Fem fakta om ACER, EUs energibyrå

Energibyrået ACER kan overstyre den nasjonale kontrollen med energisektoren. Regjeringen vil innføre EU-regelverket i EØS, og legge Norge under ACER via overvåkningsorganet ESA.

1. ACER skal gjennomføre EU-markedet

EUs byrå for energi ACER holder til i Slovenias hovedstad Ljubljana. ACER har ikke bare en rådgivende rolle overfor EUs organer eller bidrar til utviklingen av nytt regelverk på energiområdet. Energibyrået har også håndhevings- og vedtaksmyndighet, som betyr et vesentlig inngrep i nasjonal styring og kontroll. ACER skal overvåke både nasjonale reguleringsmyndigheter og systemoperatører i EU-landene, tilsvarende Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett. Hensikten med overvåkingen er å påse at EUs regelverk for elektrisitets- og gassmarkedet følges og gjennomføres.

EU-forordning nr. 713/2009 om opprettelsen av energiregulatorbyrået ACER er del av EUs tredje energimarkedspakke. Den omfatter også det tredje elmarkedsdirektivet, direktivet om indre gassmarked og forordningen om grensekryssende krafthandel. EU og regjeringen ønsker at hele energimarkedspakken tas inn i EØS-avtalen.

 

2. Norge overfører myndighet

ACER har vedtaksmyndighet på flere områder:

• Forordningens artikkel 7 gir ACER myndighet til å treffe vedtak om såkalte tekniske spørsmål. Slik vil byrået bestemme reglene for flyt av strøm gjennom overføringskablene.

• Artikkel 8 gir ACER myndighet til å avgjøre saker der det er uenighet mellom de nasjonale organene, eller byrået mener det er manglende tilgang til overføringskabler eller rør over landegrensene. Satt på spissen er det ACER som kan avgjøre hvem som skal betale hva i et samarbeidsprosjekt mellom to eller flere land.

Modellen for norsk tilslutning til ACER i EØS følger samme system som den mye kritiserte finanstilsynsaken fra i fjor. Overvåkningsorganet ESA har den formelle myndigheten overfor Norge, men skal gjøre kopivedtak etter forslag fra EU-byrået. Det er opplagt at ACER i praksis vil diktere vedtakene.

 

3. Fri flyt av kraft gir europeiske strømpriser

Norge er en stor energinasjon, og etter Russland den viktigste leverandøren til EU av gass. Med planlagte eksportkabler for strøm kan halvparten av norsk strøm eksporteres til EU. Vi husker EUs gassmarkedsdirektiv som fratok selskap på norsk sokkel rett til å gå sammen i forhandlingene om gassleveransene og prisen på gass. EU arbeider nå med å samordne seg for å opptre felles mot norsk sokkel på gassleveranser. Slik endrer de styrkeforholdet i norsk disfavør. Det er i denne sammenheng en må se ACER som et skritt for å skaffe EU kontrollen over infrastrukturen, ikke ved å eie, men gjennom å kontrollere bruk. 

Konsekvensen er at Norges posisjon svekkes. Ikke minst endrer dette rammene for norsk kraftkrevende industri, som er bygd rundt stabilt gunstige kraftpriser. I dag har vi et nordisk strømmarked med overskudd av kraft som gir lave priser. Med flere overføringskabler får vi et europeisk strømmarked med høye priser. Da vil EUs konkurranseregler slå inn som forbyr å skjerme norsk industri. I tillegg får vi ACER som vil overvåke og vedta regler som sikrer at strømmen flyter etter markedshensyn, ikke nasjonale hensyn.

 

4. Må følge Grunnlovens § 115

Både i saken om finanstilsyn og nå på energiområdet ser vi en modell basert på kopivedtak i ESA, som betyr at også Norge reelt sett vil være underlagt EUs finanstilsyn og ACER. Regjeringen har ment at energipakken ikke medfører myndighetsoverføring som krever vedtak etter Grunnlovens § 115, med krav om tre fjerdedels flertall. Argumentet er at ESAs vedtak skal være rettet mot nasjonale myndigheter (NVE), og ikke private, slik at vedtakene kun skal ha en alminnelig folkerettslig virkning for Norge.

Det er ikke holdbart å hoppe over Grunnlovens § 115. Skal det være avgjørende at vedtakene i første omgang retter seg til myndigheter og ikke private? Kan vi si at den nasjonale myndigheten er i behold når den utøves etter pålegg fra ESA og ACER?

