
Hvorfor de stadige omkampene?
Ja-sida på Stortinget viser igjen sin stadige iver etter å komme inn i EU. Desto mer gledelig er det at et stort flertall i utenrikskomiteen innstiller på at forslaget ikke vedtas.

Støtten til EU-opplysning, som Nei til EU og Europabevegelsen deler, stod stille fra 2012 frem til revidert budsjett i vår. Da ble den økt fra 7 til 11 millioner kroner. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 er støtten derimot kuttet ned til 7 millioner igjen. Det betyr en reduksjon på 2 millioner for hver av Nei til EU og Europabevegelsen.
For å bidra til en opplyst EU- og EØS-debatt oppfordrer Nei til EU alle partier i budsjettforhandlingene om få summen tilbake til 11 millioner.
- EU-debatten seiler opp, samtidig som Norge blir bundet av mer og mer politikk fra EU gjennom EØS-avtalen. For en opplyst debatt om EØS-avtalen påvirkning på samfunnet og en god EU-debatt er vi helt avhengig av støtte til EU-opplysning. Den økte støtten til EU-opplysning ville bidratt til en økt satsning på politisk utredning og formidling i Nei til EU, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU.
Frogner kommer med en klar oppfordring:
-Ikke kutt i støtten til EU-opplysning!
Stortingsrepresentant fra Senterpartiet Bengt Fasteraune trekker frem hvordan økt støttet til Nei til EU er nødvendig for å få frem et grasrotperspektiv:
-Vi er dypt skuffet over at regjeringa går bort fra vedtatt budsjett allerede i inneværende år og kutter støtten til Nei til EU neste år. Når staten og pengesterke aktører dominerer på ja-siden, er det viktig at vi har grasrotbevegelser som Nei til EU som kan gi oss fakta om EU med et annet perspektiv. Det følger seg inn i rekken over et elendig utkast til statsbudsjett, sier Fasteraune.
For en opplyst EU- og EØS-debatt er vi helt avhengig av midler til formidling og politisk utredning. Nei til EU forventer derfor at partiene som deltar i budsjettforhandlingene får summen tilbake til 11 millioner for 2026.
Støtten til EU-opplysning som Nei til EU og Europabevegelsen deler likt, er på til sammen 7 millioner kroner i forslaget til UD-budsjett for 2026 (post 74).
Reelt sett har summen på 7 millioner stått stille siden 2012 (prosjektstøtte ble gjort om til driftsstøtte i 2021).
Den ble økt til 11 millioner i revidert budsjett 2025, dvs. hver av organisasjonene fikk 5,5 millioner i 2025.
Både Nei til EU og Europabevegelsen har planlagt for at økningen skulle bli videreført, ikke minst på bakgrunn av at EU- og EØS-debatten er mer levende enn på lenge, Organisasjonene står sentralt som kunnskapsbank for ja- og nei-siden.

Ja-sida på Stortinget viser igjen sin stadige iver etter å komme inn i EU. Desto mer gledelig er det at et stort flertall i utenrikskomiteen innstiller på at forslaget ikke vedtas.

Det grønne skiftet sporer av når EU-kommisjonen vil forby landene å opprette nasjonalparker.

2026 åpnet med noe så sjeldent som et lærestykke i småstaters evne til maktpolitikk.