Fem fakta om ACER, EUs energibyrå

Energibyrået ACER kan overstyre den nasjonale kontrollen med energisektoren. Regjeringen vil innføre EU-regelverket i EØS, og legge Norge under ACER via overvåkningsorganet ESA.

1. ACER skal gjennomføre EU-markedet

EUs byrå for energi ACER holder til i Slovenias hovedstad Ljubljana. ACER har ikke bare en rådgivende rolle overfor EUs organer eller bidrar til utviklingen av nytt regelverk på energiområdet. Energibyrået har også håndhevings- og vedtaksmyndighet, som betyr et vesentlig inngrep i nasjonal styring og kontroll. ACER skal overvåke både nasjonale reguleringsmyndigheter og systemoperatører i EU-landene, tilsvarende Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett. Hensikten med overvåkingen er å påse at EUs regelverk for elektrisitets- og gassmarkedet følges og gjennomføres.

EU-forordning nr. 713/2009 om opprettelsen av energiregulatorbyrået ACER er del av EUs tredje energimarkedspakke. Den omfatter også det tredje elmarkedsdirektivet, direktivet om indre gassmarked og forordningen om grensekryssende krafthandel. EU og regjeringen ønsker at hele energimarkedspakken tas inn i EØS-avtalen.

 

2. Norge overfører myndighet

ACER har vedtaksmyndighet på flere områder:

• Forordningens artikkel 7 gir ACER myndighet til å treffe vedtak om såkalte tekniske spørsmål. Slik vil byrået bestemme reglene for flyt av strøm gjennom overføringskablene.

• Artikkel 8 gir ACER myndighet til å avgjøre saker der det er uenighet mellom de nasjonale organene, eller byrået mener det er manglende tilgang til overføringskabler eller rør over landegrensene. Satt på spissen er det ACER som kan avgjøre hvem som skal betale hva i et samarbeidsprosjekt mellom to eller flere land.

Modellen for norsk tilslutning til ACER i EØS følger samme system som den mye kritiserte finanstilsynsaken fra i fjor. Overvåkningsorganet ESA har den formelle myndigheten overfor Norge, men skal gjøre kopivedtak etter forslag fra EU-byrået. Det er opplagt at ACER i praksis vil diktere vedtakene.

 

3. Fri flyt av kraft gir europeiske strømpriser

Norge er en stor energinasjon, og etter Russland den viktigste leverandøren til EU av gass. Med planlagte eksportkabler for strøm kan halvparten av norsk strøm eksporteres til EU. Vi husker EUs gassmarkedsdirektiv som fratok selskap på norsk sokkel rett til å gå sammen i forhandlingene om gassleveransene og prisen på gass. EU arbeider nå med å samordne seg for å opptre felles mot norsk sokkel på gassleveranser. Slik endrer de styrkeforholdet i norsk disfavør. Det er i denne sammenheng en må se ACER som et skritt for å skaffe EU kontrollen over infrastrukturen, ikke ved å eie, men gjennom å kontrollere bruk. 

Konsekvensen er at Norges posisjon svekkes. Ikke minst endrer dette rammene for norsk kraftkrevende industri, som er bygd rundt stabilt gunstige kraftpriser. I dag har vi et nordisk strømmarked med overskudd av kraft som gir lave priser. Med flere overføringskabler får vi et europeisk strømmarked med høye priser. Da vil EUs konkurranseregler slå inn som forbyr å skjerme norsk industri. I tillegg får vi ACER som vil overvåke og vedta regler som sikrer at strømmen flyter etter markedshensyn, ikke nasjonale hensyn.

 

4. Må følge Grunnlovens § 115

Både i saken om finanstilsyn og nå på energiområdet ser vi en modell basert på kopivedtak i ESA, som betyr at også Norge reelt sett vil være underlagt EUs finanstilsyn og ACER. Regjeringen har ment at energipakken ikke medfører myndighetsoverføring som krever vedtak etter Grunnlovens § 115, med krav om tre fjerdedels flertall. Argumentet er at ESAs vedtak skal være rettet mot nasjonale myndigheter (NVE), og ikke private, slik at vedtakene kun skal ha en alminnelig folkerettslig virkning for Norge.

Det er ikke holdbart å hoppe over Grunnlovens § 115. Skal det være avgjørende at vedtakene i første omgang retter seg til myndigheter og ikke private? Kan vi si at den nasjonale myndigheten er i behold når den utøves etter pålegg fra ESA og ACER?

