«Med Norges spesielle topografi og høye utdanningsnivå på vårt personell frykter vi at overføring av myndighet til EUs jernbanebyrå, ERA, svekker sikkerheten. Fylkestinget i Nordland vil derfor be Stortinget om reservere Norge fra Jernbanepakke 4, slik EØS-avtalen gir anledning til.» Det er konklusjonen i en uttalelse fra Fylkestinget.
Onsdag 10. oktober vedtok fylkestinget i Nordland en uttalelse som ber Stortinget si nei til EUs fjerde jernbanepakke og bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. I uttalelsen heter det blant annet:
«Fylkestinget i Nordland mener norske myndigheter må ha mulighet til selv å avgjøre om jernbanestrekninger skal legges ut på anbud eller ikke. Å låse fast en bestemt jernbanepolitikk for all fremtid er i strid med grunnleggende demokratiske prinsipper.»
Uttalelsen i fylkestinget ble fremmet med bakgrunn i en fellesuttalelse fra Nordland Nei til EU og Nordland Bonde- og Småbrukarlag.
Uttalelsen ble fremmet av SV og Rødt. Christian Torseth, leder i Nordland SV og styremedlem i Nei til EU, reagerer kraftig mot regjeringens forslag om å flytte jernbanemakt til EU:
- Norge kjempet ikke for egen Grunnlov bare for å kaste bort vår bestemmelsesrett på å låse landet fast i høyreliberalistisk ideologi. Jeg mener det må være Stortinget som bestemmer. Det er langt viktigere enn at jeg skal være enig i det som bestemmes. Regjeringen er uenig i dette, og det er i seg selv et demokratisk problem.
Uttalelsen ble vedtatt med stemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt.
Fra før har også Fylkestinget i Trøndelag advart Stortinget mot å vedta EUs fjerde jernbanepakke.
Her er vedtaket fra Fylkestinget:
Si nei til EUs fjerde jernbanepakke
Stortingets flertall har vedtatt å konkurranseutsette jernbanen i Norge.
Det vedtaket har gjort at Norge nå er pålagt gjennom EØS-avtalen å implementere EUs jernbanepakker, med mindre Stortinget reserverer seg mot Jernbanepakke IV.
EUs jernbanepakke IV inneholder krav om liberalisering av persontrafikk. Det betyr blant annet mer omfattende bruk av anbud, med en tilhørende oppstykking av ansvaret for persontrafikken, infrastruktur, anskaffelse av materiell, billettsystemer og liknende.
Formålet med jernbanepakken er å skape mer konkurranse i persontrafikken på skinnene, og ikke minst åpne opp denne konkurransen for europeiske selskaper. I realiteten vil konkurransen dreie seg om konkurranse på lønn, arbeidsvilkår og pensjonsordninger for de ansatte.
Det er to selskaper som har lagt inn anbud, bortsett fra NSB. Dette er Sveriges Järnvägar og britiske Go-Ahead. SJ skårer dårligst av alle selskaper i Sverige og Go-Ahead er suverent dårligst i England. Det rimer dårlig med pressemeldingen fra tidligere samferdselsminister Solvik-Olsen der det blir sagt at «drivkraften bak reformen er å gi brukerne av jernbanen et bedre togtilbud.»
Fylkestinget i Nordland mener norske myndigheter må ha mulighet til selv å avgjøre om jernbanestrekninger skal legges ut på anbud eller ikke. Å låse fast en bestemt jernbanepolitikk for all fremtid er i strid med grunnleggende demokratiske prinsipper. Nordlandsbanen mangler ikke konkurranse, men flere krysningsspor, moderne trasé og erstatning for forurensende dieseldrift. Ressursene i jernbanepolitikken bør først og fremst prioriteres til formål som sikrer økt kapasitet og bedre infrastruktur.
Persontrafikken på Nordlandsbanen har aldri gått med overskudd. Det er godstrafikken som opprettholder lønnsomheten. Dette i tillegg til at gods fra bil til skinner er et miljøtiltak som det er politisk flertall for.
Fylkestinget mener det fortsatt må være mulig å stille nasjonale krav til sikkerhet på jernbanen. Med Norges spesielle topografi og høye utdanningsnivå på vårt personell frykter vi at overføring av myndighet til EUs jernbanebyrå, ERA, svekker sikkerheten.
Fylkestinget i Nordland vil derfor be Stortinget om reservere Norge fra Jernbanepakke 4, slik EØS-avtalen gir anledning til.
Illustrasjonsfoto øverst: Rune Fossum/NSB.
Stort bilde i toppen: (Rune Fossum/NSB)
