Bropilar.

Hva er EFTA-pilaren i EØS?

EFTA-pilaren er i ferd med å forvitre. De som ser på EØS-avtalen som et sjølstendig alternativ til EU-medlemskap, må kjenne sin besøkelsestid.

EØS-strukturen er slik at den består av to separate søyler, EU-pilaren og EFTA-pilaren. Island, Norge og Liechtenstein utgjør EFTA-pilaren. Formelt sett er de to søylene likeverdige, sjøl om EU-pilaren omfatter langt flere land. Organer på EU-sida er speilet med tilsvarende organer på EFTA-sida.

Teksten fortsetter under illustrasjonen.

eøs-strukturSøyla til venstre er den såkalte EFTA-pilaren. Den til høyre er EU-pilaren.

For mange har dette vært et viktig argument for å si nei til EU, men ja til EØS. EU-motstandere i Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har gjerne ment at EØS-avtalen er et rimelig kompromiss som sikrer norsk suverenitet gjennom EFTA-pilaren og vetoretten.

Begrunnelsen for to-pilarstrukturen beskriver EFTA slik:

«EØS/EFTA-statene har ikke overført noen lovgivende myndighet til de felles EØS-organene og deres forfatninger (grunnlov) tillater dem ikke å godta beslutninger fattet direkte av EUs institusjoner.»

Hva betyr egentlig dette?

1.     For at beslutninger fra EU skal være gyldige i hele EØS-området, må de være godkjent i begge de separate søylene.

2.    Dermed har regjering og nasjonalforsamling i hvert enkelt EØS/EFTA-land faktisk vetorett, mens EU har vetorett som samlet blokk.

3.    Beslutninger fra EU-kommisjonen og domsavsigelser i EU-domstolen berører i prinsippet bare medlemsstatene i EU. EFTA-statene i EØS skal utelukkende forholde seg til organene i sin egen pilar, det vil si til overvåkingsorganet ESA (EFTA Surveillance Authority) og EFTA-domstolen. En EU-dom som omhandler EØS-avtalens virkemåte er bare bindende i Norge dersom EFTA-domstolen har avsagt en tilsvarende dom. For øvrig er EFTA-domstolens avgjørelser rådgivende for de nasjonale domstolene.

4.    For ikke å komme på kant med egen grunnlov, kan Norge ikke overføre myndighet til overnasjonale institusjoner uten sjøl å være tilsluttet disse. Norge er ikke tilsluttet EU, men er del av EFTA-pilaren i EØS. Derfor kan Norge overføre myndighet til f.eks. ESA, så lenge Stortinget følger grunnlovens prosedyrer, men aldri til EU-kommisjonen eller forvaltningsorganer på EU-nivå.

Dette er grunnleggende prinsipper, helt uavhengig av hvordan EØS-mekanismen ellers fungerer. Den virker som kjent ved at EU er pådriveren mens EFTA/EØS hele tida må ta stilling til om nye EU-direktiver er akseptable eller ikke.

Man kan vel ikke forsvare EØS-avtalen ved å sette den til side?

Nå er vi vitne til at regjeringer slår seg på brystet som ihuga EØS-tilhengere samtidig som de aktivt tilsidesetter EØS-avtalens bærende prinsipper.

Foranledningen er utviklinga i EU der makt og myndighet delegeres til en mengde nye byråer. Noen av forkortelsene tør være kjent: ACER (energi), ERA (jernbane) og ELA (arbeidsliv).

Disse byråene får gradvis økende myndighet og direkte instruksjonsrett overfor nasjonale forvaltningsorganer i de enkelte landa. Denne retten tar de seg ikke bare overfor medlemslanda i EU, men nå også overfor EFTA-landa som inngår i EØS.

Norske myndigheter tilrettelegger for at dette skjer. Den ene metoden så vi i sakene om Finanstilsynet og energibyrået ACER. Den går ut på at man lar EFTA-organet ESA være mellomstasjon for vedtak i et EU-byrå. ESA kopierer ordlyden i vedtaket, som så sendes videre til norsk forvaltning med nytt stempel på. Slik bryter man intensjonen i EØS-avtalen, men holder seg innafor en slags rettslig gråsone.

