Fylkestinget i Nordland sier nei til EUs jernbanepakke

«Med Norges spesielle topografi og høye utdanningsnivå på vårt personell frykter vi at overføring av myndighet til EUs jernbanebyrå, ERA, svekker sikkerheten. Fylkestinget i Nordland vil derfor be Stortinget om reservere Norge fra Jernbanepakke 4, slik EØS-avtalen gir anledning til.» Det er konklusjonen i en uttalelse fra Fylkestinget.

Onsdag 10. oktober vedtok fylkestinget i Nordland en uttalelse som ber Stortinget si nei til EUs fjerde jernbanepakke og bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. I uttalelsen heter det blant annet: 

«Fylkestinget i Nordland mener norske myndigheter må ha mulighet til selv å avgjøre om jernbanestrekninger skal legges ut på anbud eller ikke. Å låse fast en bestemt jernbanepolitikk for all fremtid er i strid med grunnleggende demokratiske prinsipper.» 

Uttalelsen i fylkestinget ble fremmet med bakgrunn i en fellesuttalelse fra Nordland Nei til EU og Nordland Bonde- og Småbrukarlag.

Uttalelsen ble fremmet av SV og Rødt. Christian Torseth, leder i Nordland SV og styremedlem i Nei til EU, reagerer kraftig mot regjeringens forslag om å flytte jernbanemakt til EU: 

- Norge kjempet ikke for egen Grunnlov bare for å kaste bort vår bestemmelsesrett på å låse landet fast i høyreliberalistisk ideologi. Jeg mener det må være Stortinget som bestemmer. Det er langt viktigere enn at jeg skal være enig i det som bestemmes. Regjeringen er uenig i dette, og det er i seg selv et demokratisk problem.

Uttalelsen ble vedtatt med stemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt.

Fra før har også Fylkestinget i Trøndelag advart Stortinget mot å vedta EUs fjerde jernbanepakke.

Christian Torseth
Vil verne suverenitet: Fylkesleder i Nordland SV og styremedlem i Nei til EU Christian Torseth.

Her er vedtaket fra Fylkestinget:

Si nei til EUs fjerde jernbanepakke

Stortingets flertall har vedtatt å konkurranseutsette jernbanen i Norge.

Det vedtaket har gjort at Norge nå er pålagt gjennom EØS-avtalen å implementere EUs jernbanepakker, med mindre Stortinget reserverer seg mot Jernbanepakke IV.

EUs jernbanepakke IV inneholder krav om liberalisering av persontrafikk. Det betyr blant annet mer omfattende bruk av anbud, med en tilhørende oppstykking av ansvaret for persontrafikken, infrastruktur, anskaffelse av materiell, billettsystemer og liknende.

Formålet med jernbanepakken er å skape mer konkurranse i persontrafikken på skinnene, og ikke minst åpne opp denne konkurransen for europeiske selskaper. I realiteten vil konkurransen dreie seg om konkurranse på lønn, arbeidsvilkår og pensjonsordninger for de ansatte.

Det er to selskaper som har lagt inn anbud, bortsett fra NSB. Dette er Sveriges Järnvägar og britiske Go-Ahead. SJ skårer dårligst av alle selskaper i Sverige og Go-Ahead er suverent dårligst i England. Det rimer dårlig med pressemeldingen fra tidligere samferdselsminister Solvik-Olsen der det blir sagt at «drivkraften bak reformen er å gi brukerne av jernbanen et bedre togtilbud.»

Fylkestinget i Nordland mener norske myndigheter må ha mulighet til selv å avgjøre om jernbanestrekninger skal legges ut på anbud eller ikke. Å låse fast en bestemt jernbanepolitikk for all fremtid er i strid med grunnleggende demokratiske prinsipper. Nordlandsbanen mangler ikke konkurranse, men flere krysningsspor, moderne trasé og erstatning for forurensende dieseldrift. Ressursene i jernbanepolitikken bør først og fremst prioriteres til formål som sikrer økt kapasitet og bedre infrastruktur.

