Bropilar.

Hva er EFTA-pilaren i EØS?

EFTA-pilaren er i ferd med å forvitre. De som ser på EØS-avtalen som et sjølstendig alternativ til EU-medlemskap, må kjenne sin besøkelsestid.

EØS-strukturen er slik at den består av to separate søyler, EU-pilaren og EFTA-pilaren. Island, Norge og Liechtenstein utgjør EFTA-pilaren. Formelt sett er de to søylene likeverdige, sjøl om EU-pilaren omfatter langt flere land. Organer på EU-sida er speilet med tilsvarende organer på EFTA-sida.

Teksten fortsetter under illustrasjonen.

eøs-strukturSøyla til venstre er den såkalte EFTA-pilaren. Den til høyre er EU-pilaren.

For mange har dette vært et viktig argument for å si nei til EU, men ja til EØS. EU-motstandere i Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har gjerne ment at EØS-avtalen er et rimelig kompromiss som sikrer norsk suverenitet gjennom EFTA-pilaren og vetoretten.

Begrunnelsen for to-pilarstrukturen beskriver EFTA slik:

«EØS/EFTA-statene har ikke overført noen lovgivende myndighet til de felles EØS-organene og deres forfatninger (grunnlov) tillater dem ikke å godta beslutninger fattet direkte av EUs institusjoner.»

Hva betyr egentlig dette?

1.     For at beslutninger fra EU skal være gyldige i hele EØS-området, må de være godkjent i begge de separate søylene.

2.    Dermed har regjering og nasjonalforsamling i hvert enkelt EØS/EFTA-land faktisk vetorett, mens EU har vetorett som samlet blokk.

3.    Beslutninger fra EU-kommisjonen og domsavsigelser i EU-domstolen berører i prinsippet bare medlemsstatene i EU. EFTA-statene i EØS skal utelukkende forholde seg til organene i sin egen pilar, det vil si til overvåkingsorganet ESA (EFTA Surveillance Authority) og EFTA-domstolen. En EU-dom som omhandler EØS-avtalens virkemåte er bare bindende i Norge dersom EFTA-domstolen har avsagt en tilsvarende dom. For øvrig er EFTA-domstolens avgjørelser rådgivende for de nasjonale domstolene.

4.    For ikke å komme på kant med egen grunnlov, kan Norge ikke overføre myndighet til overnasjonale institusjoner uten sjøl å være tilsluttet disse. Norge er ikke tilsluttet EU, men er del av EFTA-pilaren i EØS. Derfor kan Norge overføre myndighet til f.eks. ESA, så lenge Stortinget følger grunnlovens prosedyrer, men aldri til EU-kommisjonen eller forvaltningsorganer på EU-nivå.

Dette er grunnleggende prinsipper, helt uavhengig av hvordan EØS-mekanismen ellers fungerer. Den virker som kjent ved at EU er pådriveren mens EFTA/EØS hele tida må ta stilling til om nye EU-direktiver er akseptable eller ikke.

Man kan vel ikke forsvare EØS-avtalen ved å sette den til side?

Nå er vi vitne til at regjeringer slår seg på brystet som ihuga EØS-tilhengere samtidig som de aktivt tilsidesetter EØS-avtalens bærende prinsipper.

Foranledningen er utviklinga i EU der makt og myndighet delegeres til en mengde nye byråer. Noen av forkortelsene tør være kjent: ACER (energi), ERA (jernbane) og ELA (arbeidsliv).

Disse byråene får gradvis økende myndighet og direkte instruksjonsrett overfor nasjonale forvaltningsorganer i de enkelte landa. Denne retten tar de seg ikke bare overfor medlemslanda i EU, men nå også overfor EFTA-landa som inngår i EØS.

Norske myndigheter tilrettelegger for at dette skjer. Den ene metoden så vi i sakene om Finanstilsynet og energibyrået ACER. Den går ut på at man lar EFTA-organet ESA være mellomstasjon for vedtak i et EU-byrå. ESA kopierer ordlyden i vedtaket, som så sendes videre til norsk forvaltning med nytt stempel på. Slik bryter man intensjonen i EØS-avtalen, men holder seg innafor en slags rettslig gråsone.

