Full damp mot jernbanediktat!

Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund skuffer på køl i kampen mot EUs fjerde jernbanepakke. Flere fyrbøtere trengs før «pakka» kommer opp i Stortinget.

Stortinget får seg snart forelagt forslag til endringer i jernbaneloven og tilhørende forskrifter som skal tilfredsstille EU. Regjeringa ønsker nemlig å legge norsk persontransport og jernbanesikkerhet inn under EUs regelverk og myndighet gjennom EØS-avtalen.

Stoler ikke på forsikringene

Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen forsikrer om at sikkerhetsnivået skal opprettholdes eller styrkes, at Jernbanetilsynet har siste ord og at nasjonale krav kan beholdes.

– Stoler dere ikke på disse forsikringene?

Standpunkt retter spørsmålet til forbundslederne Jane B. Sæthre i Norsk Jernbaneforbund (NJF) og Rolf Ringdal i Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF).

– Nei, vi kan ikke stole på slike uttalelser, svarer de to forbundslederne.

– Det ville være uansvarlig å gi fra seg suvereniteten over vår egen jernbanesikkerhet, mener Ringdal.

– Forsikringene fra Solvik Olsen er ikke i tråd med det vi kan lese oss til om ERA sin rolle i europeisk jernbanepolitikk, legger Sæthre til.

ERA er forkortelsen for EUs jernbanebyrå (European Union Agency for Railways).

For seint når toget har gått

EUs jernbanepakke IV påbyr full oppsplitting og anbudskonkurranse. Sånn sett har regjeringens jernbanereform vedtatt i 2015 imøtekommet EU allerede.

Likevel handler jernbanereformen og EUs jernbanepakke IV om to prinsipielt helt forskjellige ting. Forskjellen består i om man skal forpakte bort Stortingets demokratiske rett til å skifte spor i jernbanepolitikken hvis jernbanereformen blir en fiasko.

Jernbaneloven av 2015 er foreløpig ikke skrevet i stein. Stortinget kan fremdeles ombestemme seg hvis det om noen år viser seg at konkurranseutsetting av persontrafikken ikke var noen god idé. Men dersom jernbanepakka fra EU blir norsk lov og innlemmet i EØS-avtalen, har toget bokstavelig talt gått.

Da har nemlig Stortinget fratatt seg sjøl angreretten. Å si opp hele EØS-avtalen gjenstår da som eneste alternativ hvis vi skal gjenvinne nasjonal styring over jernbanepolitikken. Også tilhengere av jernbanereformen og EØS-avtalen har derfor all mulig grunn til å gå imot jernbanepakke IV.

Ap-vedtak må ikke bli sovepute

Arbeiderpartiets stortingsgruppe vedtok i juni unisont å si nei til den fjerde jernbanepakka fra EU.

– Vi er forsvarere av EØS, og de aller fleste direktivene slutter vi oss til. Men av og til må vi sette foten ned. Dette er en sånn sak, sa samferdselspolitisk talsmann Sverre Myrli i Ap til ABC Nyheter 12. juni 2018.

Vedtaket er gledelig og er hilst velkommen i fagbevegelsen og i Senterpartiet, SV og Rødt. Men det er fremdeles uklart om Ap vil gå med på at suverenitetsavståelsen til jernbanebyrået ERA skal behandles etter Grunnlovens § 26 som kun stiller krav om alminnelig flertall. Hvis Arbeiderpartiet og KrF ikke stiller seg bak dette kravet og Kristelig Folkeparti skulle ende opp med å støtte regjeringspartienes lovendringsforslag, kan jernbanepakke IV likevel bli vedtatt.

– Vi forventer at LO aktivt støtter opp om kampen mot jernbanepakke IV.

Krever grunnlovsendring

Norge avgir suverenitet til det overnasjonale jernbanebyrået ERA, uten at Norge får stemmerett der. Likevel vil regjeringa at Stortinget behandler spørsmålet som om det er «lite inngripende», det vil si at det rekker med alminnelig flertall.

