Full damp mot jernbanediktat!

Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund skuffer på køl i kampen mot EUs fjerde jernbanepakke. Flere fyrbøtere trengs før «pakka» kommer opp i Stortinget.

Stortinget får seg snart forelagt forslag til endringer i jernbaneloven og tilhørende forskrifter som skal tilfredsstille EU. Regjeringa ønsker nemlig å legge norsk persontransport og jernbanesikkerhet inn under EUs regelverk og myndighet gjennom EØS-avtalen.

Stoler ikke på forsikringene

Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen forsikrer om at sikkerhetsnivået skal opprettholdes eller styrkes, at Jernbanetilsynet har siste ord og at nasjonale krav kan beholdes.

– Stoler dere ikke på disse forsikringene?

Standpunkt retter spørsmålet til forbundslederne Jane B. Sæthre i Norsk Jernbaneforbund (NJF) og Rolf Ringdal i Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF).

– Nei, vi kan ikke stole på slike uttalelser, svarer de to forbundslederne.

– Det ville være uansvarlig å gi fra seg suvereniteten over vår egen jernbanesikkerhet, mener Ringdal.

– Forsikringene fra Solvik Olsen er ikke i tråd med det vi kan lese oss til om ERA sin rolle i europeisk jernbanepolitikk, legger Sæthre til.

ERA er forkortelsen for EUs jernbanebyrå (European Union Agency for Railways).

For seint når toget har gått

EUs jernbanepakke IV påbyr full oppsplitting og anbudskonkurranse. Sånn sett har regjeringens jernbanereform vedtatt i 2015 imøtekommet EU allerede.

Likevel handler jernbanereformen og EUs jernbanepakke IV om to prinsipielt helt forskjellige ting. Forskjellen består i om man skal forpakte bort Stortingets demokratiske rett til å skifte spor i jernbanepolitikken hvis jernbanereformen blir en fiasko.

Jernbaneloven av 2015 er foreløpig ikke skrevet i stein. Stortinget kan fremdeles ombestemme seg hvis det om noen år viser seg at konkurranseutsetting av persontrafikken ikke var noen god idé. Men dersom jernbanepakka fra EU blir norsk lov og innlemmet i EØS-avtalen, har toget bokstavelig talt gått.

Da har nemlig Stortinget fratatt seg sjøl angreretten. Å si opp hele EØS-avtalen gjenstår da som eneste alternativ hvis vi skal gjenvinne nasjonal styring over jernbanepolitikken. Også tilhengere av jernbanereformen og EØS-avtalen har derfor all mulig grunn til å gå imot jernbanepakke IV.

Ap-vedtak må ikke bli sovepute

Arbeiderpartiets stortingsgruppe vedtok i juni unisont å si nei til den fjerde jernbanepakka fra EU.

– Vi er forsvarere av EØS, og de aller fleste direktivene slutter vi oss til. Men av og til må vi sette foten ned. Dette er en sånn sak, sa samferdselspolitisk talsmann Sverre Myrli i Ap til ABC Nyheter 12. juni 2018.

Vedtaket er gledelig og er hilst velkommen i fagbevegelsen og i Senterpartiet, SV og Rødt. Men det er fremdeles uklart om Ap vil gå med på at suverenitetsavståelsen til jernbanebyrået ERA skal behandles etter Grunnlovens § 26 som kun stiller krav om alminnelig flertall. Hvis Arbeiderpartiet og KrF ikke stiller seg bak dette kravet og Kristelig Folkeparti skulle ende opp med å støtte regjeringspartienes lovendringsforslag, kan jernbanepakke IV likevel bli vedtatt.

– Vi forventer at LO aktivt støtter opp om kampen mot jernbanepakke IV.

Krever grunnlovsendring

Norge avgir suverenitet til det overnasjonale jernbanebyrået ERA, uten at Norge får stemmerett der. Likevel vil regjeringa at Stortinget behandler spørsmålet som om det er «lite inngripende», det vil si at det rekker med alminnelig flertall.

Stortinget kan ikke vedta jernbanepakken med alminnelig flertall. Det vil være i strid med Grunnloven å bruke § 26.2 fordi dette er myndighetsoverføring på et viktig og sensitivt område – sikkerhet på jernbanenettet.

Regjeringen må tilbake til forhandlingsbordet med EU. Hvis ikke må regjeringen foreslå en grunnlovsendring.

Det ville være naturlig at også LO stiller seg i spissen for et slikt krav i og med kongressvedtaket om at jernbanepakke IV ikke må implementeres i Norge.

– Hvordan kan fagbevegelsen og LO-ledelsen best følge opp kongressens vedtak?

– Vi forventer at LO aktivt støtter opp om kampen mot jernbanepakke IV, svarer NLF-lederen.

Aksjonsdag mot togdiktat

Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund er naturlig nok drivkreftene i motstanden mot EUs togdiktat. Men de har mange med seg og bak seg. Motkampanjen begynner å få opp dampen.

NLF og NJF har tatt initiativ til en bred allianse for å stoppe innføringen av jernbanepakke IV. Jane B. Sæthre forteller at man jobber bredt med alle politiske partier og Nei til EU. Hun er svært glad for alle ungdomsorganisasjoner som har engasjert seg.

– Vi må sørge for at vi ikke etablerer rammevilkår som vil begrense de unges mulighet til å utvikle en best mulig jernbane for framtida, sier hun.

Rolf Ringdal vektlegger betydningen av en brei folkeopinion mot jernbanepakka slik at det vinnes et flertall på Stortinget mot en implementering.

Forbundslederne vil bli å høre på flere debattmøter i høst, blant annet på Kulturhuset i Oslo 13. september. Samferdselspolitikere fra en rekke partier er invitert, også Ketil Solvik Olsen.

Den første store aksjonsdagen finner sted foran Stortinget utpå ettermiddagen torsdag 11. oktober. Her blir det politiske appeller, musikk og andre innslag. Knut Nærum er konferansier.

reLATERT

Se alle arrangementer

– Nå må KrF og Frp lytte til egne velgere!

28. sep. 2020

Et klart flertall blant Frp og KrFs velgere er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.  Det viser en helt fersk meningsmåling utført av Sentio på vegne av Nei til EU.

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Forledende og forfeilet forsøk på forskuttering av EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Nye jernbaneforskrifter på høring har til formål å hasteinnføre vesentlige deler av EUs fjerde jernbanepakke før Stortinget får sagt sitt.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Hva skjer med Europeisk minstelønn?

22. sep. 2020

Dersom det kommer et direktiv om at alle enten skal være dekket av en tariffavtale eller ha minstelønn så er det i strid med vårt kollektive avtalesystemet.  Det betyr også at EU tilriver seg en myndighet nordisk fagbevegelse mener EU ikke har.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

Grunnlovsvurdering med tvilsom konklusjon

01. sep. 2020

Lovavdelingen støtter seg tungt på Samferdselsdepartementets framstilling av EUs fjerde jernbanepakke, og har levert en grunnlovsvurdering som ikke kan være siste ord i striden om hvor inngripende myndighetsoverføringen til EU er.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.