Høringssvar fra Nei til EU

Nei til EUs høringssvar til Samferdselsdepartementets forslag til innføring av EUs fjerde jernbanepakke mv.

Nei til EU viser til departementets høringsnotat av 2. juli 2018. Vi vil bemerke at forslaget til lovendringer og innlemming av de seks rettsaktene i EØS-avtalen får umiddelbare og langsiktige konsekvenser av sterkt inngripende og alvorlig karakter. Forslagene innebærer også brudd med etablerte konstitusjonelle prosedyrer.

I et kort høringssvar vil vi vektlegge følgende:

1. Det norske demokratiet og Stortingets funksjon som lovgivende organ

2. Faren for svekket sikkerhet på det norske jernbanenettet

3. Tilsidesettelse av Grunnlovens suverenitetsvern

4. Omgåelse av den etablerte topilarstrukturen i EØS-systemet

1. STORTINGETS ROLLE SOM LOVGIVENDE ORGAN BLIR AMPUTERT

Som departementet selv skriver, innebærer endringsforordningen (EU) 2016/2338 «krav til obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om offentlig tjenesteytelse av persontransport med jernbane (konkurranse om sporet)».

Det er et alvorlig demokratisk problem dersom en slik bestemmelse tas inn i EØS-avtalen, ettersom Stortinget amputerer sin framtidige rolle som lovgivende organ på et sentralt samferdselspolitisk område. Et Storting med en annen sammensetning fem eller ti år fram i tid, som måtte ønske å innskrenke bruken av konkurranse, vil være avskåret fra å endre norsk lov tilsvarende uten samtidig å si opp hele EØS-avtalen. Stortinget risikerer å parkere seg selv som lovgivende instans.

Generelt gir lovforslaget utstrakt forskriftshjemmel til departementet, hvor det ligger som en forutsetning at løpende nye forskrifter vil være avskrift av gjennomføringsforordninger og regelverk fra EUs jernbanebyrå ERA og EU-kommisjonen. (Eksempelvis forslaget til ny § 5 c i Jernbaneloven.)

Rommet for å innføre påkrevde nasjonale sikkerhetsregler blir særdeles trangt eller ikke-eksisterende. I den reviderte ERA-forordningen heter det eksempelvis at «… nationale forskrifter skal vurderes i lyset af målet om sikkerhed og interoperabilitet i jernbanesystemet og forenlighed med konkurrencereglerne. Direktiverne skal også begrense medlemsstatenes mulighed for at vedtage nye nationale forskrifter.»

2. FAREN FOR SVEKKET SIKKERHET PÅ DET NORSKE JERNBANENETTET

En vesentlig forutsetning for implementeringen av de felleseuropeiske reglene som inngår i jernbanepakke IV er at EUs jernbanebyrå ERA får utvidet mandat og får overført beslutningsmyndighet fra de nasjonale sikkerhetsmyndigheter, blant annet når det gjelder
 
utstedelse av felles sikkerhetssertifikat. De nasjonale tilsynene skal ha som overordnet oppgave å bistå ERA i å gjennomføre bestemmelser og prosedyrer som beskrevet i de ulike forordningene.

Når departementet i sitt høringsnotat hevder at «Fjerde jernbanepakke gjør ingen inngrep i Statens jernbanetilsyns rolle som tilsynsmyndighet», er dette uriktig og direkte misvisende. I sitt eget EØS-notat av 29.05.18 påpekte regjeringen at «Om ERA, før en harmonisert praksis er til stede, vil legge de nasjonale sikkerhetsmyndighetenes kriterier til grunn i forbindelse med utstedelser av sikkerhetssertifikater vil dette kunne svekke sikkerhetsnivået i medlemsland med et høyt sikkerhetsnivå».

Norge har i dag et av Europas høyeste sikkerhetsnivåer og den nest beste ulykkesstatistikken, ifølge Statens jernbanetilsyn (SJT 02.09.16, «Norsk jernbane i Europatoppen»).

