Fylkestinget i Nordland sier nei til EUs jernbanepakke

«Med Norges spesielle topografi og høye utdanningsnivå på vårt personell frykter vi at overføring av myndighet til EUs jernbanebyrå, ERA, svekker sikkerheten. Fylkestinget i Nordland vil derfor be Stortinget om reservere Norge fra Jernbanepakke 4, slik EØS-avtalen gir anledning til.» Det er konklusjonen i en uttalelse fra Fylkestinget.

Onsdag 10. oktober vedtok fylkestinget i Nordland en uttalelse som ber Stortinget si nei til EUs fjerde jernbanepakke og bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. I uttalelsen heter det blant annet: 

«Fylkestinget i Nordland mener norske myndigheter må ha mulighet til selv å avgjøre om jernbanestrekninger skal legges ut på anbud eller ikke. Å låse fast en bestemt jernbanepolitikk for all fremtid er i strid med grunnleggende demokratiske prinsipper.» 

Uttalelsen i fylkestinget ble fremmet med bakgrunn i en fellesuttalelse fra Nordland Nei til EU og Nordland Bonde- og Småbrukarlag.

Uttalelsen ble fremmet av SV og Rødt. Christian Torseth, leder i Nordland SV og styremedlem i Nei til EU, reagerer kraftig mot regjeringens forslag om å flytte jernbanemakt til EU: 

- Norge kjempet ikke for egen Grunnlov bare for å kaste bort vår bestemmelsesrett på å låse landet fast i høyreliberalistisk ideologi. Jeg mener det må være Stortinget som bestemmer. Det er langt viktigere enn at jeg skal være enig i det som bestemmes. Regjeringen er uenig i dette, og det er i seg selv et demokratisk problem.

Uttalelsen ble vedtatt med stemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt.

Fra før har også Fylkestinget i Trøndelag advart Stortinget mot å vedta EUs fjerde jernbanepakke.

Christian Torseth
Vil verne suverenitet: Fylkesleder i Nordland SV og styremedlem i Nei til EU Christian Torseth.

Her er vedtaket fra Fylkestinget:

Si nei til EUs fjerde jernbanepakke

Stortingets flertall har vedtatt å konkurranseutsette jernbanen i Norge.

Det vedtaket har gjort at Norge nå er pålagt gjennom EØS-avtalen å implementere EUs jernbanepakker, med mindre Stortinget reserverer seg mot Jernbanepakke IV.

EUs jernbanepakke IV inneholder krav om liberalisering av persontrafikk. Det betyr blant annet mer omfattende bruk av anbud, med en tilhørende oppstykking av ansvaret for persontrafikken, infrastruktur, anskaffelse av materiell, billettsystemer og liknende.

Formålet med jernbanepakken er å skape mer konkurranse i persontrafikken på skinnene, og ikke minst åpne opp denne konkurransen for europeiske selskaper. I realiteten vil konkurransen dreie seg om konkurranse på lønn, arbeidsvilkår og pensjonsordninger for de ansatte.

Det er to selskaper som har lagt inn anbud, bortsett fra NSB. Dette er Sveriges Järnvägar og britiske Go-Ahead. SJ skårer dårligst av alle selskaper i Sverige og Go-Ahead er suverent dårligst i England. Det rimer dårlig med pressemeldingen fra tidligere samferdselsminister Solvik-Olsen der det blir sagt at «drivkraften bak reformen er å gi brukerne av jernbanen et bedre togtilbud.»

Fylkestinget i Nordland mener norske myndigheter må ha mulighet til selv å avgjøre om jernbanestrekninger skal legges ut på anbud eller ikke. Å låse fast en bestemt jernbanepolitikk for all fremtid er i strid med grunnleggende demokratiske prinsipper. Nordlandsbanen mangler ikke konkurranse, men flere krysningsspor, moderne trasé og erstatning for forurensende dieseldrift. Ressursene i jernbanepolitikken bør først og fremst prioriteres til formål som sikrer økt kapasitet og bedre infrastruktur.