Den andre metoden er ERA, EUs jernbanebyrå, et eksempel på. Her vil regjeringa hoppe helt bukk over ESA som mellomstasjon og kopimaskin. ERA kan få direkte myndighet over Statens jernbanetilsyn i Norge. Dette er ikke engang halvveis «innafor» EØS-avtalen, og heller ikke Grunnloven. EFTA-pilaren blir rett og slett ignorert.

Dette faktum burde vekke oppstyr og protest fra de to partiene som ivrigst har forsvart EØS-avtalen, KrF og Ap. Men det er merkelig stille fra begge partier, også fra et Arbeiderparti i opposisjon. Arbeiderpartiet har markert seg mot EUs jernbanepakke IV, men ikke trukket fram hvordan ERA bryter med EØS-avtalens system.

For å gjenta EFTAs forklaring: Grunnlovene i EØS/EFTA-statene tillater dem ikke å godta beslutninger fattet direkte av EUs institusjoner.

Når dette likevel skjer, er det fordi regjering og storting tillater at det skjer.

Oppriktige EØS-tilhengere må stå opp for avtalens minstemål av suverenitetsvern

Mange har akseptert EØS-avtalen nettopp fordi den har vært framstilt som et sjølstendig alternativ til EU-medlemskap. Denne forutsetningen blir brutt dersom norsk jernbane legges under EU-byrået ERA.

Nei til EU ønsker at Norge skal si opp EØS-avtalen, men vi har alltid understreket at EØS er langt å foretrekke framfor medlemskap i EU. Vi oppfordrer oppriktige EØS-tilhengere til å stå opp for avtalens minstemål av suverenitetsvern.

  • EØS-guiden fra Nei til EU gir en enkel innføring i hvordan EØS-avtalen fungerer. Den kan også bestilles fra vår nettbutikk.

Stort bilde i toppen: Bropilar. (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Venstre bør si nei til EU

08. juli 2020

Et godt råd til alle partier som sliter på meningsmålingene er å lytte til velgerne. Norsk EU-medlemskap har aldri vært noe folkekrav. Det er det heller ikke nå.

EØS-dressen er for trang for stortingsvedtak

30. juni 2020

Dressen som noen mener tjente oss godt på 1990-tallet, er blitt en tvangstrøye. Da er det eneste fornuftige å skifte ut hele dressen med en ny.

Høyesterett skal prøve ACER-saken

23. juni 2020

Høyesteretts ankeutvalg har bestemt at Høyesterett skal behandle ACER-søksmålet. Dermed vil vår høyeste domstol ta stilling til Statens påstand om å avvise saken.

EFTA-parlamentarikere kritiserer EU og vil styrke EFTA

19. juni 2020

EU-kommisjonen får skarp kritikk av EFTA-parlamentarikerne fordi EU på vårparten ila eksportforbud på smittevernutstyr til EFTA-statene.

Utfordrer partiene før valgkampen

16. juni 2020

Nei til EU har nå sendt brev til alle stortingspartiene der de blir utfordret på viktige EU- og EØS-spørsmål fram mot Stortingsvalgkampen i 2021.

15 år med flertall mot EU 

15. juni 2020

I april var det 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger som har spurt det norske folk om de ville stemme for eller mot norsk medlemskap i EU. 

Se nettlanseringen av Vett 2-2020

11. juni 2020

Nå kan du se video av nettlanseringen av Vettheftet "Helt krise. EU og EØS i koronaens tid".

Kastanjetreet, kriseberedskap og korona 

10. juni 2020

Krisesituasjonen har vist viktigheten av nasjonal råderett og sjølforsyning, skriver Kathrine Kleveland i lederartikkelen i Standpunkt.

Hareide er ensporet

08. juni 2020

Det er et stort paradoks hvis KrF skal lede an i suverenitetsavståelse til EU-organer og føre norsk jernbane inn i EU.

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Korona – hvorfor skjedde det?

02. juni 2020

Det er ingen økologisk overraskelse at nye varianter av farlige virus oppstår.

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.