Når det hevdes at det ikke gjøres inngrep i Statens jernbanetilsyn (SJT) sin rolle som tilsynsmyndighet, så underslår en slik formulering for det første at SJT blir delvis underordnet, delvis sidestilt med ERA. For det andre underslår formuleringen at en stadig viktigere del av SJT sin rolle er å være «markedsovervåkingsorgan», ikke sikkerhetstilsyn (Høringsnotatet s. 29).

Denne dobbeltrollen tilsier at situasjoner hvor SJT griper inn med sikkerhetsbrudd som begrunnelse, kan bli bestridt og hevdet å være en form for konkurransevridning mellom markedsaktører. Slike avgjørelser kan klages inn til ERAs ankenemnd. Oppnås ikke enighet, kan EU-domstolen avgjøre i siste instans.

Ethvert inngrep fra SJT skal rapporteres til ERA. Ettersom tilsynet skal være fullstendig fristilt, ikke bare fra markedsaktører og infrastrukturforvaltere, men også fra «enhver enhet som inngår kontrakter om offentlige tjenestekontrakter» (Direktiv 2016/796 art. 16), er overstyring fra Samferdselsdepartementet eller Jernbanedirektoratet uaktuelt.

Med utvidede fullmakter kan byrået legge en lavere standard enn den norske til grunn ved sertifisering av togmateriell. Det vil også legge premissene for nye, eventuelt svekkede, krav til opplæring.

3. TILSIDESETTELSE AV GRUNNLOVENS SUVERENITETSVERN

Regjeringen hevder, på tross av ovennevnte kjensgjerninger, at forslagene knyttet til innføring av jernbanepakke IV er «lite inngripende» og derfor kan godkjennes av Stortinget med alminnelig flertall etter Grunnlovens § 26.2.

Til dette er å bemerke at Grunnloven i utgangspunktet fastsetter at all myndighetsutøvelse skal ligge hos nasjonale organer. Suverenitetsavståelse bryter med dette utgangspunktet. Hvis suverenitetsavståelse likevel skal skje på et saklig begrenset område, er den aktuelle grunnlovsparagrafen § 115 (tidl. § 93). Bestemmelsen fordrer imidlertid at Norge skal være medlem av (tilsluttet) det overnasjonale organet som myndigheten overdras til. I jernbanebyrået ERA har Norge ikke stemmerett.

Den såkalte læren om lite inngripende myndighetsoverføring, som regjeringen bygger på, er omstridt i juridisk teori. Myndighetsoverføringen i denne saken er i alle fall mer enn det som kan karakteriseres som «lite inngripende». Tilsyn med og godkjenning av sikkerhetsaspektene har stor samfunnsmessig betydning og potensielt konsekvenser for svært mange. Dette handler om sikring av betydelig nasjonal infrastruktur. Nei til EU mener jernbanepakken ikke kan behandles etter § 26.2.

Konklusjonen er at regjeringens forslag slik det foreligger, er grunnlovsstridig. Stortinget må derfor avvise å behandle forslaget i den form det nå foreligger. Enten må regjeringen reforhandle jernbanepakka med EU og komme tilbake med et nytt forslag, eller den må foreslå en myndighetsoverføring som går via ESA/EFTA, der Norge er medlem, slik at Stortinget kan behandle saken i tråd med kravene i Grunnlovens § 115.

4. OMGÅELSE AV DEN ETABLERTE TOPILARSTRUKTUREN I EØS

Et bærende prinsipp i EØS-avtalen er at den bygger på to søyler, EU-søylen og en parallell EFTA-søyle. Konstruksjonen har sin historiske begrunnelse i at EFTA-statene i EØS for å hegne om sin suverenitet ikke skulle underlegges myndighetsorganer i EU, men kun skal forholde seg til de respektive EFTA-organene. Dvs. at de forholder seg til sine «egne» institusjoner i EFTA-pilaren, hvor ESA motsvarer EU-kommisjonen, EFTA-domstolen motsvarer EU-domstolen osv.

