Tunnel med vekslingsspor. Foto: Andre Benz, Unsplash.

Protokollerte jernbaneløfter

Stortinget behandlet 20. desember et representantforslag fra Rødt om å oppheve vedtaket om innlemmelse av rettsaktene som inngår i EUs jernbanepakke IV i EØS-avtalen. Forslaget ble nedstemt, men «legges ved protokollen».

SVs representant i Transport- og kommunikasjonskomiteen (Rødt er ikke representert der) framførte forslaget: «Stortinget ber regjeringen i EØS-komiteen ta initiativ til å oppheve vedtaket om innlemmelse av rettsaktene som inngår i EUs jernbanepakke IV.»

Forslaget ble ikke vedtatt, ettersom de to regjeringspartiene (minus en fra Sp) sørget for å stemme det ned sammen med Høyre, Frp, Venstre og KrF (se voteringsoversikt). I stedet blir forslaget lagt ved protokollen i tråd med komiteflertallets innsilling. – Skuffende, sier leder av Norsk Lokomotivmannsforbund, Rolf Ringdal, i en knapp kommentar.

Så raskt som mulig …?

Hurdalsplattformen presiserer at regjeringa vil «så raskt som mulig gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke». Det er nettopp EØS-komiteen som er hovedarenaen for en slik dialog. Unntak fra direktivene og forordningene om konkurransetvang og underleggelse under EUs jernbanebyrå ERA kan bare vedtas der, ved enstemmighet.

Regjeringspartiene og samferdselsministeren hevder på sin side at dialogen er i gang, ettersom Norge i EØS-komiteen har «gjort oppmerksom på» det nevnte punktet i Hurdalsplattformen. En henvisning til Hurdalsplattformen kan knapt kalles en dialog.

Mellom linjene sier Ap og Sp at dialogen er satt på vent mens man fåfengt prøver å finne nøkkelen til handlingsrommet. «Skulle det vise seg at det ikke er et tilstrekkelig mulighetsrom for å gjennomføre regjeringens politikk, må Norge sammen med de andre EØS-landene sikre at de aktuelle delene av EUs jernbanepakke IV ikke blir en del av norsk lovgiving.»

Gi EU et vink

De to regjeringspartiene må snart bestemme seg for hvilken side av togperrongen de skal stå på. Det å endre på innlemma forpliktelser i EØS-avtalen er en langvarig prosess som krever nitide forberedelser, påpeker Ap og Sp. Samtidig argumenterer de for at det påståtte mulighetsrommet innafor jernbanepakka først må finstuderes og utprøves før man overleverer ønskelista til EU. I realiteten betyr det å utsette den uunngåelige EØS-prosessen, som dermed vil trekke enda mer ut i langdrag. Dette er noe annet enn «å så raskt som mulig gå i dialog».

Sjøl om strømpriser, pandemi og førjulstress gir velgerne mye annet å tenke på, risikerer Ap og Sp å få blottstilt løftebrudd i jernbanepolitikken. Sammen med MDG, SV og Rødt har regjeringspartiene solid flertall for å innfri løftene de gikk til valg på, om de vil.

Mulighetsrommet innafor jernbanepakka er omtrent som vinkemulighetene i Hægebostadtunnelen på Sørlandsbanen. Så hvorfor ikke heller vinke til EU i EØS-komiteen? Hvis ikke EU vinker tilbake, kan man alltids vinke farvel.

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Tunnel med vekslingsspor. Foto: Andre Benz, Unsplash.

reLATERT

Se alle arrangementer

EU-domstolen bekrefter ACERs brede myndighet

13. mars 2023

ACER kan overprøve og treffe vedtak om alle sider ved en sak, også der de nasjonale reguleringsmyndighetene er enige seg imellom. EU-domstolen stadfester at energibyråets myndighet strekker seg mye lengre enn å avgjøre tvistepunkter mellom land. De ferske dommene styrker Nei til EUs anførsler i ACER-søksmålet.

RME-pålegg: Strømselskaper må bytte navn og logo for millioner

10. mars 2023

På grunnlag av regelverk i EUs tredje energimarkedspakke krever ACERs forlengede arm, reguleringsmyndigheten RME, at en rekke nettselskaper må endre navn eller logo, selv om de nettopp har gjort akkurat det.

Energiduell på Grünerløkka

01. mars 2023

I overkant av 20 interesserte hadde møtt opp for å følge debatten om EUs energiunion –  dyrere strøm eller grønnere Europa. 

Omstridte boligkrav

22. feb. 2023

EU har kommet med nok et endringsforslag til bygningsenergidirektivet. Nå kommer det advarsler om dramatisk økte bokostnader. Vil direktivet redusere energiforbruket og kutte klimautslipp – og hvor godt passer reglene for norske hjem?

Strøm og samfunnsbygging

16. feb. 2023

For over 100 år sia ble det fattet kloke beslutninger i det som den gangen var en ung nasjon. En nasjon som på mange områder lå langt etter sine naboland.

Innspill til EØS-utvalget

03. feb. 2023

- EØS-avtalen har hatt betydelige konsekvenser for norsk energipolitikk, skriver Nei til EU i et innspill sendt til det regjeringsoppnevnte EØS-utvalget.

Kvikk og fiks

30. jan. 2023

Olje- og energiminister Terje Lien Aasland har mye å lære av MacGyver.

Høringsuttalelse om Ytringsfrihetskommisjonen 

19. jan. 2023

Nei til EU har levert en høringsuttalelse om Ytringsfrihetskommisjonens utredning «NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale» 

Når EØS gir EU forsprang

17. jan. 2023

Hvilke partier vil ha forrang for norske tariffavtaler og norsk lovgivning i arbeidslivet vårt?

Nå er ACER-anken til Høyesterett levert

16. jan. 2023

– Vi har en forventning om å vinne frem med en avgjørelse fra Høyesterett som bidrar til at vi igjen kan få nasjonal politisk kontroll med kraften, uten det EU-styrte markedsregimet som har gitt oss en strømpriskrise, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

ACER-anken til Høyesterett gjøres klar

11. jan. 2023

Nei til EU sammen med våre advokater legger nå siste hånd på anken i ACER-søksmålet. Saken reiser store og prinsipielle rettslige problemstillinger som det er naturlig at Høyesterett vurderer.

Må EØS-regler alltid gå foran?

09. des. 2022

​​​​​​​Et forslag om å endre den norske EØS-loven for å utvide handlingsrommet i EØS har blitt nedstemt av stortingsflertallet. Rødt, SV, Frp og Pasientfokus stemte for forslaget. Ap, Sp, H, V, KrF og MDG stemte mot.