, the fundamental principles of the EEA Agreement are put at stake.

Spørsmål og svar om EUs fjerde jernbanepakke

28. april 2021

Finn svar på det du lurer på når det gjelder EUs fjerde jernbanepakke. Denne siden blir løpende oppdatert.

EØS bestemmer

27. april 2021

Hvordan EØS-avtalen overstyrer arbeidslivslovgivning, tariffavtaler,  jernbane og energipolitikk.

Webinar om Wizz Air, ESA og Oslo/Telemarksmodellen

23. april 2021

Bli med på webinaret i regi av Nei til EUs faglige utvalg mandag 26. april klokka 12.00.

Lysene blinker for EØS

19. april 2021

Vil de som er for EØS bidra til at EØS-avtalen bevarer forskjellene fra et EU-medlemskap?

Veipakka inn i ny rundkjøring

15. april 2021

Veipakka til EU ble etter lang tids tautrekking vedtatt sommeren 2020. Nå vurderer EU-kommisjonen å gå nye runder med Rådet og parlamentet for å vurdere om den sosiale delen av veipakka «skader klimaet».