I lignende saker hvor det har vært aktuelt å overføre myndighet til EU-byråer, har regjeringen derfor foreslått at EFTA-pilaren (i praksis ESA) er myndigheten som godkjenner og videreformidler beslutninger fattet av det aktuelle EU-byrået. Selv om realitetene i en slik løsning er svært diskutable, så kan det hevdes at den bidrar til å gi suverenitetsavståelsen en viss formell legitimitet.

Imidlertid neglisjerer og omgår Samferdselsdepartementets forslag helt og holdent denne EFTA-søylen i EØS ved at det foreslås å overføre myndighet direkte til et EU-organ, i dette tilfellet ERA. Mens regjeringen har gått høyt på banen for å forsvare EØS-avtalen som et robust og varig alternativ til EU-medlemskap, bidrar den med det foreliggende forslaget til å undergrave de bærende prinsipper EØS-avtalen bygger på.

Nei til EU er ikke tilhenger av EØS-avtalen, men den er langt å foretrekke fremfor full nasjonal underkastelse for EU. Vi vil derfor sterkt advare mot alle forsøk på å uthule det som har vært en omforent forståelse av EØS-avtalens struktur og karakter: som et reelt alternativ til fullt medlemskap i EU.

reLATERT

Se alle arrangementer

Faktasjekk om samhandel i og utenfor EØS

21. aug. 2019

Det verserer mange påstander og skremsler om hva som vil skje med norsk eksport hvis vi går ut av EØS uten at en ny avtale med EU er på plass.

Under ACERs administrasjon

20. aug. 2019

Debatten om EUs energipakke 4 og ACER fortsetter. Den nye energipakken gir blant annet EUs energibyrå rett til å opprette lokalkontor i enkeltland for ekstra tilsyn.

Maner til kraftigere EØS-offensiv

15. aug. 2019

– Ja-sida er mer i kampmodus om EØS enn nei-sida. Foreløpig. Det må vi gjøre noe med, sa Dag Seierstad da han innledet på skoleringsdagen om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU.

Appell på Arendalsuka 2019

14. aug. 2019

Folkestyre, suverenitet, solidaritet og lokaldemokrati er hedersord for Nei til EU, sa Kathrine Kleveland i sin appell i Arendal 13. august 2019.

Med Grunnloven i spill

12. aug. 2019

Hvilken rolle bør Grunnloven spille i norsk politikk? En mest mulig tilbaketrukken én, vil mange av oss mene, ettersom strid om forfatningen vitner om et hus i strid med seg selv, om et politisk system der aktørene ikke lenger makter å være enige om hvilke kjøreregler som skal gjelde.

EU presser på for utbygging i norsk natur

12. aug. 2019

Debatten om vindkraftutbygging har gått høyt i sommer. Mange er bekymret for omfattende nedbygging av sårbar norsk natur.

Strømmen styres av EU

09. aug. 2019

Elektrisitetsdirektivet som nå er revidert og som er en del av EU sin nye energipakke 4, levner ingen tvil, strømmen styres av EU.

Ny kamp mot ACER

09. aug. 2019

Nei til EU varsler ny ACER-debatt skrev NTB i sommer, i et oppslag som gikk landet rundt. Hvorfor maser vi om EUs energibyrå igjen?

Spis is for norsk landbruk

06. aug. 2019

I år er det 25 år siden nordmenn stemte nei til EU for andre gang. I EU-kampen i 1994 var et av de viktigste spørsmålene om landbrukspolitikken skulle bestemmes i Brussel eller på Stortinget.

Ingen grunn til bekymring Lier-Hansen?

06. aug. 2019

Leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen er i Klassekampen 27.7.2019 helt uten bekymring for EUs energipakker. Han er imot nye utenlandskabler, og mener at her står norske myndigheter helt fritt til å nekte konsesjon.

Enda mer makt til ACER?

05. aug. 2019

Det ACER vedtar, sendes til ESA som fatter samme vedtak og sender det til RME som fatter samme vedtak

Europabevegelsens skylapper

05. aug. 2019

Generalsekretær i Europabevegelsen mener EUs fire friheter er en naturlig utvidelse av nasjonalstaten og det nordiske samarbeidet.