Fem fakta om ACER, EUs energibyrå

Energibyrået ACER kan overstyre den nasjonale kontrollen med energisektoren. Regjeringen vil innføre EU-regelverket i EØS, og legge Norge under ACER via overvåkningsorganet ESA.

1. ACER skal gjennomføre EU-markedet

EUs byrå for energi ACER holder til i Slovenias hovedstad Ljubljana. ACER har ikke bare en rådgivende rolle overfor EUs organer eller bidrar til utviklingen av nytt regelverk på energiområdet. Energibyrået har også håndhevings- og vedtaksmyndighet, som betyr et vesentlig inngrep i nasjonal styring og kontroll. ACER skal overvåke både nasjonale reguleringsmyndigheter og systemoperatører i EU-landene, tilsvarende Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett. Hensikten med overvåkingen er å påse at EUs regelverk for elektrisitets- og gassmarkedet følges og gjennomføres.

EU-forordning nr. 713/2009 om opprettelsen av energiregulatorbyrået ACER er del av EUs tredje energimarkedspakke. Den omfatter også det tredje elmarkedsdirektivet, direktivet om indre gassmarked og forordningen om grensekryssende krafthandel. EU og regjeringen ønsker at hele energimarkedspakken tas inn i EØS-avtalen.

 

2. Norge overfører myndighet

ACER har vedtaksmyndighet på flere områder:

• Forordningens artikkel 7 gir ACER myndighet til å treffe vedtak om såkalte tekniske spørsmål. Slik vil byrået bestemme reglene for flyt av strøm gjennom overføringskablene.

• Artikkel 8 gir ACER myndighet til å avgjøre saker der det er uenighet mellom de nasjonale organene, eller byrået mener det er manglende tilgang til overføringskabler eller rør over landegrensene. Satt på spissen er det ACER som kan avgjøre hvem som skal betale hva i et samarbeidsprosjekt mellom to eller flere land.

Modellen for norsk tilslutning til ACER i EØS følger samme system som den mye kritiserte finanstilsynsaken fra i fjor. Overvåkningsorganet ESA har den formelle myndigheten overfor Norge, men skal gjøre kopivedtak etter forslag fra EU-byrået. Det er opplagt at ACER i praksis vil diktere vedtakene.

 

3. Fri flyt av kraft gir europeiske strømpriser

Norge er en stor energinasjon, og etter Russland den viktigste leverandøren til EU av gass. Med planlagte eksportkabler for strøm kan halvparten av norsk strøm eksporteres til EU. Vi husker EUs gassmarkedsdirektiv som fratok selskap på norsk sokkel rett til å gå sammen i forhandlingene om gassleveransene og prisen på gass. EU arbeider nå med å samordne seg for å opptre felles mot norsk sokkel på gassleveranser. Slik endrer de styrkeforholdet i norsk disfavør. Det er i denne sammenheng en må se ACER som et skritt for å skaffe EU kontrollen over infrastrukturen, ikke ved å eie, men gjennom å kontrollere bruk. 

Konsekvensen er at Norges posisjon svekkes. Ikke minst endrer dette rammene for norsk kraftkrevende industri, som er bygd rundt stabilt gunstige kraftpriser. I dag har vi et nordisk strømmarked med overskudd av kraft som gir lave priser. Med flere overføringskabler får vi et europeisk strømmarked med høye priser. Da vil EUs konkurranseregler slå inn som forbyr å skjerme norsk industri. I tillegg får vi ACER som vil overvåke og vedta regler som sikrer at strømmen flyter etter markedshensyn, ikke nasjonale hensyn.

 

4. Må følge Grunnlovens § 115

Både i saken om finanstilsyn og nå på energiområdet ser vi en modell basert på kopivedtak i ESA, som betyr at også Norge reelt sett vil være underlagt EUs finanstilsyn og ACER. Regjeringen har ment at energipakken ikke medfører myndighetsoverføring som krever vedtak etter Grunnlovens § 115, med krav om tre fjerdedels flertall. Argumentet er at ESAs vedtak skal være rettet mot nasjonale myndigheter (NVE), og ikke private, slik at vedtakene kun skal ha en alminnelig folkerettslig virkning for Norge.

Det er ikke holdbart å hoppe over Grunnlovens § 115. Skal det være avgjørende at vedtakene i første omgang retter seg til myndigheter og ikke private? Kan vi si at den nasjonale myndigheten er i behold når den utøves etter pålegg fra ESA og ACER?