Persontrafikken på Nordlandsbanen har aldri gått med overskudd.  Det er godstrafikken som opprettholder lønnsomheten.  Dette i tillegg til at gods fra bil til skinner er et miljøtiltak som det er politisk flertall for.

Fylkestinget mener det fortsatt må være mulig å stille nasjonale krav til sikkerhet på jernbanen. Med Norges spesielle topografi og høye utdanningsnivå på vårt personell frykter vi at overføring av myndighet til EUs jernbanebyrå, ERA, svekker sikkerheten.

Fylkestinget i Nordland vil derfor be Stortinget om reservere Norge fra Jernbanepakke 4, slik EØS-avtalen gir anledning til.

Illustrasjonsfoto øverst: Rune Fossum/NSB.

Stort bilde i toppen: (Rune Fossum/NSB)

reLATERT

Se alle arrangementer

EU-domstolen bekrefter ACERs brede myndighet

13. mars 2023

ACER kan overprøve og treffe vedtak om alle sider ved en sak, også der de nasjonale reguleringsmyndighetene er enige seg imellom. EU-domstolen stadfester at energibyråets myndighet strekker seg mye lengre enn å avgjøre tvistepunkter mellom land. De ferske dommene styrker Nei til EUs anførsler i ACER-søksmålet.

RME-pålegg: Strømselskaper må bytte navn og logo for millioner

10. mars 2023

På grunnlag av regelverk i EUs tredje energimarkedspakke krever ACERs forlengede arm, reguleringsmyndigheten RME, at en rekke nettselskaper må endre navn eller logo, selv om de nettopp har gjort akkurat det.

Energiduell på Grünerløkka

01. mars 2023

I overkant av 20 interesserte hadde møtt opp for å følge debatten om EUs energiunion –  dyrere strøm eller grønnere Europa. 

Omstridte boligkrav

22. feb. 2023

EU har kommet med nok et endringsforslag til bygningsenergidirektivet. Nå kommer det advarsler om dramatisk økte bokostnader. Vil direktivet redusere energiforbruket og kutte klimautslipp – og hvor godt passer reglene for norske hjem?

Strøm og samfunnsbygging

16. feb. 2023

For over 100 år sia ble det fattet kloke beslutninger i det som den gangen var en ung nasjon. En nasjon som på mange områder lå langt etter sine naboland.

Innspill til EØS-utvalget

03. feb. 2023

- EØS-avtalen har hatt betydelige konsekvenser for norsk energipolitikk, skriver Nei til EU i et innspill sendt til det regjeringsoppnevnte EØS-utvalget.

Kvikk og fiks

30. jan. 2023

Olje- og energiminister Terje Lien Aasland har mye å lære av MacGyver.

Høringsuttalelse om Ytringsfrihetskommisjonen 

19. jan. 2023

Nei til EU har levert en høringsuttalelse om Ytringsfrihetskommisjonens utredning «NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale» 

Når EØS gir EU forsprang

17. jan. 2023

Hvilke partier vil ha forrang for norske tariffavtaler og norsk lovgivning i arbeidslivet vårt?

Nå er ACER-anken til Høyesterett levert

16. jan. 2023

– Vi har en forventning om å vinne frem med en avgjørelse fra Høyesterett som bidrar til at vi igjen kan få nasjonal politisk kontroll med kraften, uten det EU-styrte markedsregimet som har gitt oss en strømpriskrise, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

ACER-anken til Høyesterett gjøres klar

11. jan. 2023

Nei til EU sammen med våre advokater legger nå siste hånd på anken i ACER-søksmålet. Saken reiser store og prinsipielle rettslige problemstillinger som det er naturlig at Høyesterett vurderer.

Må EØS-regler alltid gå foran?

09. des. 2022

​​​​​​​Et forslag om å endre den norske EØS-loven for å utvide handlingsrommet i EØS har blitt nedstemt av stortingsflertallet. Rødt, SV, Frp og Pasientfokus stemte for forslaget. Ap, Sp, H, V, KrF og MDG stemte mot.