 

5. Energiunionen overfører mer makt til ACER

Et sentralt element i EUs energiunion er økt myndighet til ACER. EU-kommisjonens mål er å sentralisere beslutningsprosessen for de energiregulerende myndighetene, og styrke ACER ikke minst i saker som berører flere medlemsland. Blant annet vil det gjelde utviklingen av nettverkskoder, som regulerer hvordan strøm flyter fra ett lands nett til et annet. Vedtak skal kunne fattes med simpelt flertall i stedet for kvalifisert flertall, som det kreves i dag.

I en innspillsrunde til EUs energiunion argumenterte regjeringen på Norges vegne mot at ACER skulle få utvidet myndighet. Forslagene som EU-kommisjonen arbeider videre med viser at dette fikk regjeringen ikke gjennomslag for.

Når regelverket er vedtatt i EU vil det komme krav om å gi ESA tilsvarende myndighet i EØS. En tilslutning til ACER gjennom EØS-avtalen nå betyr stor usikkerhet om hva slags ordninger Norge faktisk knytter seg til. Kan det være i norsk interesse?

Stort bilde i toppen: (Foto: EU)

reLATERT

Se alle arrangementer

Kampen om ACER

01. des. 2021

De ekstreme strømprisene er en følge at en politikk hvor markedet bestemmer og hvor utenlandskabler bidrar til å nivellere prisdannelsen og frata norske forbrukere og norsk industri den fordelen det har vært med billig strøm i Norge.

– Tingretten tar ikke innover seg konsekvensene av å avstå suverenitet på energiområdet

22. nov. 2021

– En skog er noe mer enn ett tre her og ett tre der, sier Nei til EU-leder Roy Pedersen i en kommentar til dagens dom i ACER-saken.

Redusert nettleie? Det var før, det.

18. nov. 2021

Det norske underbruket av ACER godkjenner en beregningsmåte som innebærer at flaskehalsinntektene slett ikke reduserer nettleia. I stedet forsvinner inntektene i det store investeringssluket til Statnett.

Alvorlige signalfeil fra Hurdal

15. nov. 2021

Regjeringa har lovet velgerne at den skal være et skiftelokomotiv for en ny og annen jernbanepolitikk. Det må bety at dørene lukkes for EUs fjerde jernbanepakke, uten signalfeil som følge av politisk svikt.

Acer-frontene skjerpes 

15. nov. 2021

Har ikke statens toppbyråkrater klart å oppdage hvor suverenitetstapet i Acer-saken ligger? 

Hurdalsplattformen bekrefter at EØS-motstanden må fortsette

09. nov. 2021

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte, vedtatt 7. november 2021.

Skal strømprisene ned, må Norge ut av ACER og EUs energiunion

09. nov. 2021

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte, vedtatt 7. november 2021.

EØS-mesterskap i inkonsekvens

08. nov. 2021

Hvorfor håner og nedsnakker EØS-tilhengere en avtale som de mener Norge ikke kan klare seg foruten?

Kortslutter kraftkontrollen

08. nov. 2021

Når uavhengighet er definert som fraværet av politiske styringsmuligheter.

UNDERGRAVING, ACER-RETTSSAK OG GRUNNLOVSDOMSTOL

07. nov. 2021

Sist fredag ble ACER-rettssaken avsluttet i Oslo Tingrett. Nei til EU mener stortingsvedtaket fra 2018 om tilslutning til EUs energibyrå ACER, var ulovlig, og har saksøkt Staten. Grunnlovens paragraf 115 står sentralt. Den åpner for at Stortinget med 3/4 flertall kan overdra noen av statens oppgaver til en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet.

– Rettssystemet må være Grunnlovens uhilda forsvarer overfor regjering og storting

04. nov. 2021

En rekke vitner har belyst ACER-saken. - I ACER-saken står vi overfor en myndighetsoverføring som er langt mer enn «lite inngripende», og dermed krever kvalifisert flertall etter Grunnlovens § 115, påpekte Nei til EU-leder Roy Pedersen for retten.

Høye og svingende strømpriser i Oslo tingrett  

03. nov. 2021

ACER-saken fortsetter i Oslo tingrett onsdag med en rekke vitneforklaringer. Et sentralt tema vil være sammenhengen mellom høyere strømpris i Norge og EUs energiunion og ACER.