 

5. Energiunionen overfører mer makt til ACER

Et sentralt element i EUs energiunion er økt myndighet til ACER. EU-kommisjonens mål er å sentralisere beslutningsprosessen for de energiregulerende myndighetene, og styrke ACER ikke minst i saker som berører flere medlemsland. Blant annet vil det gjelde utviklingen av nettverkskoder, som regulerer hvordan strøm flyter fra ett lands nett til et annet. Vedtak skal kunne fattes med simpelt flertall i stedet for kvalifisert flertall, som det kreves i dag.

I en innspillsrunde til EUs energiunion argumenterte regjeringen på Norges vegne mot at ACER skulle få utvidet myndighet. Forslagene som EU-kommisjonen arbeider videre med viser at dette fikk regjeringen ikke gjennomslag for.

Når regelverket er vedtatt i EU vil det komme krav om å gi ESA tilsvarende myndighet i EØS. En tilslutning til ACER gjennom EØS-avtalen nå betyr stor usikkerhet om hva slags ordninger Norge faktisk knytter seg til. Kan det være i norsk interesse?

reLATERT

Se alle arrangementer

Når folket er brysomt

15. juni 2018

Det er så fort gjort at vi tar med oss følelsene våre når vi skal stemme. Sånn som vi tydeligvis har gjort to ganger før.

Klimaavtalen med EU må gi rom for norsk jord- og skogbruk

12. juni 2018

Norge kan ikke akseptere en klimaavtale med EU som begrenser mulighetene for økt matproduksjon og økt bruk og planting av skog til klimaløsninger og verdiskapning. Uttalelse fra Nei til EUs styre 9. juni 2018.

Advokater klare til Acer-søksmål

11. juni 2018

Nei til EU har nå inngått avtale med advokatfirmaet Endresen Brygfjeld Torall om å forberede søksmål for å få kjent Stortingets Acer-søksmål ugyldig.

Island: Acer vil kunne ødelegge konkurranseevnen

08. juni 2018

– Islandsk Acer-medlemskap medfører en betydelig risiko for Islands økonomi og vår levestandard, sier Bjarni Jónsson.

– Nesten alle islendinger er mot overføring av makt til Acer

05. juni 2018

– For det store flertallet er det egentlig ganske likegyldig om små nasjoner overhodet eksisterer eller ikke, sier Haraldur Ólafsson, leder av nei-organisasjonen Heimssýn i denne videoen.

Tett samarbeid mellom Nei til EU og Folkebevægelsen mod EU

05. juni 2018

Lørdag 2. juni mottok Nei til EU en delegasjon fra sin danske søsterorganisasjon Folkebevægelsen mod EU. Organisasjonene er gode venner som samarbeider og utveksler kunnskap og erfaringer.

Se video om Acer og Grunnloven med Peter Ørebech

31. mai 2018

– Vi har utredet disse spørsmålene lenge og vel, og vi har kommet til samme konklusjon. At Acer-tilknytningen dreier seg om en suverenitetsavståelse som må følge paragraf 115 som krever tre fjerdedels flertall, sier professor Peter Ørebech ved Universitetet i Tromsø.

LO og Nei til EU i EØS-debatt på Elverum

29. mai 2018

Laurdag 26. mai møttest LO-sekretær Are Tomasgard og Nei til EU-nestleiar Olaf Gjedrem til debatt om EØS-avtalen på Scandic Elgstua på Elverum.

Nye Efta-toner fra statsministeren

25. mai 2018

Vi ber statsministeren og utenriksministeren nå avklare om Norge vil fronte en åpen invitasjon til Storbritannia i og gjennom EFTA, skriver Kathrine Kleveland.

Uka som gikk: Når EU er fasitsvar på ethvert spørsmål

25. mai 2018

Det er gammelt nytt at Norge bukker og skraper for EU. Men når norske politikere utformer all politikk basert på fasiten fra EU, bærer det nødvendigvis galt avsted. Nå også på forsvarspolitikkens område.

Når Stortinget omgår Grunnlovens krav

24. mai 2018

Nytt Vett-hefte om suverenitet: Stortinget fulgte ikke kravene i Grunnlovens paragraf 115 om suverenitetsavståelse da Acer-saken ble behandlet. Nei til EU mener vedtaket derfor er grunnlovsstridig og arbeider for en rettslig prøving.

Skal vi la en domstol i Luxemburg bestemme?

23. mai 2018

Margaret Eide Hillestad, leder i Kvinneutvalget i Nei til EU, svarer Europabevegelsens generalsekretær Kirsti Methi om foreldrepermisjonen.