Stortinget kan ikke vedta jernbanepakken med alminnelig flertall. Det vil være i strid med Grunnloven å bruke § 26.2 fordi dette er myndighetsoverføring på et viktig og sensitivt område – sikkerhet på jernbanenettet.

Regjeringen må tilbake til forhandlingsbordet med EU. Hvis ikke må regjeringen foreslå en grunnlovsendring.

Det ville være naturlig at også LO stiller seg i spissen for et slikt krav i og med kongressvedtaket om at jernbanepakke IV ikke må implementeres i Norge.

– Hvordan kan fagbevegelsen og LO-ledelsen best følge opp kongressens vedtak?

– Vi forventer at LO aktivt støtter opp om kampen mot jernbanepakke IV, svarer NLF-lederen.

Aksjonsdag mot togdiktat

Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund er naturlig nok drivkreftene i motstanden mot EUs togdiktat. Men de har mange med seg og bak seg. Motkampanjen begynner å få opp dampen.

NLF og NJF har tatt initiativ til en bred allianse for å stoppe innføringen av jernbanepakke IV. Jane B. Sæthre forteller at man jobber bredt med alle politiske partier og Nei til EU. Hun er svært glad for alle ungdomsorganisasjoner som har engasjert seg.

– Vi må sørge for at vi ikke etablerer rammevilkår som vil begrense de unges mulighet til å utvikle en best mulig jernbane for framtida, sier hun.

Rolf Ringdal vektlegger betydningen av en brei folkeopinion mot jernbanepakka slik at det vinnes et flertall på Stortinget mot en implementering.

Forbundslederne vil bli å høre på flere debattmøter i høst, blant annet på Kulturhuset i Oslo 13. september. Samferdselspolitikere fra en rekke partier er invitert, også Ketil Solvik Olsen.

Den første store aksjonsdagen finner sted foran Stortinget utpå ettermiddagen torsdag 11. oktober. Her blir det politiske appeller, musikk og andre innslag. Knut Nærum er konferansier.

reLATERT

Se alle arrangementer

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

– Landbruket er sterkt påvirket av EØS-avtalen

19. nov. 2024

Landbruket skulle holdes utenfor EØS-avtalen, men næringen merker likevel konsekvensene, viser høringsuttalelser om EØS-utredningen. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Norge har fått et mindre handlingsrom på mat- og veterinærområdet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke. 

– Eldring-utvalget vil knytte Norge stadig tettere til EU

14. nov. 2024

I høringsmøtet om EØS-utredningen 13. november var Nei til EU-leder Einar Frogner kritisk til at Eldring-utvalget ønsker en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU.

Einar Frogners landsmøtetale 2024

08. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte 2024 er nå i gang på Scandic Hamar Hotell. Einar Frogners ledertale er oppsparket til generaldebatt og meningsutveksling. Les hele talen her.

Opptrapping for landbruket utenfor EU

05. nov. 2024

– Grensekontroll og suverenitet over landbrukspolitikken kan det ikke forhandles om. Det må EU forstå, fastslo Beat Röösli i Det sveitsiske bondelaget på Nei til EUs landbrukskonferanse.

Er SV fremdeles mot EØS?

30. okt. 2024

Det foreslåtte standpunktet er politisk krevende og pedagogisk uholdbart. Hvis målet er å å få også EØS-skeptikernes og -tvilernes stemme ved stortingsvalget 2025.

Island er langt unna et EU-medlemskap

28. okt. 2024

De fleste av Islands politiske partier avviser ideen om å bli med i EU. En regjeringskoalisjon som søker EU-medlemskap er ikke sannsynlig.

Vil sikre suverenitet og egen valuta

28. okt. 2024

Det er levert grunnlovsforslag som sier at enhver suverenitetsavståelse krever kvalifisert flertall i Stortinget og at Norge skal ha en egen valuta.

– Kan bruke handlingsrommet for å verne asylretten

25. okt. 2024

Politisk rådgiver i Nei til EU, Helga Hustveit, snakket om EUs nye asyl- og migrasjonspakt under årets Kvinnekonferanse.