Full damp mot jernbanediktat!

Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund skuffer på køl i kampen mot EUs fjerde jernbanepakke. Flere fyrbøtere trengs før «pakka» kommer opp i Stortinget.

Stortinget får seg snart forelagt forslag til endringer i jernbaneloven og tilhørende forskrifter som skal tilfredsstille EU. Regjeringa ønsker nemlig å legge norsk persontransport og jernbanesikkerhet inn under EUs regelverk og myndighet gjennom EØS-avtalen.

Stoler ikke på forsikringene

Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen forsikrer om at sikkerhetsnivået skal opprettholdes eller styrkes, at Jernbanetilsynet har siste ord og at nasjonale krav kan beholdes.

– Stoler dere ikke på disse forsikringene?

Standpunkt retter spørsmålet til forbundslederne Jane B. Sæthre i Norsk Jernbaneforbund (NJF) og Rolf Ringdal i Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF).

– Nei, vi kan ikke stole på slike uttalelser, svarer de to forbundslederne.

– Det ville være uansvarlig å gi fra seg suvereniteten over vår egen jernbanesikkerhet, mener Ringdal.

– Forsikringene fra Solvik Olsen er ikke i tråd med det vi kan lese oss til om ERA sin rolle i europeisk jernbanepolitikk, legger Sæthre til.

ERA er forkortelsen for EUs jernbanebyrå (European Union Agency for Railways).

For seint når toget har gått

EUs jernbanepakke IV påbyr full oppsplitting og anbudskonkurranse. Sånn sett har regjeringens jernbanereform vedtatt i 2015 imøtekommet EU allerede.

Likevel handler jernbanereformen og EUs jernbanepakke IV om to prinsipielt helt forskjellige ting. Forskjellen består i om man skal forpakte bort Stortingets demokratiske rett til å skifte spor i jernbanepolitikken hvis jernbanereformen blir en fiasko.

Jernbaneloven av 2015 er foreløpig ikke skrevet i stein. Stortinget kan fremdeles ombestemme seg hvis det om noen år viser seg at konkurranseutsetting av persontrafikken ikke var noen god idé. Men dersom jernbanepakka fra EU blir norsk lov og innlemmet i EØS-avtalen, har toget bokstavelig talt gått.

Da har nemlig Stortinget fratatt seg sjøl angreretten. Å si opp hele EØS-avtalen gjenstår da som eneste alternativ hvis vi skal gjenvinne nasjonal styring over jernbanepolitikken. Også tilhengere av jernbanereformen og EØS-avtalen har derfor all mulig grunn til å gå imot jernbanepakke IV.

Ap-vedtak må ikke bli sovepute

Arbeiderpartiets stortingsgruppe vedtok i juni unisont å si nei til den fjerde jernbanepakka fra EU.

– Vi er forsvarere av EØS, og de aller fleste direktivene slutter vi oss til. Men av og til må vi sette foten ned. Dette er en sånn sak, sa samferdselspolitisk talsmann Sverre Myrli i Ap til ABC Nyheter 12. juni 2018.

Vedtaket er gledelig og er hilst velkommen i fagbevegelsen og i Senterpartiet, SV og Rødt. Men det er fremdeles uklart om Ap vil gå med på at suverenitetsavståelsen til jernbanebyrået ERA skal behandles etter Grunnlovens § 26 som kun stiller krav om alminnelig flertall. Hvis Arbeiderpartiet og KrF ikke stiller seg bak dette kravet og Kristelig Folkeparti skulle ende opp med å støtte regjeringspartienes lovendringsforslag, kan jernbanepakke IV likevel bli vedtatt.

– Vi forventer at LO aktivt støtter opp om kampen mot jernbanepakke IV.

Krever grunnlovsendring

Norge avgir suverenitet til det overnasjonale jernbanebyrået ERA, uten at Norge får stemmerett der. Likevel vil regjeringa at Stortinget behandler spørsmålet som om det er «lite inngripende», det vil si at det rekker med alminnelig flertall.

Stortinget kan ikke vedta jernbanepakken med alminnelig flertall. Det vil være i strid med Grunnloven å bruke § 26.2 fordi dette er myndighetsoverføring på et viktig og sensitivt område – sikkerhet på jernbanenettet.

Regjeringen må tilbake til forhandlingsbordet med EU. Hvis ikke må regjeringen foreslå en grunnlovsendring.

Det ville være naturlig at også LO stiller seg i spissen for et slikt krav i og med kongressvedtaket om at jernbanepakke IV ikke må implementeres i Norge.

– Hvordan kan fagbevegelsen og LO-ledelsen best følge opp kongressens vedtak?

– Vi forventer at LO aktivt støtter opp om kampen mot jernbanepakke IV, svarer NLF-lederen.

Aksjonsdag mot togdiktat

Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund er naturlig nok drivkreftene i motstanden mot EUs togdiktat. Men de har mange med seg og bak seg. Motkampanjen begynner å få opp dampen.

NLF og NJF har tatt initiativ til en bred allianse for å stoppe innføringen av jernbanepakke IV. Jane B. Sæthre forteller at man jobber bredt med alle politiske partier og Nei til EU. Hun er svært glad for alle ungdomsorganisasjoner som har engasjert seg.

– Vi må sørge for at vi ikke etablerer rammevilkår som vil begrense de unges mulighet til å utvikle en best mulig jernbane for framtida, sier hun.

Rolf Ringdal vektlegger betydningen av en brei folkeopinion mot jernbanepakka slik at det vinnes et flertall på Stortinget mot en implementering.

Forbundslederne vil bli å høre på flere debattmøter i høst, blant annet på Kulturhuset i Oslo 13. september. Samferdselspolitikere fra en rekke partier er invitert, også Ketil Solvik Olsen.

Den første store aksjonsdagen finner sted foran Stortinget utpå ettermiddagen torsdag 11. oktober. Her blir det politiske appeller, musikk og andre innslag. Knut Nærum er konferansier.

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.