Slik får du til fylkestingsvedtak

Oppskrift for vedtak i fylkesting, kommunestyrer m.m.

Nei til EU trapper opp kampanjen for å stanse innføring av EUs fjerde jernbanepakke i Norge. For å vinne må vi kunne utøve minst like stort press som vi klarte i kampanjen mot Acer. Et veldig viktig element i Acer-kampanjen var interpellasjoner og vedtak fra fylkesting og kommunestyrer, samt vedtak fra partilag og organisasjoner.

Samferdselsdepartementet la i mai 2020 fram Lov- og samtykkeproposisjonen. Stortingsbehandling skjer sannsynligvis i oktober.

Flere av de «gamle» fylkene vedtok interpellasjoner mot jernbanepakka allerede i 2018. Nå som proposisjonen foreligger, og flere av disse fylkene siden er slått sammen, gir det anledning til nye uttalelser og vedtak. I fylker der partier som er mot jernbanepakken har flertall, bør vedtak være enkelt å få til.

Under finner du en oppskrift på hvordan du kan fremme en interpellasjon. Vedlagt ligger et forslag til tekst for vedtak.

Oppskrift for vedtak i fylkesting, kommunestyrer, med mer

1. Finn ut hvem som er gruppeleder i fylkestinget/kommunestyret i det partiet du mener å ha størst sjanse til å få gehør hos.

2. Send dem en enkel mail. Et eksempel på tekst kan være:

«Hei. Jeg er bekymret for at Norge skal slutte seg EUs fjerde jernbanepakke og for at Stortinget dermed frasier seg retten til å bestemme over norsk jernbanepolitikk i framtida. Et ja til jernbanepakka vil bety anbudstvang på jernbanen. Et ja til EUs fjerde jernbanepakke vil gi EU myndighet til å fastsette, og i verste fall svekke, de strenge sikkerhetsforskriftene vi har i dag. Jeg har vedlagt et forslag til en interpellasjon med vedtak/uttalelse, som gjerne kan endres og tilpasses.»

3. Legg ved forslaget til uttalelse under (eller skriv ditt eget forslag), og send. Husk på å fylle inn feltene med navn på fylkesting osv.

4. Hvis du ikke får svar i løpet av noen dager, bør du følge opp med en telefon.

5. Det er viktig at teksten blir fremmet som forslag til interpellasjon og ikke som et spørsmål, for at det skal bli debatt og vedtak på møtet.

5. Samme fremgangsmåte kan også brukes for å få til vedtak i fylkes- og lokallag i parti, LO-avdelinger, fagforeninger, Småbrukarlaget og så videre.

reLATERT

Se alle arrangementer

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.