.avif?quality=100)
Gratulerer, Island!
Lørdag 29. august stemte 52,8 prosent av islendingene nei til å føre landet nærmere EU. Med en oppslutning på over 82 prosent i folkeavstemminga, demonstrerte islendingene et sprell levende demokrati. Vel blåst!

Støtten til EU-opplysning, som Nei til EU og Europabevegelsen deler, stod stille fra 2012 frem til revidert budsjett i vår. Da ble den økt fra 7 til 11 millioner kroner. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 er støtten derimot kuttet ned til 7 millioner igjen. Det betyr en reduksjon på 2 millioner for hver av Nei til EU og Europabevegelsen.
For å bidra til en opplyst EU- og EØS-debatt oppfordrer Nei til EU alle partier i budsjettforhandlingene om få summen tilbake til 11 millioner.
- EU-debatten seiler opp, samtidig som Norge blir bundet av mer og mer politikk fra EU gjennom EØS-avtalen. For en opplyst debatt om EØS-avtalen påvirkning på samfunnet og en god EU-debatt er vi helt avhengig av støtte til EU-opplysning. Den økte støtten til EU-opplysning ville bidratt til en økt satsning på politisk utredning og formidling i Nei til EU, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU.
Frogner kommer med en klar oppfordring:
-Ikke kutt i støtten til EU-opplysning!
Stortingsrepresentant fra Senterpartiet Bengt Fasteraune trekker frem hvordan økt støttet til Nei til EU er nødvendig for å få frem et grasrotperspektiv:
-Vi er dypt skuffet over at regjeringa går bort fra vedtatt budsjett allerede i inneværende år og kutter støtten til Nei til EU neste år. Når staten og pengesterke aktører dominerer på ja-siden, er det viktig at vi har grasrotbevegelser som Nei til EU som kan gi oss fakta om EU med et annet perspektiv. Det følger seg inn i rekken over et elendig utkast til statsbudsjett, sier Fasteraune.
For en opplyst EU- og EØS-debatt er vi helt avhengig av midler til formidling og politisk utredning. Nei til EU forventer derfor at partiene som deltar i budsjettforhandlingene får summen tilbake til 11 millioner for 2026.
Støtten til EU-opplysning som Nei til EU og Europabevegelsen deler likt, er på til sammen 7 millioner kroner i forslaget til UD-budsjett for 2026 (post 74).
Reelt sett har summen på 7 millioner stått stille siden 2012 (prosjektstøtte ble gjort om til driftsstøtte i 2021).
Den ble økt til 11 millioner i revidert budsjett 2025, dvs. hver av organisasjonene fikk 5,5 millioner i 2025.
Både Nei til EU og Europabevegelsen har planlagt for at økningen skulle bli videreført, ikke minst på bakgrunn av at EU- og EØS-debatten er mer levende enn på lenge, Organisasjonene står sentralt som kunnskapsbank for ja- og nei-siden.
Stort bilde i toppen: Einar Frogner, leder i Nei til EU.
© Eivind Formoe
.avif?quality=100)
Lørdag 29. august stemte 52,8 prosent av islendingene nei til å føre landet nærmere EU. Med en oppslutning på over 82 prosent i folkeavstemminga, demonstrerte islendingene et sprell levende demokrati. Vel blåst!

Innføring av EUs fornybardirektiv krevde ikke regelendringer for omstridt tidsfrist for konsesjonsbehandling, sa regjeringen. Nå vil den likevel fastsette krav om to års frist for både kraft- og nettutbygging.

Vi har ikke grunnlag for å si at Norge håver inn på kraft.