Persontrafikken på Nordlandsbanen har aldri gått med overskudd.  Det er godstrafikken som opprettholder lønnsomheten.  Dette i tillegg til at gods fra bil til skinner er et miljøtiltak som det er politisk flertall for.

Fylkestinget mener det fortsatt må være mulig å stille nasjonale krav til sikkerhet på jernbanen. Med Norges spesielle topografi og høye utdanningsnivå på vårt personell frykter vi at overføring av myndighet til EUs jernbanebyrå, ERA, svekker sikkerheten.

Fylkestinget i Nordland vil derfor be Stortinget om reservere Norge fra Jernbanepakke 4, slik EØS-avtalen gir anledning til.

Illustrasjonsfoto øverst: Rune Fossum/NSB.

Stort bilde i toppen: (Rune Fossum/NSB)

reLATERT

Se alle arrangementer

Landsmøtevedtak utfordrer EØS

17. jan. 2020

Fellesforbundets ledelse vil støte på EØS-avtalen rundt hver sving når den skal omsette landsmøtets vedtak i praktisk politikk.

Foran en faglig EØS-debatt

16. jan. 2020

Fellesforbundet vil få utreda om det fins alternativ til EØS. Det blir det EØS-debatt av.

Seierstadstipendet til undersøkelse av EØS-midlene

15. jan. 2020

Stipendmottager Jens Wroldsen Haugdal mener det er et fravær av noen form for diskusjon rundt EØS-midlene, som Norge betaler nesten 98 prosent av.

Regjeringen må bevare norske honningbiers helse

14. jan. 2020

Vi kan ikke godta at norske honningbiers helse, som er i verdensklasse, trues av nye EØS-regler som vil la EU-birøktere få komme med sine bier over Norges grenser.

Kan Listhaug redde FrP fra kabelfloka?

10. jan. 2020

Signalene om en snuoperasjon fra Fremskrittspartiet er lovende, med mindre de bare er et forsøk på å vri seg unna ansvaret for innføring av EUs energipolitikk i Norge.

Natur og Ungdom med fornyet EU-motstand

09. jan. 2020

- Når vi kun har det neste tiåret på å halvere hele verdens utslipp mener jeg at Norge ikke bør bli mer bundet av mål om frihandel og fri konkurranse, sier Therese Husgstmyr Woie, nyvalgt leder av Natur og Ungdom.

Vett 1 2020: ABC om EØS og handel

07. jan. 2020

Det du trenger å vite om handel med EU og markedsadgang uten EØS på 48 sider.

Feil EU-prosedyre

06. jan. 2020

Er det greit å slippe reven inn i hønsegården når reven forsikrer om at den nesten har sluttet å spise høner?

Standpunkt 1-2020

20. des. 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om vervekampanjer i Ungdom mot EU og Nei til EU, om brexit, feiring av 25-årsjubileet for folkerøystinga i 1994, om anken i ACER-søksmålet, og mykje meir.

Et EØS-mesterskap i feiltolkninger

12. des. 2019

Ledelsens framstilling av Fellesforbundet som et «ja til EØS»-forbund er drøy kost i et demokratisk perspektiv.

EØS-avtalen skaper usikkerhet om velferdsstaten

04. des. 2019

NAV-skandalen om trygd for nordmenn med korttidsopphold i utlandet er også en EØS-skandale. Uretten som er begått mot de som er blitt uskyldig dømt og fratatt trygderettigheter, opprører mange. At det må gjøres en fullstendig opprydding og granskning bør være selvsagt.

Klimakrisa er større enn EU

02. des. 2019

Kan EU sin rådande politikk om fri flyt og med auka vekst gjennom meir transport foreinast med effektive tiltak mot klimakrisa? Nei til EU meiner nei.