Tunnel med vekslingsspor. Foto: Andre Benz, Unsplash.

Protokollerte jernbaneløfter

Stortinget behandlet 20. desember et representantforslag fra Rødt om å oppheve vedtaket om innlemmelse av rettsaktene som inngår i EUs jernbanepakke IV i EØS-avtalen. Forslaget ble nedstemt, men «legges ved protokollen».

SVs representant i Transport- og kommunikasjonskomiteen (Rødt er ikke representert der) framførte forslaget: «Stortinget ber regjeringen i EØS-komiteen ta initiativ til å oppheve vedtaket om innlemmelse av rettsaktene som inngår i EUs jernbanepakke IV.»

Forslaget ble ikke vedtatt, ettersom de to regjeringspartiene (minus en fra Sp) sørget for å stemme det ned sammen med Høyre, Frp, Venstre og KrF (se voteringsoversikt). I stedet blir forslaget lagt ved protokollen i tråd med komiteflertallets innsilling. – Skuffende, sier leder av Norsk Lokomotivmannsforbund, Rolf Ringdal, i en knapp kommentar.

Så raskt som mulig …?

Hurdalsplattformen presiserer at regjeringa vil «så raskt som mulig gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke». Det er nettopp EØS-komiteen som er hovedarenaen for en slik dialog. Unntak fra direktivene og forordningene om konkurransetvang og underleggelse under EUs jernbanebyrå ERA kan bare vedtas der, ved enstemmighet.

Regjeringspartiene og samferdselsministeren hevder på sin side at dialogen er i gang, ettersom Norge i EØS-komiteen har «gjort oppmerksom på» det nevnte punktet i Hurdalsplattformen. En henvisning til Hurdalsplattformen kan knapt kalles en dialog.

Mellom linjene sier Ap og Sp at dialogen er satt på vent mens man fåfengt prøver å finne nøkkelen til handlingsrommet. «Skulle det vise seg at det ikke er et tilstrekkelig mulighetsrom for å gjennomføre regjeringens politikk, må Norge sammen med de andre EØS-landene sikre at de aktuelle delene av EUs jernbanepakke IV ikke blir en del av norsk lovgiving.»

Gi EU et vink

De to regjeringspartiene må snart bestemme seg for hvilken side av togperrongen de skal stå på. Det å endre på innlemma forpliktelser i EØS-avtalen er en langvarig prosess som krever nitide forberedelser, påpeker Ap og Sp. Samtidig argumenterer de for at det påståtte mulighetsrommet innafor jernbanepakka først må finstuderes og utprøves før man overleverer ønskelista til EU. I realiteten betyr det å utsette den uunngåelige EØS-prosessen, som dermed vil trekke enda mer ut i langdrag. Dette er noe annet enn «å så raskt som mulig gå i dialog».

Sjøl om strømpriser, pandemi og førjulstress gir velgerne mye annet å tenke på, risikerer Ap og Sp å få blottstilt løftebrudd i jernbanepolitikken. Sammen med MDG, SV og Rødt har regjeringspartiene solid flertall for å innfri løftene de gikk til valg på, om de vil.

Mulighetsrommet innafor jernbanepakka er omtrent som vinkemulighetene i Hægebostadtunnelen på Sørlandsbanen. Så hvorfor ikke heller vinke til EU i EØS-komiteen? Hvis ikke EU vinker tilbake, kan man alltids vinke farvel.

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Tunnel med vekslingsspor. Foto: Andre Benz, Unsplash.

reLATERT

Se alle arrangementer

Fornybardirektivet og folkestyre

13. sep. 2024

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Høringssvar fra Vest Agder Nei til EU

13. sep. 2024

Vest-Agder Nei til EU synes det er trist at vi ikke kan få en NOU som ærlig går inn og diskuterer alternativene til EØS.

Alternativet handels­avtale er høyst levende

12. sep. 2024

Det å anta at EU-landene ikke vil være villige til å reforhandle eller inngå nye handelsavtaler er etter mitt syn en grov feilvurdering, skriver Einar Frogner.

Utgått på dato

09. sep. 2024

Norske myndigheter satser hardt på EØS, men hva om tida har løpt fra det indre markedet?

En verden utenfor EØS

05. sep. 2024

NHOs avvisning av alternativer til EØS-avtalen minner om skremslene deres før folkeavstemningen i 1994 om at 100 000 norske arbeidsplasser ville gå tapt ved et nei til EU-medlemskap. Skremsler som raskt ble gjort til skamme.

Dommernes drømmer

01. sep. 2024

Efta-domstolen vil ha flere dommere og mer myndighet, men avdekker indirekte en nøkkel for å åpne handlingsrommet i EØS-avtalen.

Norge går i minus overfor EU

22. aug. 2024

Ifølge NHO tjener Norge enormt på EØS-avtalen, men i handelsbalansen er det EU som går i pluss.

Nei til EUs høringsuttalelse om EØS-utredningen

12. aug. 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU om EØS-utredningen (NOU 2024:7)   

Er demokrati mer enn bare kakepynt?

06. aug. 2024

«Alle» er enige i at EØS-avtalen gir Norge et betydelig demokratisk underskudd. Men hensynet til økonomiske verdier synes langt viktigere enn verdien av demokratiet.

Sommerles med EØS

29. juli 2024

Dansk satire gir et ekstra filter for å lese Eldring-utvalgets EØS-utredning.

Fornybare forviklinger

17. juli 2024

Erna Solbergs iver etter å innføre fjerde energipakke skaper usikkerhet for næringsliv og natur.

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.