I september la Klima- og miljødepartementet fram stortingsmeldingen Norsk handlingsplan for naturmangfold. Planen skal følge opp Montrealavtalen for vern av naturmangfold (Naturavtalen) som Norge var med på å vedta i 2022.

Handlingsplanen har som mål å begrense nedbygging av natur, men har ingen verktøy for å følge det opp. Handlingsplanen kunne foreslått virkemidler i arealplanleggingen, med krav om «arealnøytrale» kommuner og forbud mot nedbygging av verdifull natur som for eksempel myr, gammelskog og våtmark – men inneholder ingen konkrete tiltak for å bevare natur.

Fornybardirektivet har en juridisk bestemmelse som sier at utbygging av fornybar kraft skal vurderes som en prioritert samfunnsinteresse. Det legger sterke føringer for arealforvaltningen og vurderinger om hvilke arealhensyn som skal gis mest vekt. I Handlingsplanen slås det fast at det gis unntak for «prioriterte utbyggingsformål» i forbindelse med vern av natur, og at vernet ikke skal «redusere muligheten for utbygging av samfunnsnyttig fornybar kraftproduksjon og kraftledninger.

Prioriteringene over viser at en utbygging av fornybar kraft vil skje på bekostning av naturen. Det er paradoksalt dersom EUs feilslåtte energipolitikk fører til at vi må ofre våre siste store natur- og villmarksområder – for å redde miljøet!

En selvstendig energipolitikk og en helhetlig tilnærming til både klima- og naturkrisen er på sin plass. Det finnes mange måter å få til en reell grønn omstilling – det klarer vi best om vi står utenfor EUs energiunion. For Norge vil en tettere tilknytning til EUs energiunion gjennom å innføre hele eller deler av EUs fjerde energimarkedspakke være en garanti for ustabil og dyr energi, ødelagt natur og en industri i fritt fall.