 

5. Energiunionen overfører mer makt til ACER

Et sentralt element i EUs energiunion er økt myndighet til ACER. EU-kommisjonens mål er å sentralisere beslutningsprosessen for de energiregulerende myndighetene, og styrke ACER ikke minst i saker som berører flere medlemsland. Blant annet vil det gjelde utviklingen av nettverkskoder, som regulerer hvordan strøm flyter fra ett lands nett til et annet. Vedtak skal kunne fattes med simpelt flertall i stedet for kvalifisert flertall, som det kreves i dag.

I en innspillsrunde til EUs energiunion argumenterte regjeringen på Norges vegne mot at ACER skulle få utvidet myndighet. Forslagene som EU-kommisjonen arbeider videre med viser at dette fikk regjeringen ikke gjennomslag for.

Når regelverket er vedtatt i EU vil det komme krav om å gi ESA tilsvarende myndighet i EØS. En tilslutning til ACER gjennom EØS-avtalen nå betyr stor usikkerhet om hva slags ordninger Norge faktisk knytter seg til. Kan det være i norsk interesse?

reLATERT

Se alle arrangementer

Valgfrihet også om EØS?

13. sep. 2019

Skal vi gå videre med en EØS-avtale, som binder oss til regelverket for EUs indre marked og på det viset underordner oss nyliberalismen som politiske system, spør Idar Helle.

Liksomdemokratiet i EU

13. sep. 2019

Når vi rett før valgdagen diskuterer demokratiet, så er ikke løsningen på EØS-avtalens begrensninger av lokaldemokratiet å gi bort enda mer selvstyre til liksomdemokratiet i EU.

Stifting av lokallag i kommunene Time og Klepp.

12. sep. 2019

Rogaland Nei til EU er på offensiven og stiftar lokallag i kommunene Time og Klepp.

EØS-avtalen mer enn en handelsavtale!

05. sep. 2019

I løpet av dette året har stortingspolitikere fra Høyre og Arbeiderpartiet valfartet til Mo Industripark og sammen med direktører i smelteverksbedriftene fortalt at «EØS-AVTALEN SIKRER FULL MARKESADGANG», «EØS-AVTALEN SIKRER KONKURRANSEKRAFT OG ARBEIDSPLASSER».

EØS-avtalen, Norges beste avtale?

05. sep. 2019

I Helgelendingen, 25. juli, blir EØS-avtalen tatt i forsvar av lederne i Grane AP, Bjørn Lamo, og Rune Krutå, leder og ordførerkandidat for Vefsn AP.

Hva mener listekandidatene om EØS-avtalen?

30. aug. 2019

– EØS-avtalen gjør det vanskeligere å sikre gode og tilgjengelige tjenster for innbyggerne våre, sier Ingrid Fiskaa, ordførerkandidat for SV i Time kommune. Hun er en av flere kandidater i valget som stiller opp i Nei til EUs videokampanje.

Norsk gass holder trykket oppe i energiunionen

29. aug. 2019

Et nytt prosjekt skal føre norsk gass til Polen og de baltiske statene, tvers igjennom Danmark og Østersjøen. Samtidig strammer EU grepet overfor gassleverandører som Norge – og særlig Russland.

EØS-AVTALEN, HANDEL ELLER IDEOLOGI?

27. aug. 2019

Rana Blad intensiverer kampen for EØS-avtalen gjennom lederen i Rana Blad, 22.august, og gjennom innlegg fra Margunn Ebbesen, H, 23.august. Sjøl om artiklene er ledd i en offensiv mot SP i Rana, kan ikke de mange påstandene om EØS-avtalen få stå uimotsagt. Rana SP får svare for seg sjøl.

Faktasjekk om samhandel i og utenfor EØS

21. aug. 2019

Det verserer mange påstander og skremsler om hva som vil skje med norsk eksport hvis vi går ut av EØS uten at en ny avtale med EU er på plass.

Under ACERs administrasjon

20. aug. 2019

Debatten om EUs energipakke 4 og ACER fortsetter. Den nye energipakken gir blant annet EUs energibyrå rett til å opprette lokalkontor i enkeltland for ekstra tilsyn.

Ny kamp mot ACER

19. aug. 2019

I vår vedtok ministerrådet EUs fjerde energimarkedspakke. Dette bekrefter ytterligere en gang at energien skal styres enda mer fra EU. ACER som var en del av den tredje energipakke, vil få mer makt. Medlemslandene i EU må implementere den nye energipakka i eget lovverk, og implementeringen vil også komme til behandling i Stortinget p.g.a. vår EØS-avtale.

Maner til kraftigere EØS-offensiv

15. aug. 2019

– Ja-sida er mer i kampmodus om EØS enn nei-sida. Foreløpig. Det må vi gjøre noe med, sa Dag Seierstad da han innledet på skoleringsdagen om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU.