Stortingsflertallet (H, V, KrF og Frp) begår et overtramp mot demokratiske spilleregler når det har vedtatt å melde jernbanen inn i EU, med knappest mulig flertall. Suverenitetsavståelsen er i strid med EØS-avtalens prinsipper, og må derfor gjøres om av en ny regjering til høsten. 

Når lysene nå blinker for EØS-avtalen, skyldes det ikke signalfeil. Det skyldes en bevisst undergraving fra EU-tilhengere som kamuflerer seg som EØS-tilhengere. 

Det finnes ingen presserende grunner til å innføre EUs fjerde jernbanepakke med tanke på fortsatt grensekryssende trafikk, felles styringssystemer (ERMTS) eller etterlevelse av internasjonalt regelverk. Alt dette er dagens praksis og ivaretas dessuten av internasjonale konvensjoner for jernbanesamarbeid (COTIF) hvor både Norge og EU deltar. Det er nettopp dette regelverket Storbritannia nå forholder seg til som «utenforland». 

Sjølstyre, sikkerhet og arbeidsvilkår må ha forrang foran obligatorisk konkurranse. Ved innføring av EUs fjerde jernbanepakke settes disse verdiene i fare, kun fordi regjeringen ønsker å blidgjøre EU.  

Jernbanepakka handler om demokratiske spilleregler og folkets påvirkningsmuligheter gjennom valg. Statsminister Erna Solberg og samferdselsminister Knut Arild Hareide vil med hjelp fra Brussel hindre at et nytt stortingsflertall kan velge en annen og mer fremtidsrettet jernbanepolitikk. De vil gjøre EU til den nye og uavsettelige sjefen for norsk jernbane. 

Måten de gjør dette på, ved å forvandle den dobbeltsporede EØS-avtalen til et enkeltspor regjert av EU, kan vanskelig kalles annet enn et åpenbart brudd med det som siden 1994 er kalt «et nasjonalt kompromiss» i EU-spørsmålet. Grunnlaget for Stortingets vedtak er følgelig i strid med EØS-avtalens kjøreregler og undergraver avtalens legitimitet.  

En ny regjering må ikke overføre myndighet til EU der vi ikke er medlem. Forslag til nye anbudspakker og pålegg fra EUs jernbanebyrå må avvises.