Hva er EFTA-pilaren i EØS?

EFTA-pilaren er i ferd med å forvitre. De som ser på EØS-avtalen som et sjølstendig alternativ til EU-medlemskap, må kjenne sin besøkelsestid.

EØS-strukturen er slik at den består av to separate søyler, EU-pilaren og EFTA-pilaren. Island, Norge og Liechtenstein utgjør EFTA-pilaren. Formelt sett er de to søylene likeverdige, sjøl om EU-pilaren omfatter langt flere land. Organer på EU-sida er speilet med tilsvarende organer på EFTA-sida.

Teksten fortsetter under illustrasjonen.

eøs-strukturSøyla til venstre er den såkalte EFTA-pilaren. Den til høyre er EU-pilaren.

For mange har dette vært et viktig argument for å si nei til EU, men ja til EØS. EU-motstandere i Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har gjerne ment at EØS-avtalen er et rimelig kompromiss som sikrer norsk suverenitet gjennom EFTA-pilaren og vetoretten.

Begrunnelsen for to-pilarstrukturen beskriver EFTA slik:

«EØS/EFTA-statene har ikke overført noen lovgivende myndighet til de felles EØS-organene og deres forfatninger (grunnlov) tillater dem ikke å godta beslutninger fattet direkte av EUs institusjoner.»

Hva betyr egentlig dette?

1.     For at beslutninger fra EU skal være gyldige i hele EØS-området, må de være godkjent i begge de separate søylene.

2.    Dermed har regjering og nasjonalforsamling i hvert enkelt EØS/EFTA-land faktisk vetorett, mens EU har vetorett som samlet blokk.

3.    Beslutninger fra EU-kommisjonen og domsavsigelser i EU-domstolen berører i prinsippet bare medlemsstatene i EU. EFTA-statene i EØS skal utelukkende forholde seg til organene i sin egen pilar, det vil si til overvåkingsorganet ESA (EFTA Surveillance Authority) og EFTA-domstolen. En EU-dom som omhandler EØS-avtalens virkemåte er bare bindende i Norge dersom EFTA-domstolen har avsagt en tilsvarende dom. For øvrig er EFTA-domstolens avgjørelser rådgivende for de nasjonale domstolene.

4.    For ikke å komme på kant med egen grunnlov, kan Norge ikke overføre myndighet til overnasjonale institusjoner uten sjøl å være tilsluttet disse. Norge er ikke tilsluttet EU, men er del av EFTA-pilaren i EØS. Derfor kan Norge overføre myndighet til f.eks. ESA, så lenge Stortinget følger grunnlovens prosedyrer, men aldri til EU-kommisjonen eller forvaltningsorganer på EU-nivå.

Dette er grunnleggende prinsipper, helt uavhengig av hvordan EØS-mekanismen ellers fungerer. Den virker som kjent ved at EU er pådriveren mens EFTA/EØS hele tida må ta stilling til om nye EU-direktiver er akseptable eller ikke.

Man kan vel ikke forsvare EØS-avtalen ved å sette den til side?

Nå er vi vitne til at regjeringer slår seg på brystet som ihuga EØS-tilhengere samtidig som de aktivt tilsidesetter EØS-avtalens bærende prinsipper.

Foranledningen er utviklinga i EU der makt og myndighet delegeres til en mengde nye byråer. Noen av forkortelsene tør være kjent: ACER (energi), ERA (jernbane) og ELA (arbeidsliv).

Disse byråene får gradvis økende myndighet og direkte instruksjonsrett overfor nasjonale forvaltningsorganer i de enkelte landa. Denne retten tar de seg ikke bare overfor medlemslanda i EU, men nå også overfor EFTA-landa som inngår i EØS.

Norske myndigheter tilrettelegger for at dette skjer. Den ene metoden så vi i sakene om Finanstilsynet og energibyrået ACER. Den går ut på at man lar EFTA-organet ESA være mellomstasjon for vedtak i et EU-byrå. ESA kopierer ordlyden i vedtaket, som så sendes videre til norsk forvaltning med nytt stempel på. Slik bryter man intensjonen i EØS-avtalen, men holder seg innafor en slags rettslig gråsone.

Den andre metoden er ERA, EUs jernbanebyrå, et eksempel på. Her vil regjeringa hoppe helt bukk over ESA som mellomstasjon og kopimaskin. ERA kan få direkte myndighet over Statens jernbanetilsyn i Norge. Dette er ikke engang halvveis «innafor» EØS-avtalen, og heller ikke Grunnloven. EFTA-pilaren blir rett og slett ignorert.

Dette faktum burde vekke oppstyr og protest fra de to partiene som ivrigst har forsvart EØS-avtalen, KrF og Ap. Men det er merkelig stille fra begge partier, også fra et Arbeiderparti i opposisjon. Arbeiderpartiet har markert seg mot EUs jernbanepakke IV, men ikke trukket fram hvordan ERA bryter med EØS-avtalens system.

For å gjenta EFTAs forklaring: Grunnlovene i EØS/EFTA-statene tillater dem ikke å godta beslutninger fattet direkte av EUs institusjoner.

Når dette likevel skjer, er det fordi regjering og storting tillater at det skjer.

Oppriktige EØS-tilhengere må stå opp for avtalens minstemål av suverenitetsvern

Mange har akseptert EØS-avtalen nettopp fordi den har vært framstilt som et sjølstendig alternativ til EU-medlemskap. Denne forutsetningen blir brutt dersom norsk jernbane legges under EU-byrået ERA.

Nei til EU ønsker at Norge skal si opp EØS-avtalen, men vi har alltid understreket at EØS er langt å foretrekke framfor medlemskap i EU. Vi oppfordrer oppriktige EØS-tilhengere til å stå opp for avtalens minstemål av suverenitetsvern.

  • EØS-guiden fra Nei til EU gir en enkel innføring i hvordan EØS-avtalen fungerer. Den kan også bestilles fra vår nettbutikk.

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU hilste Bygdeungdomslaget

16. juli 2019

Norges Bygdeungdomslag arrangerer årsmøte og landsstevne i Hof i Vestfold uka 15. – 21. juli. Leder i Nei til EU, Kathrine Kleveland hadde kort vei denne gangen og hilste årsmøtet i hjemkommunen Holmestrand.

Wiedswang på vidvanke

01. juli 2019

EØS-tilhengerne spekulerer i skremsler om toll på norsk eksport.

Nye oppgaver for ACER

28. juni 2019

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene.

Siv Jensen tar feil om toll

28. juni 2019

«Du risikerer at vi mister den tollfriheten som vi nå har til hele det europeiske markedet», hevdet Siv Jensen i NRKs partilederdebatt om situasjonen uten EØS. Det er ikke riktig. Norge har uansett en frihandelsavtale med EU som gir tollfrihet for industrivarer.

Varer eller tjenester?

25. juni 2019

Må bygging og drift av vannkraftverk følge reglene til EUs tjenestedirektiv?

Strømmen styres av EU

25. juni 2019

Det reviderte elektrisitetsdirektivet, som er del av EUs nye energipakke 4, fjerner all tvil: strømmen styres av EU.

Islandsk utvalg utreder EØS

20. juni 2019

Nei til EU møtte denne uken et islandsk regjeringsoppnevnt utvalg som utreder deltakelsen i EØS-avtalen. Rapporten skal komme til høsten.

Folket vil ha mindre EU-makt i Norge

19. juni 2019

Flertallet mot norsk EU-medlemskap er solid. Motstanden mot EØS-avtalen er også betydelig, særlig om folk får valget mellom EØS og en handelsavtale.

Utbredt EØS-myte om toll

19. juni 2019

Svært mange tror det blir toll på norske industrivarer til EU uten EØS-avtalen, viser en ny meningsmåling. Bare 13 prosent fastslår fakta: det blir ikke toll.

NRK-valgomat med EØS-spørsmål

17. juni 2019

«EØS-avtalen rammer det lokale selv­sty­ret i Norge. Vi må si opp EØS-avtalen», er en av påstandene i NRKs valgomat.

Jernbanetragedie for evig tid

17. juni 2019

I dag kom nyheten om at anbudet på alle ruter fra Eidsvoll og nordover går til et norsk datterselskap av SJ, Statens Järnvägar (SJ).

Mellem tar seg friheter

13. juni 2019

EUs såkalte friheter er ikke våre friheter. EUs fire friheter handler om å skape verdens mest konkurransedyktige region.