Den andre metoden er ERA, EUs jernbanebyrå, et eksempel på. Her vil regjeringa hoppe helt bukk over ESA som mellomstasjon og kopimaskin. ERA kan få direkte myndighet over Statens jernbanetilsyn i Norge. Dette er ikke engang halvveis «innafor» EØS-avtalen, og heller ikke Grunnloven. EFTA-pilaren blir rett og slett ignorert.

Dette faktum burde vekke oppstyr og protest fra de to partiene som ivrigst har forsvart EØS-avtalen, KrF og Ap. Men det er merkelig stille fra begge partier, også fra et Arbeiderparti i opposisjon. Arbeiderpartiet har markert seg mot EUs jernbanepakke IV, men ikke trukket fram hvordan ERA bryter med EØS-avtalens system.

For å gjenta EFTAs forklaring: Grunnlovene i EØS/EFTA-statene tillater dem ikke å godta beslutninger fattet direkte av EUs institusjoner.

Når dette likevel skjer, er det fordi regjering og storting tillater at det skjer.

Oppriktige EØS-tilhengere må stå opp for avtalens minstemål av suverenitetsvern

Mange har akseptert EØS-avtalen nettopp fordi den har vært framstilt som et sjølstendig alternativ til EU-medlemskap. Denne forutsetningen blir brutt dersom norsk jernbane legges under EU-byrået ERA.

Nei til EU ønsker at Norge skal si opp EØS-avtalen, men vi har alltid understreket at EØS er langt å foretrekke framfor medlemskap i EU. Vi oppfordrer oppriktige EØS-tilhengere til å stå opp for avtalens minstemål av suverenitetsvern.

  • EØS-guiden fra Nei til EU gir en enkel innføring i hvordan EØS-avtalen fungerer. Den kan også bestilles fra vår nettbutikk.

Stort bilde i toppen: Bropilar. (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Meldeplikt til EU? Nei takk, sier ordførere fra Island og Norge

20. jan. 2020

Norske og islandske ordførere og kommuneforvaltere ber regjeringene snu.

Perspektiver på EU

20. jan. 2020

Nei til EUs Jubileumsseminaret 29. november 2019 samlet mange tilhørere som ville høre om erfaringene fra den store nei-kampen i 1994 – og hva lærdommene bør være for oss i dag.

Landsmøtevedtak utfordrer EØS

17. jan. 2020

Fellesforbundets ledelse vil støte på EØS-avtalen rundt hver sving når den skal omsette landsmøtets vedtak i praktisk politikk.

Foran en faglig EØS-debatt

16. jan. 2020

Fellesforbundet vil få utreda om det fins alternativ til EØS. Det blir det EØS-debatt av.

Seierstadstipendet til undersøkelse av EØS-midlene

15. jan. 2020

Stipendmottager Jens Wroldsen Haugdal mener det er et fravær av noen form for diskusjon rundt EØS-midlene, som Norge betaler nesten 98 prosent av.

Regjeringen må bevare norske honningbiers helse

14. jan. 2020

Vi kan ikke godta at norske honningbiers helse, som er i verdensklasse, trues av nye EØS-regler som vil la EU-birøktere få komme med sine bier over Norges grenser.

Kan Listhaug redde FrP fra kabelfloka?

10. jan. 2020

Signalene om en snuoperasjon fra Fremskrittspartiet er lovende, med mindre de bare er et forsøk på å vri seg unna ansvaret for innføring av EUs energipolitikk i Norge.

Natur og Ungdom med fornyet EU-motstand

09. jan. 2020

- Når vi kun har det neste tiåret på å halvere hele verdens utslipp mener jeg at Norge ikke bør bli mer bundet av mål om frihandel og fri konkurranse, sier Therese Husgstmyr Woie, nyvalgt leder av Natur og Ungdom.

Vett 1 2020: ABC om EØS og handel

07. jan. 2020

Det du trenger å vite om handel med EU og markedsadgang uten EØS på 48 sider.

Fortsatt på vakt

07. jan. 2020

Under 25-årsjubileet for nei-seieren i 1994, dukket naturlig nok spørsmålet opp: Vil Ja-sida prøve seg igjen?

Feil EU-prosedyre

06. jan. 2020

Er det greit å slippe reven inn i hønsegården når reven forsikrer om at den nesten har sluttet å spise høner?

Standpunkt 1-2020

20. des. 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om vervekampanjer i Ungdom mot EU og Nei til EU, om brexit, feiring av 25-årsjubileet for folkerøystinga i 1994, om anken i ACER-søksmålet, og mykje meir.