Ole Herman Sveian og Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet fremmet den 25. mars et representantforslag i Stortinget om å melde Norge ut av ACER. Representantene ville at Stortinget skulle be regjeringen om å «starte arbeidet med å melde Norge ut av EUs energibyrå ACER med sikte på å fremme forslag om utmelding for Stortinget senest høsten 2026.»

Forslaget har nå blitt behandlet i Stortingets energi- og miljøkomité. Der har representantene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre sørget for at et flertall i komiteen innstiller på å avvise forslaget. Stortinget skal votere over saken i morgen, tirsdag den 9. juni.

Hva er problemet med ACER?
Bakgrunnen for forslaget ligger til dels i de grunnleggende problemene ved Norges medlemskap i ACER. Representantene fremhever at «den nasjonale og den folkevalgte kontrollen over norsk kraftpolitikk ble svekket» av innmeldingen i ACER. Norges tilknytning til energibyrået innebærer at vi gir fra oss myndighet i flere viktige spørsmål knyttet til norsk energipolitikk. ACER utformer retningslinjer for såkalte «grensekryssende energispørsmål», og skal også fatte bindende vedtak i tvistesaker mellom medlemslandene.

Men også utviklingen etter at Norge meldte seg inn i ACER blir trukket fram i forslaget. Dette gjelder både de tre rettsaktene som ble innført fra EUs fjerde energipakke i fjor og EUs nettpakke. Her vil EU innføre en avgift på de såkalte flaskehalsinntektene, som er overskuddet kraftprodusentene henter inn gjennom prisforskjellene mellom to geografiske områder. Representantene fremhever at regjeringen ikke har garantert mot at den kommer til å innføre avgiftene, og at ACER «er et instrument som gradvis vil snevre inn nasjonal kontroll over kraftressursene».

Komitéflertallets begrunnelser
Flertallet i komitéen deler ikke forslagsstillernes oppfatning om at Norge mister kontrollen over kraftressursene gjennom medlemskapet i ACER, og tar i innstillingen utgangspunkt i et svarbrev fra energiminister Terje Aasland (Ap). Flertallet skriver: «[D]et er norske myndigheter som gir konsesjoner til kraftproduksjon, strømnett og utenlandskabler. Energibyrået ACER har ikke myndighet til å gripe inn i våre vurderinger av om et kraftverk eller en utenlandskabel skal gis konsesjon.» Det tar dermed tilsynelatende ikke høyde for følgene ACERs utformede retningslinjer kan ha for konsesjonspolitikken, så vel som byråets vedtak i tvistesaker.

Flertallets viktigste argumenter for ACER ligger imidlertid i oppfatningen om at det strømlinjeformer energisamarbeidet i Europa, og betydningen av at Norge har en plass ved bordet her. «[Det er] nødvendig med løpende og god samhandling mellom landene,» står det i innstillingen. «Deltagelse i ACER gir oss informasjonstilgang og innflytelse. Norge har lang erfaring og stor kompetanse på området, og norske innspill blir i stor grad hensyntatt i ACER-arbeidet.» Samarbeidsaspektet blir dermed løftet frem uten at de potensielle problemene ved ACERs overnasjonale myndighet blir problematisert.

Mot votering i Stortinget
I tillegg til det opprinnelige forslaget, som også fikk tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, fremkommer et mindretallsforslag fra Fremskrittspartiet i innstillingen som ikke går like langt:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av å trekke Norge ut av EUs tredje energimarkedspakke, herunder hvilke rettslige, økonomiske og energipolitiske konsekvenser dette vil ha, samt vurdere handlingsrommet for å redusere eller avvikle Norges tilknytning til ACER gjennom EØS-avtalen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Når saken skal opp i stortingssalen på tirsdag, ligger det an til at komitéflertallet får sin vilje.