Grunnloven bygger på at det er norske organer som skal ha myndighet i Norge. Hver gang myndighet overføres ut av landet blir suvereniteten avspist bit for bit.

ESA kan fra Brussel kreve innsyn i norske bedrifter og kommuner, og ilegge dagbøter på opptil fem prosent av daglig omsetning. I tillegg får EFTA-domstolen full domsmyndighet i saker som gjelder ESAs bøter eller tvangsmulkt. Norske foretak kan ikke ta saken til domstolene i Norge. Dette kan bli både dyrt og krevende for mange, ikke minst mindre bedrifter og kommuner.

I 2014 mente Justisdepartementets lovavdeling at suverenitetsavståelsen ikke var «lite inngripende», og saken skulle derfor behandles etter Grunnloven § 115, som krever tre fjerdedels flertall. Nå har lovavdelingen snudd – og åpner for vanlig flertall.

Å gi fra seg sensitive opplysninger og å bli ilagt bøter er like inngripende i dag. Hva har egentlig endret seg? Når kravet senkes fra kvalifisert flertall til vanlig flertall, blir det langt enklere for regjeringen å få saken vedtatt i Stortinget.

Grunnloven er ment å beskytte norsk selvstyre. I stedet tar regjeringen snarvei for å gi fra seg mer makt – litt etter litt. Det er ikke bare innholdet som er problematisk. Det er måten det gjøres på.

Maktoverføringen til Brussel kan stanses ved å bruke vetoretten i EØS-avtalen. I det minste må saken behandles som den suverenitetsavståelsen den er, etter Grunnloven § 115 om med krav om tre fjerdedels flertall.»

Innlegget er publisert i Sagat 15. mai 2026.